Skrur tida tilbake

For over hundre år siden kjempet europeiske arbeidere for kortere arbeidsuke. Nå må de gjøre det igjen.

(Kilde:Yohan Shanmugaratnam, klassekampen.no, publisert: 23.09.2004)

I 1890 marsjerte europeiske arbeidere i 1. mai-tog for å få innført 48 timers arbeidsuke. Over hundre år senere fikk de den - riktignok bare formelt - gjennom EUs såkalte arbeidstidsdirektiv.

Nå har kommisjonen kommet med sitt forslag til revidering av direktivet, der det blant annet åpnes for lengre arbeidsuke.

- Dette forslaget tar for seg mangler i det nåværende systemet, uttalte EU-kommisær Stavros Dimas etter at Kommisjonen i går presenterte sitt forslag.

- Det er en balansert pakke med tiltak som beskytter helsen og sikkerheten til arbeidere samtidig som det introduserer større fleksibilitet og opprettholder konkurransedyktighet, heter det i en uttalelse på EU-kommisjonens hjemmeside.

Den omtalen vil neppe europeisk fagbevegelse skrive under på.

«Pervers»
Fagbevegelsen har tvert imot karakterisert offensiven fra kommisjonens side for «opportunistisk» og «pervers».

- Kommisjonen vurderer å øke mulighetene for selskaper til å unndra seg reguleringer på maksimal arbeidstid, uttalte John Monks, generalsekretær i EUs fagforening Etuc, til nyhetsbyrået EUobserver.

Arbeidstidsdirektivet fra 1993 begrenser maksimum arbeidstid til 48 timer i uken, inkludert overtid. I tillegg slår direktivet fast at det skal innføres en daglig hviletid på 11 timer, en ukentlig sammenhengende hviletid på 35 timer og tre ukers betalt ferie i året.

Men ifølge forslaget til revideringen av EUs arbeidstidsdirektiv - som ble presentert i går - skal det være lov med arbeidsuker på opp til 65 timer, så lenge den gjennomsnittlige arbeidsuken i løpet av ett år ikke overstiger 48 timer

Den kontroversielle «unntaksklausulen» i direktivet, som åpner for overskriding av 48-timersuken dersom den ansatte samtykker, skal utvides til å gjelde alle medlemslandene.

I tillegg skal definisjonen av «arbeidstid» forringes blant annet i helsesektoren, der hvilende vakter, (tiden en ansatt ikke jobber, men må være tilgjengelig), i dag er definert som arbeidstid. Kommisjonen vil endre denne definisjonen og dermed frata helsepersonell kompensasjon for hvilevakter og tiden de skal være tilgjengelige.

Regler for når arbeidstakeren har krav på avspasering har også blitt endret. Avspasering eller annen kompensasjon skal skje innen tre dager, ikke umiddelbart etter perioder med overtidsarbeid.

Omstridt klausul
Fagforeningene, med euro-LO, Etuc, i spissen, er mest bekymret over planen om at den omstridte «unntaksklausulen» ikke bare opprettholdes men også utvides til alle land. Denne klausulen gir arbeidsgivere rett til å overskride 48-timersgrensen dersom den ansatte samtykker.

Klausulen ble innført som en del av vilkårene som daværende statsminister Margaret Thatcher la fram for at Storbritannia skulle godta Maastrichttraktaten. Ifølge EUs tall rammes 16 prosent av arbeidstakere i Storbritannia av at arbeidsgiverne bruker denne klausulen.

I det reviderte forslaget kommer det fram at fagforeningene skal kontaktes og informeres når en arbeidsgiver ønsker å ta i bruk klausulen. Fagforeningene ønsker en total opphevelse av klausulen.

Omdefinerer «arbeidstid»
Presset fra arbeidsgivere og visse medlemsland for å få utvidet 48-timersgrensen ble tydelig etter at EU-domstolen bestemte at definisjonen av «arbeidstid» skulle utvides.

I 2000 og 2003 slo EU-domstolen fast at ansatte som har hvilende vakter og som har satt av visse hviletider i sammenheng med jobben, skulle få godkjent dette som arbeidstid.

Kommisjonens forslag er å gå tilbake fra denne bestemmelsen og dermed frata helsepersonell og brannmannskap rett til kompensasjon for hvilende vakter.

- Dersom du ikke er aktivt i arbeid, arbeider du ikke - selv om du befinner deg på arbeidsplassen, kommenterte en av talsmennene til EU-kommisæren Stavros Dimas til EUobserver.

Motstridende reaksjoner
- Vi har oppfordret kommisjonen sterkt til å gjøre dette. Dette er en viktig sak, ikke bare for oss men for mange medlemsland, uttalte en talskvinne fra det nederlandske sosialdepartementet til EUobserver i sommer, da arbeidstidsdirektivet ble diskutert.

- Vi kommer til å forsøke å komme fram til en politisk enighet i oktober.

Men mye tyder på at det kan bli vanskelig å oppnå noen reell politisk enighet om saken. Reaksjonene kommer fra begge sider av forhandlingsbordet, der fagforeningene anklager kommisjonen for å bekjempe sosiale rettigheter blant arbeidstakere, mens arbeidsgiverne ikke aksepterer de små konsesjonene fagforeningene har fått.

- Det synes nå som om [partene] har totalt motsatte syn på hvorfor og hvordan arbeidstidsdirektivet burde bli endret, kommenterte generalsekretæren i Etuc.

- Vi er også veldig bekymret over presset fra noen medlemsland om å utvanne de generelle prinsippene av lovgivningen, la han til, ifølge Etuc.

Kravet om at arbeidsgiverne skal informere fagforeningene når klausulen skal brukes, vekket sinne blant arbeidsgivere, som oppfatter forslaget som korporatistisk.

- Disse forslagene er totalt uakseptable. Kommisjonen forsøker å tvinge inn en fransk-germansk form for arbeidsrelasjoner gjennom bakdøren, anklaget John Cridland fra den britiske arbeidsgiverorganisasjonen CBI til Financial Times.

Heismontørenes Fagforening, Brugt.14, 0186 Oslo, tlf.: 22-174550, faks: 22-174553,
e-post: heis@heis.no, www.heis.no