Norsk lønn i Norge

(Kilde: Tidens Krav, publisert: 18.10.2004)

Fra 1. desember må utenlandske bedrifter som har oppdrag for Statoil og Norsk Hydro i Norge betale sine ansatte norsk tarifflønn og overholde norske arbeidsvilkår. Det er klart etter et historisk vedtak i Tariffnemnda denne uken om såkalt allmenngjøring av tariffavtaler.

Vedtaket er en stor seier for LO og den øvrige fagbevegelse som lenge har kjempet imot at utenlandske bedrifter kan drive sosial dumping i Norge gjennom systematisk undergraving av norske lønns- og arbeidsvilkår. Det er selvsagt også en seier for utenlandske arbeidere som sikres mot å jobbe i Norge for luselønn.

Tariffnemndas vedtak er prinsipielt viktig, selv om det i denne omgang bare omfatter ansatte i rundt 200 utenlandske firmaer som arbeider for Statoil og Hydro på sju landbaserte petroleumsanlegg: Mongstad, Tjeldbergodden, Kårstø, Kollsnes, Statoils Snøhvit-anlegg på Melkøya og Hydros Ormen Lange- og Sture-anlegg. Vedtaket ble fattet etter lang tids tautrekking og utsettelser i Tariffnemnda, ti måneder etter at LO begjærte allmenngjøring av de berørte tariffavtalene.

Bare representanten til Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) i Tariffnemnda stemte imot. Her har NHO et forklaringsproblem: En sentral begrunnelse for å kreve at utenlandske firmaer skal overholde norske lønns- og arbeidsvilkår er å motvirke at norske konkurrenter som et bundet av tariffavtaler skal bli utkonkurrert. Med andre ord: Å hindre konkurransevridning. Rent umiddelbart skulle en jo tro at det også er i NHOs og medlemsbedriftenes interesser.

I NHO er da også meningene delte om allmenngjøring av tariffavtaler. I byggebransjen er det uenighet mellom de store entreprenørselskapene og de små håndverksbedriftene. Og nylig gikk direktør Petter Furulund i Servicebedriftenes Landsforening (SBL) ut og talte NHO-ledelsen midt i mot. Det skjedde etter at flere bedrifter i renholdsbransjen begynte å føle presset fra polske konkurrenter som kunne tilby norske oppdragsgivere vesentlig lavere priser med grunnlag i polsk lønnsnivå. Dermed ble norske renholdsbedrifter stilt overfor et umulig valg - enten bryte de norske tariffavtalene de er bundet av eller gå konkurs. Noen valgte en tredje løsning, nemlig å melde seg ut av sin norske bransjeforening for å kunne stå fritt til å kutte lønningene. En allmenngjøring av tariffavtalen for alle renholdere som arbeider i Norge ville løst det problemet. Den finnes liknende forhold i andre bransjer, for eksempel i transport- og hotell- og restaurantnæringen.

Spørsmålet er hva som nå skal skje i andre bransjer som er i en utsatt posisjon i forhold til sosial dumping og konkurransevridning. Gjennombruddet i Tariffnemnda for allmenngjøring av tariffavtalene ved de sju petroleumsanleggene bør være begynnelsen på slutten for dumping av norske lønns- og arbeidsvilkår.

Heismontørenes Fagforening, Brugt.14, 0186 Oslo, tlf.: 22-174550, faks: 22-174553,
e-post: heis@heis.no, www.heis.no