Overenskomst for Heisfaget
1998 - 2000

Det er lokal forhandlingsrett en gang i året.

A.
Arbeidstaker som omfattes av overenskomsten, lønnes minimum i henhold til
«Stedlig avtale» og andre lokale avtaler.

Merknad 1
Med stedlig avtale menes avtale inngått pr. 15.11.74 og med senere endringer pr.
17.11.82, 15.5.86 og 15.5.91.

Bilag nr. 11:
Den stedlige avtales lønnssatser skal gjelde som grunnlag for akkordfordelingen.

Merknad 2:
Personlige tillegg etter ansiennitet som fagarbeidere betales etter følgende skala,
som ikke kan fravikes.

	kr 2,43	kr 4,89	kr 6,09	kr 7,32
0 år	5 år	10 år	15 år	20 år

De ovennevnte satser reguleres i forhold til lønnsutviklingen i faget, ved fremtidige
tariffrevisjoner.

Merknad 3:
Andre former for personlige tillegg kan ikke avtales.

Merknad 4:
Avtjent førstegangstjeneste i Forsvaret skal godskrives som lønnsansiennitet ved
ansettelse i første stilling etter avsluttet tjeneste.

B.
Bedriftene sørger for at egne ansatte som utfører smøring av heiser får hensiktsmessig
opplæring under hensyn til HMS og framtidige arbeidsoppgaver.

C.
Unntakelse fra normallønnssatsene kan finne sted for arbeidere hvis arbeidsevne
er nedsatt. For disse fastsettes lønnen etter nærmere avtale mellom bedriftens
leder, vedkommende arbeider og tillitsvalgte. Oppstår tvist om sådan lønnsreduksjon
er berettiget, rapporteres tvisten til organisasjonene.

D.
Arbeiderne er forpliktet til ved sertifikat og attester å legitimere sin fagalder.

E.
Midlertidig arbeidskraft som benyttes på prøveanlegg og ungdom som ansettes
midlertidig for arbeidserfaring betales med:

under 18 år – 50 % av fagarbeiderlønn etter 1 år
mellom 18 og 20 år – 60 % av fagarbeiderlønn etter 1 år

Dog skal ikke disse satsene være lavere enn 75 % av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.
Det forutsettes at slike ansettelser ikke er i strid med Arbeidsmiljøloven § 58.

§ 4
Lærlingebestemmelser og lønnsskala

A
Opplæring skal foregå i overensstemmelse med lov om fagopplæring i arbeidslivet.

B.
Bedriften skal gi lærlingen adgang til virkelig å lære de forskjellige arbeider som
læreplan for heismontørfaget omfatter, og således ikke for lenge ad gangen holde
dem i et bestemt spesialarbeid.

C.
Opplæringsbok skal benyttes og vedlegges anmeldelsen til fagprøve.
Lærlingen skal føre opplæringsbok og sørge for at den attesteres i henhold til gjeldende regler.
Arbeidsgiveren plikter å planlegge og føre den nødvendige kontroll med opplæringen.
Bedriften leverer ut nødvendige forskrifter og standarder til bruk ved avleggelse av fagprøven.

D.
1. Bedriften skal påse at lærlingen læres opp i henhold til opplæringsplan under
ansvarlig montørs veiledning og kontroll. Lærlinger i siste halvår bør være med
på anlegg hvor de kan utføre enklere selvstendige arbeidsoppgaver som prøvearbeid.
Dette skal skje under forhold som muliggjør kontinuerlig tilsyn fra
montør. Prøvearbeidet skal spesifiseres i opplæringsboka.

2. Viser det seg at lærlingen mangler kunnskap og ferdighet så han ikke består
prøven, og dette bevislig skyldes forsømmelighet fra bedriftens side, kan bedriften pådra seg erstatningsansvar.

3. Læretiden er 4 1 /2 år med de fradrag som til enhver tid er forfastsatt heismontørfaget jf. opplæringsplanen.

4. Bedriften holder nødvendig skolemateriell.

E.
Antall lærlinger eller hjelpearbeidere som har dokumentert godkjent teoretisk
utdannelse, og som skal avlegge fagprøve, skal ikke overstige 60 % av antall montører ansatt i bedriften.

F.
1. Lærlinger som må reise bort fra sitt hjemsted og ikke kan ha nattkvarter i sitt
hjem for å delta i den teoriundervisning som er lagt inn i lærekontraktene, får
dekket reiseutgifter til økonomisk fornuftigste befordringsmåte. Reiseutgiftene
må dokumenteres.
I forbindelse med lærlingers overnatting for å delta i teoriundervisning etter
Reform ’94 er partene enige om at lærlingene ikke skal ha utgifter.
Partene nedsetter et utvalg som lager en samarbeidsavtale med et overnattingssted.
Ved overnatting for deltakelse i teoriundervisning (VKII) kommer ikke overenskomstens § 9
om utenbystillegg til anvendelse.

2. Den tid som går med til avleggelse av fagprøve betales i henhold til § 4 G.1.

G.
Lærlinglønn Reform ’94
Beregningsgrunnlaget fastsettes til kr 181,82

1. Lærlinger i VKII i bedrift.

1. halvår 30 %
2. halvår 40 %
3. halvår 45 %
4. halvår 55 %
5. halvår 80 %

§ 5
Fagprøve

A.
Fagprøve skal avlegges i løpet av de siste 4 måneder av læretiden og begynne så
tidlig at prøven i alminnelighet må kunne beregnes tilendebragt senest 1 måned etter
læretidens utløp. Hvis det medgår over 1 måned, har lærlingen såfremt han består
prøven og forsinkelsen ikke skyldes ham krav på å få etterbetalt differansen mellom
utbetalt lønn og satsen for service og reparasjonsarbeid for tiden utover 1 måned.

Merknad:
Under helt spesielle forhold der det bevislig er umulig for bedriften å skaffe tilveie
tilfredsstillende prøveanlegg i de siste 4 måneder av læretiden, kan tillitsvalgte og
bedriften etter avtale, anbefale dispensasjon overfor prøvenemnda for avleggelse
av prøvearbeid i løpet av de siste 6 måneder av læretiden. Bedriften må dokumentere
at det for prøvekandidaten ikke er mulig å avlegge fagprøve innen 2 måneder
etter læretidens utløp.

B.
Fagprøven avlegges i henhold til gjeldende opplæringsplan.
Er prøven tilfredsstillende bestått, utsteder den institusjon som administrerer fagprøvene et fagarbeiderbevis (sertifikat) for montøren i fall lærekontraktens bestemmelser
er oppfylt.
Prøven må være avsluttet senest 3 måneder etter læretidens utløp. Hvis det
medgår over 3 måneder, har lærlingen, såfremt han består prøven og forsinkelsen
ikke skyldes ham, krav på å få etterbetalt differansen mellom utbetalt lønn og
satsen for service og reparasjonsarbeid for tiden utover 1 måned.

C.
Lærlingbestemmelser
Partene er enige om 4 1 /2 års læretid med GK og VKI i skole før lærekontrakt
tegnes. Partene er videre enige om at teoriundervisningen i henhold til læreplan for VKII skal avsluttes med en kvalitetssikret eksamen. Lengden på denne undervisning
skal tilsammen være 655 timer og skal gjennomføres i regi av en undervisningsinstans
som partene har drøftet seg frem til, fortrinnsvis Heisbransjens Utdanningssenter (HBU).

§ 6
Akkord

A.
Det er utarbeidet akkordtariff for de alminnelige forekommende heistyper. Denne
tariff har samme varighet som overenskomsten.

B.
Multiplikatoren reguleres hvert år pr. 15.5. påfølgende grunnlag:
Gjennomsnittlig lønnsutvikling i NHOs lønnsstatistikk for heisfaget kol. 6 for foregående år.
Akkordmultiplikator gjeldende fom. 15. mai 1998: 2,77.
Heving av multiplikator har ingen direkte innvirkning av regulering av faste timelønnssatser.

Merknad 1:
Partene presiserer betydningen av at bruken av ekstratid i akkordforhold må være
reell.

Merknad 2:
Ved fremtidige reguleringer av akkordmultiplikatoren i tariffperioden i forbindelse
med generelle tillegg eller indekstillegg, foretas beregningen ved at det aktuelle
tillegg tillegges det beregningsgrunnlag som ble anvendt ved tariffperiodens
begynnelse. (Jf. Landsoverenskomsten for elektrofagene.)

C.
Vedrørende den tekniske utvikling og akkorder:
Akkordtariffens priser og bestemmelser er bygget på de arbeidsmetoder og
arbeidsforhold som gjaldt ved akkordprisens fastsettelse, med de endringer som er
skjedd ved senere tariffrevisjoner. Under henvisning til den utvikling som pågår og
det forhold at bedriftene i større utstrekning tar i bruk ulikt materiell og utstyr, er
partene enige om at det opptas forhandlinger på den enkelte bedrift om spesielle
krav om nødvendige tilpasninger. De stedlige parter kan ta opp til behandling nye
former for akkordsetting f.eks. akkorder fastsatt på grunnlag av tids og arbeidsstudier,
frie avtaleakkorder m.v.
Bedriften og dens tillitsvalgte kan avtale prøvetid og lengden av denne. Prøvetiden
skal dog ikke overstige ett år.
Når det foreligger resultater for de bedriftsvise ordninger, skal de forelegges
hovedorganisasjonene til godkjennelse.

Protokolltilførsel:
I tarifforhandlingene 1974 drøftet partene bestemmelsene i pkt. C. Det var enighet
om ikke å foreta endringer, men partene vil presisere at bestemmelsene må bli
respektert ved forhandlinger på det stedlige plan.
Tiltak som er omtalt i bestemmelsene, kan bare iverksettes når det foreligger avtale
etter forhandlinger som er godkjent av begge parter. Oppnås ikke enighet, blir
framgangsmåten som nevnt i Hovedavtalens § 2. (Jf. Bilag 7.)

D.
Lærlinger i akkordarbeid
For lærlinger under Reform ’94 som deltar i akkord, tilbakeføres kr 13,– pr. lærlingtime
av akkordoppgjøret til bedriften.

§ 7
Arbeidstid

Den ordinære arbeidstid skal ikke overstige 37,5 timer pr. uke.
Den daglige arbeidstid skal legges mellom kl. 0700 og kl. 1700 i ukens 5 første virkedager.

§ 8
Overtidsbestemmelser

A.
Overtidsarbeid kan anvendes i den utstrekning som Arbeidsmiljøloven hjemler.
Overtidsarbeid bør innskrenkes til det minst mulige, og i særdeleshet ikke overdrives
av eller overfor den enkelte arbeider.

B.
Arbeiderne skal også innenfor rammen av den loven fastsatte begrensning av
adgangen til overtidsarbeid enkeltvis være berettiget til fritakelse for overtidsarbeid
ved særlige anledninger som møter, samt også av andre private grunner.

C.
Overtidsarbeid betales med følgende tilleggsprosent:

1. Arbeid i de fem første virkedager i uken betales med 50 % tillegg inntil kl. 2100
etter endt ordinær arbeidstid.

2. For overtidsarbeid mellom kl. 2100 og ordinær arbeidstids begynnelse betales
100 % tillegg.

3. Arbeid på lørdager og dager før helligdager etter den ordinære arbeidstid og
arbeid på søn og helligdager inntil siste helligdag kl. 2200 betales med 100 %.

4. For overtidsarbeid utenom de i punktene 13 nevnte tilfelle, betales 50 % overtidstillegg
jf. pkt. H og Arbeidsmiljølovens § 49, nr. 3.

D.
Som overtidsarbeid regnes alt arbeid utenfor den ordinære arbeidstid med fradrag
av den til spise og hvile medgåtte tid. Ved pålagt overtidsarbeid av mer enn
2 timers varighet, etter at den alminnelige arbeidstid er avviklet, skal arbeidstakeren
først gis en pause på minst 1/2 time, som skal regnes med i arbeidstiden.

E.
Når en arbeider blir tilsagt til overtidsarbeid samme dag og overtiden varer minst
2 timer, betales kr 56,00 i matpenger hvis mat ikke skaffes av oppdragsgiver eller
arbeidsgiver.

Ved pålagt overtidsarbeid som vil vare utover 5 timer forutsettes at bedriften sørger
for ytterligere forpleining, eventuelt at det avtales et beløp til dekning av matutgifter.

F.
Arbeiderne har rett til å få all overtid kompensert i fritid tilsvarende det antall timer
som er arbeidet. Den opparbeidede timelønn for disse timer tilbakeholdes av
arbeidsgiveren og utbetales når overtiden likvideres i fritid.
Overtidstimer må eventuelt avspaseres innen 1/2 år etter at overtidsarbeidet er
utført.
Tid for avspasering skal avtales mellom partene.
Avspasering skal avtales med minst 1 ukes varsel.

G.
Blir en arbeider tilkalt eller budsendt etter kl 1700 og før kl 0600 om morgenen,
betales for virkedager kr 84,00.
For dager før søn og helligdager etter kl 2100 til siste helligdags aften kl 2200,
betales kr 137,00.
Disse tillegg kommer i tillegg til ordinær lønns og overtidsbetaling.

H.
Overtidsgrunnlaget utgjør gjennomsnittlig timefortjeneste for bedriftens fagarbeidere,
eksklusive overtids og skifttillegg, i det sist kjente kvartal på det tidspunkt
reguleringen foretas. Den enkelte bedrift beregner og regulerer overtidsgrunnlaget
to ganger årlig, pr 15.5. og 15.11.

Hjelpearbeidere og lærlinger får sine overtidstillegg beregnet i forhold til sin timelønnssats,
jf. § 3 A og § 4 D, 4.

I.
Lærlinger over 18 år betales ved overtidsarbeid som hjelpearbeider.

§ 9
Arbeid utenfor verkstedet

I Varsel om reiseoppdrag

Bedriften gir så snart som mulig etter at et oppdrag foreligger den/de arbeidsdeltakere
som er tiltenkt oppdraget forvarsel.
Orientering gis før avreise for den/de arbeidstakere som skal utføre montasjen.
Orienteringen skal – såvidt mulig – gis av ansvarlig saksbehandler for vedkommende
anlegg. I alle tilfelle skal arbeidstakerne få opplysninger om hvem dette er.
Orienteringen skal også omfatte verne og miljøtjenesten på anlegget.
Ved arbeidsoppdrag som varer over 10 virkedager, er partene enige om at bedriften
må sørge for på et så tidlig tidspunkt som mulig å informere/orientere tillitsvalgte
om kost og losjiforholdene på arbeidsstedet.

II Betaling for reisetid og reiseutgifter
A.
Den tid som etter forholdene i hvert enkelt tilfelle trenges til å forberede reisen,
betales med timelønn etter overenskomstens § 3. På samme måte betales for 4
timer etter hjemkomsten når fraværet har vart mer enn 8 døgn. Har fraværet vart
ut over 4 uker betales for en dag (7 1/2 timer).
Ved hjemreise i anleggstiden i forbindelse med ferie, høytider eller helg gjelder
ikke bestemmelsen i pkt. A når arbeiderne skal tilbake til anleggsstedet.

B.
Reisetiden fra hjemsted og til/fra anlegget betales med servicelønn.

C.
For tidsrommet lørdag kl 1300 til søndag kl 2200 og på andre helligdager
mellom kl 0700 og kl 2200, betales 50 % tillegg til timelønnen for den reisetid
som framkommer i henhold til ovenstående. Det samme gjelder for reiser på fridager.
For reisetid ved de store høytider jul, påske og pinse regnet fra kl 1300 jul,
påske og pinseaften til siste helligdag kl 2200, skal det betales 100 % tillegg til
timelønnen.
Reiser på disse dager skal såvidt mulig unngås.

D.
Hjemreise i anleggsperioden:

Bedriften betaler hjemreise hver 14. dag fram og tilbake mellom midlertidig
bostedsadresse og hjemmeadresse.

E.
Som arbeider utenfor bedriften regnes ikke tilfelle hvor ut og hjemreise foregår
samme dag.

F.
Bedriften plikter å tegne reiseforsikring.

G.
Bedriften dekker faktisk medgåtte reiseutgifter mellom tilvist bolig og arbeidssted.

III Betaling for arbeidstiden

Sendes arbeideren så langt bort at han ikke kan ha nattkvarter i sitt hjem, betales
han for den tid han har arbeidet, samt for eventuell ventetid pga. manglende materiell
eller utstyr i ordinær arbeidstid et tillegg av 15 % til timelønnen.

IV Kost og losjigodtgjørelse på arbeidsstedet.

Hvor overnatting er påkrevd, bestiller og betaler bedriften tilfredsstillende kost og
losji, eller dekker kost og losji i henhold til de til enhver tid gjeldende statens satser
for nattillegg og kostgodtgjørelse innenlands. Bedriften og montøren skal avtale
hvilken av de ovennevnte ordninger som kan anvendes. Innkvartering skal skje
i enmannsrom, og der det er mulig skal det være dusj/bad og toalett på rommet.
Hvis det ikke er mulig å oppnå tilfredsstillende losji i nærheten av oppdragsstedet
kan det gis anledning til å reise etter avtale.

V Sendes arbeiderne utenfor Norge treffes særskilt avtale.

VI For eventuell bruk av egen bil eller annet eget skyssmiddel følges statens
satser.

§ 10
Smussig arbeid og arbeid som kan
innebære særlig fare for liv og helse

A.
For smussig arbeid betales etter følgende bestemmelser:

Gruppe I

Sementfabrikker, gassverk, jernverk, smelteverk, støperier, garverier og hudlager,
pølsemakeri, slaktehus, kjølelager, sildoljefabrikker og sammenliknbare bedrifter
som er eller har vært i bruk.
For heiser som ligger innenfor ovennevnte område, men ikke berøres av bedriftens
egenart, gis ikke smusstillegg i henhold til gruppe I.

Gruppe II

Arbeid med gamle heiser:

a) Uttaking av snekkeskruer
b) Uttaking av heismaskiner
c) Demontering ved ombygginger
d) Uttaking av gamle skivekolli
e) Demontering av gamle anlegg

§ 11
Ferie

1. Ferie gis i samsvar med Ferieloven.

2. Ved fratreden skal opptjent feriegodtgjørelse utbetales kontant siste vanlige lønningsdag.
Det skal framgå av lønnsoppgjøret hvordan feriegodtgjørelsen er regnet
ut. Oppgjør av feriegodtgjørelsen kan utsettes til siste arbeidsdag dersom arbeidstakeren
har varierende lønn.
De arbeidere som er i bedriftens tjeneste når de skal ha ferie, får sin opptjente
feriegodtgjørelse utbetalt ved den lønnsutbetaling som faller nærmest 1 måned før
ferien begynner.

3. Arbeidere med minst 3 måneders forutgående tjenestetid i bedriften opptjener rett
til feriegodtgjørelse i opptil 3 måneder ved sykefravær, pliktig tjeneste i det militære,
i Sivilforsvaret og i Heimevernet, etter bestemmelsene i Ferielovens § 6,
punktene a, b og c.
I medhold av Ferielovens § 10 har hovedorganisasjonene avtalt at feriegodtgjørelse
for slikt fravær skal utregnes på grunnlag av de samme fortjenestesatser som
er utregnet i den enkelte bedrift til bruk for betaling av lønn for 1. og 17. mai.

§ 12
Godtgjørelse for helligdager og 1. og 17. mai.

./ I henhold til avtale mellom NHO og LO – se bilag nr.: 1.

§ 13
Sluttvederlag

./ Sluttvederlag til arbeidere som blir sagt opp etter fylte 50 år – se bilag nr.: 2.

§ 14
Miljøvernutvalg

./ I henhold til avtale mellom NHO og LO – se bilag nr.: 3.

§ 15
Korte velferdspermisjoner

./ I henhold til avtale mellom NHO og LO – se bilag nr.: 4.

§ 16
Lønnssystemer

./ I henhold til avtale mellom NHO og LO – se bilag nr.: 5.

§ 17
Opplysnings og utviklingsfondet

./ I henhold til avtale mellom NHO og LO – se bilag nr.: 6.

§ 18
Varighet

./ Denne overenskomst gjelder til 15. mai 2000 og videre 1 – ett – år ad gangen hvis
den ikke av en av partene skriftlig sies opp med 2 – to – måneders varsel.

Reguleringsbestemmelser for 2. avtaleår

Før utløpet av 1. avtaleår skal det opptas forhandlinger mellom LO og NHO eller det
organ LO bemyndiger om eventuelle lønnsreguleringer for 2. avtaleår. Partene er
enige om at forhandlingene skal føres på grunnlag av den økonomiske situasjonen på
forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtaleår, samt pris og lønnsutviklingen i
1. avtaleår.

Endringene i tariffavtalene for 2. avtaleår tas stilling til i LOs representantskap eller det
organ LO bemyndiger og NHOs hovedstyre.

Hvis partene ikke blir enige, kan den organisasjonen som har fremsatt krav innen 14
dager etter forhandlingenes avslutning si opp de enkelte tariffavtaler med 14 dagers
varsel (dog ikke til utløp før 1. april 1999).

Gjennomføring

Endringene gjøres gjeldende med virkning fra 15. mai 1998 med mindre annet fremgår.
Lønnsforhøyelsene gjøres ikke gjeldende for arbeidstakere som er sluttet i bedriften
før vedtakelsen. Det foretas ikke omregning og etterbetaling av overtidstillegg, skrifttillegg
m.v. for arbeide utført før vedtakelsen.

§ 19
Protokolltilførsel til overenskomsten

1. Nyttårsaften

Hvor nyttårsaften ikke inngår som ledd i avtale om arbeidstidsordningen (37 1/2
timer uke), kan nyttårsaften være fridag.

2. Kollektiv ulykkesforsikring

Bedriftene tegner en kollektiv ulykkesforsikring eller tilsvarende like god forsikring,
gjeldende 24 timer i døgnet, for sine arbeidstakere som er 10 G såvel ved invaliditet
som ved død. Bedriften betaler premien. Bedriften velger selv sitt forsikringsselskap.
Ovennevnte forsikringsordning kommer ikke i tillegg til eventuelle stedlige ordninger.
Dog skal stedlige ordninger ikke forringes.

3. Vernearbeid

a) For vernearbeid vises til Arbeidsmiljølovens bestemmelser.

b) Heisleverandørenes Landsforening (HLF) og Norsk Elektriker og Kraftstasjonsforbund
(NEKF) er enige om å slutte seg til felleserklæringen mellom partene
i de øvrige byggfag om vernearbeid hvor det bl.a. heter:
«Arbeidsgiveren eller hans representant på arbeidsplassen og arbeiderne
plikter å samarbeide om vernetiltak for å forebygge ulykker og helseskader og
for å skape trivsel på arbeidsplassen.
Partene er enige om nødvendigheten av å medvirke til at vernetjenesten fungerer
etter sin hensikt, f.eks. ved å støtte skolering og informasjon av vernerepresentantene
og samarbeide med organisasjonen Vern og Velferd.»

c) Partene har, i forbindelse med tariffrevisjonen i 1976, drøftet forholdene vedrørende
spise, hvile, vaske og skifterom samt sanitærforholdene på arbeidsplassene.
Bedriftene er klar over betydningen av disse arbeidsmiljøforhold. I forbindelse
med inngåelse av kontrakter i framtiden vil man søke å ivareta disse
forhold på en best mulig måte.

d) For førstehjelpsutstyr vises til retningslinjer i rundskriv nr. 176 fra Direktoratet for
Arbeidstilsynet.
Partene er innforstått med at dette ikke gjelder ved service og reparasjonsarbeid.
Disse bestemmelser kommer heller ikke til anvendelse hvis det på stedet
finnes førstehjelpsutstyr.
Bedriften skaffer nødvendig førstehjelpsutstyr til alle som har serviceoppdrag i
henhold til praksis i faget.

4. Lønnssystem

NHO og NEKF garanterer at reelle forhandlinger om nytt lønnssystem for heisbransjen
blir gjennomført og at eventuelt forslag fremmes ved tarifforhandlingene i
1992.

Merknad:

Overenskomsten 199092 er prolongert for tariffperioden 199294.

5. Avlønning

På bakgrunn av krav som er framkommet vedrørende spesifikasjon av avlønning,
er partene enige om at spørsmålet om i hvilken utstrekning akkumulerte bruttolønn,
samtlige skattetrekk, kjøregodtgjørelse og totalt opptjent feriegodtgjørelse kan spesifiseres
på lønnsslippen, best kan drøftes mellom de stedlige parter ut fra den
enkelte bedrifts lønnssystem og registreringsmulighet.

6. Etterutdanning

På bakgrunn av den teknologiske utvikling i heisfaget er partene enige om å tilby
alle fagmontører frivillig etterutdanning/kurs som er relevante for faget og praktisk
rettet.
Omfanget av denne etterutdanning/kurs legges opp og vurderes etter den enkelte
bedrifts behov, men bør utgjøre minimum 1 arbeidsuke pr. år.
Jr. bilag nr.: 9.

7. Omredigering av overenskomsten

Det nedsettes et utvalg av partene HLF/NEKF med følgende mandat:
Det skal foretas en kritisk gjennomgang av overenskomsten for heisfagets bestemmelser
både med hensyn til språk og inndeling.
Et eventuelt forslag til endring fremmes av utvalget og vedtas av partene i perioden.

8. Spise og hvilerom på arbeidsplasser uten innkvarterte arbeidstakere

I Inntil 6 personer:

Rigges med 1 brakkeenhet (standardenhet på ca. 7,4 x 2,5 m).
Enheten skal inneholde:
Adskilt spiserom med tekjøkken, kjøleskap, oppvaskkum, min. 1 m ² spiseplass
pr. person. Dessuten skal enheten inneholde wc med vask og dusj, 2 tappesteder,
låsbart skap til gangtøy samt åpen plass til lomp, tilsammen minimum ca. 50
cm pr. person.
Ved mannskapsstyrker under 6 personer kan mindre enheter benyttes. Ved slike
enheter sløyfes dusjen når standarden for øvrig opprettholdes.

II Inntil 12 personer:

Rigges med 2 enheter som beskrevet i I.

III Inntil 16 personer:

Rigges med 4 enheter, 1 enhet til skiftebrakke med låsbart skap til gangtøy og
åpen lompeplass med tilsammen min. ca. 50 cm pr. person, slik som beskrevet i
I, 1 enhet til vaskebrakke som skal inneholde 2 wc, 2 dusjer og 8 tappesteder,
2 enheter til spiserom med tekjøkken, inneholdende kjøleskap og oppvaskkum.

IV Inntil 40 personer:

Det rigges med 7 enheter, 2 enheter til skiftebrakker slik som beskrevet i III,
2 enheter til vaskebrakker, slik som beskrevet i III, 3 enheter til spiserom med
tekjøkken, inneholdende kjøleskap og oppvakskum.

Næringslivets Hovedorganisasjon		Landsorganisasjonen i Norge
Heisleverandørenes Landsforening		Norsk Elektriker- og Kraftstasjonsforbund

Bilag 1
Godtgjøring for helligdager og 1. og 17. mai

A
ordningen

Til erstatning for arbeidsfortjeneste utbetales uke, dag, time, eller akkordlønnede
arbeidere som ikke er i ordinært arbeid på de nedenfor nevnte dager, en godtgjøring
etter disse regler:

I
Godtgjøringen

1. Godtgjøringen betales for nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, 2. påskedag, Kristi
himmelfartsdag, 2. pinsedag samt 1. og 2. juledag når disse faller på en ukedag
som etter fast arbeidsordning ellers ville vært vanlig virkedag.

2. Under henvisning til § 3 i Lov om 1. og 17. mai av 26. april 1947 er organisasjonene
enige om at satsene for 1. og 17. mai skal samordnes med satsene for de bevegelige
helligdager.
Godtgjøring for bevegelige helligdager og betalingen for 1. og 17. mai skal innenfor
den enkelte bedrift for voksne arbeidere fastsettes etter en gruppevis beregningsmåte
såfremt partene ikke blir enige om å fastsette den tilsvarende i bedriftens
gjennomsnittlige timefortjeneste for samtlige arbeidere. Disse bestemmelser er
ikke til hinder for at partene på bedriften kan bli enige om en annen betalingsordning.

Merknad:
Grunnlaget for bedriftens gjennomsnittlige timefortjeneste omfatter faste tillegg
som fagarbeidertillegg, bastillegg og utenbystillegg.

3. For de bevegelige helligdager i julen og nyttårshelgen benyttes foregående 3.
kvartal som beregningsperiode. For de øvrige helligdager samt for 1. og 17. mai
benyttes 4. kvartal. Disse bestemmelser er ikke til hinder for at partene på bedriftsplanet
kan bli enige om en annen beregningsperiode.
Hvis det innen overenskomstområdet gis generelle tillegg i tidsrommet etter beregningsperioden,
skal disse tillegges ved utbetalingen av godtgjøringen.

4. Godtgjøringen utbetales for det antall timer som ville vært ordinær arbeidstid på
vedkommende dag.
Godtgjøringen reduseres forholdsvis hvis det etter gjeldende arbeidsordning ved
bedriften drives med innskrenket arbeidstid på vedkommende ukedag.
I godtgjøringen gjøres fradrag for dagpenger e.l. som arbeideren i tilfelle får utbetalt
for vedkommende dag av arbeidsgiveren eller av trygdeinstitusjon som helt eller
delvis finansieres ved pliktmessig bidrag fra arbeidsgiveren.

5. For unge arbeidere og lærlinger, kvinnelige og mannlige, fastsettes betalingen tilsvarende
den gjennomsnittlige timefortjeneste i bedriften for disse arbeidere under
ett, med mindre partene blir enige om en annen beregningsmåte.

6. For arbeidere ved bedrifter som praktiserer fastlønnssystemer, betales en godtgjøring
beregnet etter den enkelte timefortjeneste i den uke, høytids eller helligdagen
faller.

7. For ukelønnede arbeidere skal det være adgang til å avtale at de istedenfor godtgjøring
etter ovenstående regler, skal beholde sin ukelønn uavkortet også i uker
med bevegelige helligdager eller 1. og 17. mai.

Merknader:
a) I tillegg til den betaling vedkommende arbeider skal ha etter overenskomsten,
utbetales skiftarbeidere for hvert fulle arbeidet skift på helligdager som faller på
en ordinær ukedag, kr. 30,00.

Det regnes inntil 3 skift pr. helligdag. Som regel regnes tiden fra kl. 2200 før vedkommende
helligdag til kl. 2200 på helligdagen, eventuelt siste helligdag. Ovennevnte
bestemmelser gjelder i den utstrekning følgende dager faller på en
ordinær ukedag:

Nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, 2. påskedag, Kristi himmelfartsdag,
2. pinsedag samt 1. og 2. juledag.

Feriegodtgjøring beregnes av ovennevnte kr 30,00, derimot ikke skift eller overtidsprosenter.

b) Skiftarbeidere som mister skift foran helligdager på grunn av arbeidstidsbestemmelsene
i Lov om arbeidervern og arbeidsmiljø, skal ha godtgjøring for
disse skift som for en helligdag. Hvis det tapes en del av skiftet på disse dager,
skal godtgjøringen være forholdsvis etter den tid de taper.

II
Opptjeningsregler

Rett til godtgjøring har arbeider som har hatt sammenhengende ansettelse ved samme
bedrift i minst 30 dager forut for helligdager eller er ansatt senere når arbeidet er av
minst 30 dagers varighet.

Når det gjelder denne opptjening, regnes de 3 helligdager i påsken som en enhet og de
to helligdager i julen sammen med nyttårsdag som en enhet. For 1. og 17. mai gjelder
reglene i § 3 om Lov om 1. og 17. mai av 26. april 1947.

III
Tapsregler

1. Retten til godtgjøring tapes, hvis arbeideren er fraværende både virkedagen før og
virkedagen etter helligdagen. Retten til godtgjørelse tapes ikke hvis det er avtalt fri
dagen før og dagen etter helligdagen med arbeidsgivers samtykke.

2. Retten tapes også hvis arbeidere forsømmer sitt arbeid enten virkedagen før eller
virkedagen etter helligdagen, med mindre fraværet skyldes tjenestefrihet med
arbeidsgiverens samtykke, ferie, legitimert sykdom, varetakelse av offentlig
ombudsplikt eller annen uforskyldt fraværsgrunn.

3. Retten til godtgjøring tapes ikke for helligdager og 1. og 17. mai som faller innenfor
tidsrom hvor arbeideren har ferie eller er permittert på grunn av driftsstans, men
reglene ovenfor følges dog for såvidt angår fravær siste virkedag før og første virkedag
etter slik ferie eller permisjonstid.

4. Dersom en arbeidstaker med minst 5 års sammenhengende ansettelse i bedriften
blir oppsagt uten at det skyldes eget forhold, og oppsigelsesfristen utløper siste virkedag
i april eller desember måned, skal arbeidsgiveren betale ham godtgjørelse
for henholdsvis 1. mai og 1. januar.

IV
Utbetaling

Godtgjøringen betales senest 2. lønningsdag etter helligdagen. For de helligdager som
regnes som en enhet, betales den 2. lønningsdag etter henholdsvis 2. påskedag og
nyttårsdag. Opphører tjenesteforholdet før dette tidspunkt, utbetales godtgjøringen
sammen med sluttoppgjøret.

V
Godtgjøringen regnes som en del av arbeidsfortjenesten og tas med ved beregningen
av feriegodtgjøringen. Den regnes ikke ved beregning av tillegg for overtidsarbeid.

Bilag 2
Avtale om sluttvederlag

Avtale om sluttvederlag LO NHO

1.0 GENERELT

1.1 Opprettelse

Sluttvederlagsavtalen ble opprinnelig inngått mellom Landsorganisasjonen i Norge
(LO) og Norsk Arbeidsgiverforening (N.A.F) jf. Rikslønnsnemndas kjennelse av 14. juni
1966, med senere endringer, sist i forbindelse med mellomoppgjøret 1995.

Avtalen trådte i kraft 1. oktober 1966 og inngår som en del av hver enkelt tariffavtale
mellom forbund tilsluttet Landsorganisasjonen i Norge (LO) og Næringslivets Hovedorganisasjon
(NHO).

Avtalen kan av hver av partene sies opp med 2 måneders varsel til utløp 1. april i forbindelse
med tariffrevisjonen for vårfagene. Hvis den ikke sies opp, gjelder den videre
til utløpet av neste tariffperiode for vårfagene.

1.2 Formål og personkrets

Hensikten med denne avtale er å yte økonomisk kompensasjon til arbeidstakere som
etter fylte 50 år blir sagt opp uten at oppsigelsen skyldes eget forhold, eller når arbeidsforholdet
opphører som følge av uførhet eller kronisk sykdom.

2.0 KOLLEKTIVE VILKÅR

Tilslutningen skjer automatisk om bedriften har inngått tariffavtale som omfatter Sluttvederlagsordningen
til LO/NHO. Bedriften har plikt til å melde seg til ordningen.

2.1 Omfang

Følgende bedrifter er med i ordningen:

a) Medlemsbedrifter i NHO som har tariffavtale med et LOforbund.

b) Partene kan samtykke i at også andre bedrifter tilsluttes ordningen.
Bedrifter som er omfattet av AFPordningen må også være med i Sluttvederlagsordningen.
Når en bedrift er tariffbundet til å være med i Sluttvederlagsordningen, så omfatter
premieplikten samtlige arbeidstakere.

3.0 INDIVIDUELLE VILKÅR

3.1 Lengden på medlemskapet

Arbeidstakeren må ha stått tilsluttet ordningen i de siste 3 måneder før oppsigelsen ble
gitt. Opphører arbeidsforholdet som følge av uførhet eller kronisk sykdom, må tilslutning
til ordningen ha skjedd før sluttdato – jf. pkt. 3.6

3.2 Om oppsigelse m.m.

Sluttvederlag ytes til arbeidstakere som blir sagt opp fra sitt arbeid – helt eller delvis –
på grunn av innskrenkning, nedbemanning, avvikling eller konkurs. Sluttvederlag ytes
også til arbeidstakere som innvilges uførepensjon eller som må slutte i sitt arbeid pga.
kronisk sykdom.

Med unntak av når arbeidsforholdet avsluttes som følge av uførhet/kronisk sykdom
skal det alltid foreligge en oppsigelse som oppfyller arbeidsmiljølovens krav til oppsigelse.
Arbeidstakere som fristilles – uten noen bestemt fratredelsesdato – tilstås ikke sluttvederlag.

3.3 Førtidspensjon (bedriftsbaserte) og AFP

Førtidspensjon, avtalt mellom bedriften og den ansatte, må være et ledd i en reell
bemanningsreduksjon for at sluttvederlag skal kunne innvilges.
Arbeidstakere som tar ut Avtalefestet pensjon (AFP) har ikke rett til sluttvederlag, men
får et AFPtillegg finansiert av Sluttvederlagsordningen. Den som i løpet av de tre siste
år – umiddelbart før sluttdato – har mottatt sluttvederlag, får ikke AFPtillegg.

3.4 Dødsfall og sluttvederlag

Sluttvederlag er ingen dødsrisikoforsikring. Det ytes derfor aldri sluttvederlag om det
ikke før dødsfallet forelå en oppsigelse fra arbeidsgiver eller at arbeidstakeren var innvilget
uføretrygd, var sykmeldt som følge av kronisk sykdom, slik at det kan konstateres
rett til sluttvederlag på sluttdato jf. kap. 3.7, men vedkommende dør før sluttvederlaget
er utbetalt.

Det er videre et krav at sluttvederlagssøknaden må være fremmet før dødsfallet.

3.5 Nye eiere – om høvelig arbeid og bibehold av opptjente rettigheter

Om en arbeidstaker som mister arbeidet – jf. pkt. 3.2 – tilbys høvelig arbeid hos nye
eiere, tilstås det ikke sluttvederlag.

Blir det driftsstans i forbindelse med et eierskiftet mv., skal arbeidstaker likevel innvilges
sluttvederlag om det går mer enn 3 måneder før vedkommende har fått ny ansettelse/
reansettelse.

Ved vurderingen av spørsmålet om arbeidstakeren skal ansees å ha fått høvelig
arbeid, skal det legges vekt på at hensikten med Sluttvederlagsordningen er å yte
vederlag til arbeids takere som mister sin arbeidsplass. Arbeidstakere som i realiteten
fortsetter sitt gamle arbeid, vil vanligvis ikke ha krav på sluttvederlag.
Det samme gjelder om arbeidstakeren selv overtar hele arbeidet eller deler av bedriften,
slik at vedkommende i realiteten fortsetter i sitt tidligere arbeid – for «egen regning».
Ved eierskifte/oppretting av nytt driftsselskap hvor det ikke opprettes tariffavtale som
omfatter Sluttvederlagsordningen gjelder følgende:
Ansatte som fyller vilkårene for rett til sluttvederlag på tidspunktet for eierskiftet, opprettholder
rettighetene ut inneværende tariffperiode.

3.6 Fastsetting av sluttdato

Sluttdatoen er normalt oppsigelsestidens utløp. Når uførhet/kronisk sykdom nødvendiggjør
opphør av arbeidsforholdet, skal sluttdatoen regnes å være 6 måneder etter
siste arbeidsdag.

3.7 Krav til alder og ansiennitet

For å kunne innvilges sluttvederlag må arbeidstakeren ved sluttdato ha fylt 50 år, men
ikke ha rett til alderspensjon og dessuten:

a) ha vært ansatt minst 10 år i sammenheng i bedriften, eller

b) ha sammenlagt 20 år i bedriften, herav de siste 3 år i sammenheng, eller

c) ha minst 15 års sammenhengende medlemskap i sluttvederlagsordningen umiddelbart
før sluttdato, eller

d) ha arbeidet i et fag som hører inn under overenskomsten for anleggsfagene, fellesoverenskomsten
for byggfag og elektromontører i til sammen 20 år – hvorav de
siste 5 årene i sammenheng.

Arbeidstaker må på søknadstidspunktet være ansatt i en bedrift som er omfattet av
Sluttvederlagsavtalen.
Ansienniteten som kreves etter dette punkt skal godtgjøres ved attestasjon fra arbeidsgiver(
e) og/eller trygdekontor – om nødvendig supplert med opplysninger fra forbund/
fagforening.

Om ikke uførhet/kronisk sykdom er årsak til at vedkommende måtte slutte, er det et
tilleggsvilkår at vedkommende har stått tilmeldt arbeidsformidlingen i 3 måneder uten
å ha blitt tilvist høvelig arbeid.

Om ansiennitet er opptjent i flere bedrifter innen et konsern, må de aktuelle bedrifter ha
vært/være tilsluttet Sluttvederlagsordningen når opptjeningen fant sted for å telle med.
Om en arbeidstaker ikke arbeider i bedriften som følge av at vedkommende er permittert
eller er under attføring, beholder vedkommende – i forhold til de ovennevnte ansiennitetsregler
– tilknytningen til bedriften i inntil ett år, regnet fra siste ordinære
arbeidsdag.

3.8 Vilkår for rett til nytt sluttvederlag

Etter at sluttvederlag er innvilget, må det gå minst 10 år før nytt sluttvederlag kan innvilges.
Det er sluttdatoene og ikke tidspunktet for utbetalingen som er avgjørende for
om dette vilkåret kan ansees oppfylt.

4.0 STØRRELSEN PÅ SLUTTVEDERLAGET

4.1 Sluttvederlagssatsene

Med virkning fra 1. mars 1998 gjelder følgende for 1/1 stilling (normalt 37,5 timer
i uken) :

50 år: kr 14 400,– 51 år: kr 14 400,– 52 år: kr 15 600,– 53 år: kr 15 600,– 54 år: kr 18 600,– 55 år: kr 18 600,– 56 år: kr 21 500,– 57 år: kr 21 500,–

58 år: kr 24 000,– 59 år: kr 27 000,– 60 år: kr 28 800,– 61 år: kr 31 200,– 62 år: kr 57 000,– 63 år: kr 45 600,– 64 år: kr 34 200,– 65 år: kr 22 800,– 66 år: kr 11 400,–

Bilag 3
Arbeidsmiljøutvalg

Helse miljø og sikkerhet i heisbransjen

Det er partenes formål å ligge langt fremme for å skape et godt arbeidsmiljø.
Vårt mål er at arbeid i bransjen ikke skal føre til ulykker skader eller tap av menneskeliv.
Dette vil danne grunnlag for gode resultater på de fleste områder.

Helse miljø og sikkerhetsarbeid vil omfatte:

Liv og helse anlegg og produksjon indre og ytre miljø opplæring og informasjon.
Helse miljø og sikkerhet er et linjeansvar fra leder og til den enkelte ansatte.
Alle ansatte har ansvar for å forebygge skade på seg selv, andre og utstyr.
Dette arbeid tilrettelegges av de til enhver tid gjeldende lov og forskrifter for nasjonal
arbeidsmiljølovgivning, supplert med de tillegg partene selv er enige om.
(Viser til VERNETJENESTEN utgitt av Arbeidstilsynet. Bestillingsnr.: 383.)

Bilag 4
Korte velferdspermisjoner

I tilslutning til Riksmeglingsmannens forslag av 1972 vedrørende likestilling mellom
arbeidere og funksjonærer når det gjelder korte velferdspermisjoner, skal det på alle
bedrifter inngås avtale om slike permisjoner.

Ordningen skal minst omfatte følgende tilfelle av velferdspermisjon:

1. Permisjon ved dødsfall og for deltakelse i begravelse når det gjelder den nærmeste
familie. Med nærmeste familie siktes det til personer som står i nært slektskapsforhold
til arbeidstakeren, så som ektefelle/samboer, barn, søsken, foreldre, svigerforeldre,
besteforeldre eller barnebarn, permisjon ved begravelse av ansatte, slik at
de ansatte på vedkommendes avdeling kan være representert.

2. Permisjon for undersøkelse, behandling og kontroll av tannlegespesialist og lege,
samt behandling av fysioterapeut og kiropraktor etter anvisning av lege. Det dreier
seg her om tilfelle hvor det ikke er mulig å få time utenfor arbeidstiden. I enkelte tilfelle
vil arbeidstakeren også måtte reise langt. Slike tilfelle faller utenfor bestemmelsene,
som bare gjelder for korte velferdspermisjoner. Forøvrig vil arbeidstakeren
i de sistnevnte tilfelle som oftest være sykmeldt.

3. Permisjon for resten av arbeidsdagen i de tilfeller arbeidstakeren på grunn av
sykdom må forlate arbeidsstedet.

4. Permisjon på grunn av akutte sykdomstilfelle i hjemmet. Det siktes til akutte sykdomstilfelle
i hjemmet, forutsatt at annen hjelp, f.eks. husmorvikar ikke kan skaffes,
og arbeidstakerens tilstedeværelse i hjemmet er ubetinget nødvendig.
Også her gjelder bestemmelsene om korte permisjoner for at arbeidstakeren skal
få ordnet seg på annen måte.

5. Permisjon for ektefelle/samboer når det er nødvendig i forbindelse med fødsel i
hjemmet eller ved innleggelse på sykehus.

6. Permisjon ved flytting til ny fast bopel.

7. Permisjon i forbindelse med blodgivning dersom det er vanskelig å få dette gjennomført
utenfor arbeidstiden.
Partene på den enkelte bedrift treffer nærmere avtale om retningslinjer for ordningens
praktisering.

Merknad:
– Med samboer menes person som har hatt samme bopel som den ansatte i minst 2
år, og har vært registrert i Folkeregisteret på samme bopel som den ansatte i
samme tidsrom.
– Med korte velferdspermisjoner etter ovenstående regler menes permisjoner for
nødvendig tid, inntil 1 dags varighet, betalt med ordinær lønn.

Bilag 5
Lønnssystemer

I den senere tid er det innen enkelte bransjer registrert en økende interesse for fastlønnssystemer
som ofte kombineres med produktivitetstillegg i form av bonus, produksjonspremier
e.l. Bakgrunnen kan bl.a. ha vært at de praktiserte lønnssystemer ikke
har virket hensiktsmessig, at man har ønsket større ensartethet i lønnssystemene
innenfor bedriften eller ønsket om en tilnærming mellom de lønnssystemer som praktiseres
for arbeidere og funksjonærer, f.eks. ved utlønning pr. måned (4uker).

Hovedorganisasjonene understreker betydningen av å finne fram til de mest hensiktsmessige
lønnssystemer, og vil bistå med råd og veiledning hvis partene på den enkelte
bedrift med godkjennelse av tariffpartene, tar opp til drøftelse gjennomføring av nye
lønnssystemer. Man er i denne forbindelse klar over at valg av lønnssystem, enten det
gjelder fastlønn eller akkord, må vurderes på grunnlag av en rekke faktorer. Det gjelder
bransjens og bedriftens teknologi, arbeidets art, kravet til produktivitet og andre forhold
som partene i det enkelte tilfelle ønsker å tillegge vekt.
Hvis drøftelser som nevnt i
disse bestemmelser fører til forslag om nytt lønnssystem, må dette godkjennes av
tariffpartene før det settes i verk.

Bilag 6
Opplysnings og utviklingsfondet

Bilag 8
Avtalefestet pensjon (AFP)

A. Den økonomiske situasjon tillater ikke en alminnelig nedsettelse av pensjonsalderen.
Partene mener imidlertid det er nødvendig med et verdig alternativ til de
ordninger som i dag praktiseres. Partene er derfor blitt enige om å etablere en
avtalefestet pensjon med rett for yrkesaktive omfattet av ordningen til å fratre ved
fylte 62 år.

B. Vilkår for å få pensjon

For å kunne få avtalefestet pensjon (AFP) må arbeidstakeren på uttakstidspunktet
være ansatt og reell arbeidstaker i en bedrift som har vært omfattet av ordningen
i minimum ett år, og dessuten;

1. ha fylt 62

2. ha vært ansatt i bedriften de siste tre årene eller å ha vært tilsluttet ordningen de
siste fem årene

3. ikke motta noen pensjon eller tilsvarende ytelser fra nåværende arbeidsgiver
uten motsvarende arbeidsplikt

4. ha en pensjonsgivende inntekt som på årsbasis overstiger grunnbeløpet (G) i
folketrygden og dessuten ha hatt en tilsvarende pensjonsgivende inntekt i året
før fratredelsen

5. ha hatt minst 10 år med poengopptjening i folketrygden fra det året han eller hun
fylte 50 år til og med året før fratredelsen

6. i de 10 beste årene i perioden fra og med 1967 til og med året før fratredelsen ha
hatt en gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt på minst to ganger folketrygdens
grunnbeløp.

NB: Arbeidstakere som er forpliktet til å fratre før fylte 67 år kan ikke være tilsluttet
ordningen.

C. Pensjonsnivåer:

1. Arbeidstaker som benytter seg av ordningen får som hovedregel en pensjon
som svarer til den alderspensjon arbeidstakeren ville ha fått fra folketrygden ved
fylte 67 år hvis vedkommende ikke hadde tatt ut AFP. Pensjonen består av en
grunnpensjon som er lik for alle og en tilleggspensjon som er avhengig av tidligere
pensjonsgivende inntekt.

2. Pensjonen som nevnt i pkt. 1 kan likevel ikke utgøre mer enn 70 % av hva
arbeidstakeren hadde i arbeidsinntekt.

3. I tillegg til pensjonen som nevnt i pkt. 1 gis det som hovedregel et skattefritt AFPtillegg
på kr 950 kroner pr. måned.

4. Pensjonister som forsørger ektefelle som har fylt 60 år kan ytes ektefelletillegg
som utgjør 50 % av grunnpensjonen. Slikt tillegg ytes ikke dersom ektefellen
tjener mer enn grunnbeløpet i folketrygden eller har alderstrygd eller uføretrygd
fra folketrygden.

Delpensjon

Dersom arbeidsgiveren og arbeidstakeren er enige om det, er det anledning til å ta
ut gradert pensjon. Ordningen er begrenset til arbeidstakere i full stilling.

1. Det kan tas ut pensjon for en eller to dager pr. uke – dvs. 20 eller 40 % reduksjon
i forhold til full stilling.

2. Summen av pensjon og arbeidsinntekt kan ikke overstige det vedkommende
hadde i pensjonsgivende inntekt i tiden fra vedkommende fylte 56 til og med 60 år.

D. Ordningen finansieres på følgende måte:

1. Utgiftene fordeles mellom staten og arbeidsgiverne forsåvidt gjelder pensjonen
som utbetales etter at pensjonistene har fylt 64 år. Utgiftene ved pensjonsuttak
før fylte 64 år, dekkes fullt ut av premie betalt av arbeidsgiverne

2. Arbeidsgivernes andel finansieres ved:

a) Antall ansatte som skal være gjenstand for premieberegninger fastsettes ut
fra opplysninger bedriften har gitt til trygdekontorenes arbeidstaker/arbeidsgiverregister
med følgende gruppeinndeling:

Gruppe 1: 4 – 19 timer pr. uke
Gruppe 2: 20 – 29 timer pr. uke
Gruppe 3: 30 timer og over pr. uke

Bilag 9
Intensjonsavtale

1. Avtalens omfang

Denne avtale skal omfatte medlemmer av NAF/HLF og NEKF/LO som arbeider
innenfor heisbransjen i Norge.

2. Mål

Partene er enige i at forholdene skal legges til rette slik at bransjen er i stand til å
montere, reparere og vedlikeholde heiser i samsvar med samfunnets behov. Dette
fordrer at partene i samarbeid finner frem til tiltak for å forbedre produktiviteten og
kvaliteten i bransjen, til beste for kundene, den enkelte bedrift og ansatte.
Dette innebærer videre at partene skal bestrebe seg på å utvikle et saklig og tillitsfullt
samarbeid. Avtaler og regler som gjelder i arbeidslivet skal følges av begge
parter, og uenigheter og tvister skal søkes løst ved forhandlinger etter Hovedavtalens
bestemmelser.

3 Kgl. res.

a) Partene er inneforstått med at «Forskrifter om faglig utdanning av elektrofagfolk»
er rene sikkerhetsbestemmelser som det er NVE’s oppgave og ansvar å
forvalte på beste måte.

b) Når det gjelder forståelsen av kgl. res. av 19. sept. 1975, tar partene til etterretning
den fortolkning som er gjort av NVE i brev av 20.10.87. Se vedlegg.
Partene ser det videre som ønskelig at dagens kgl. res. opprettholdes.

4. Opplæring

Partene anerkjenner heismontøryrket som et fag som gjennom opplæring og
videreutdannelse av heismontører skal styrkes og utvikles, slik at montørene på en
mer effektiv måte kan montere forskjellige typer heisanlegg, igangkjøre og reparere
disse, samt foreta heisteknisk service og vedlikehold. Partene er enige om at dette
området er forsømt og vil derfor:

a) nedsette et partssammensatt utvalg på hver 3 personer som innen 1.3.88 skal
ha utarbeidet et forslag til funksjon og innhold i et felles etter og videreutdanningssystem
for bransjen. Utvalget skal ta utgangspunkt i at

– utdanningen skal være almen og heisrettet
– være frivillig for den enkelte montør
– ha et omfang på ca. 40 timer pr. år pr. montør, samt i at
– utdanningen forestås av en kvalifisert person.

Bilag 10
Avtale om prosentvis trekk av
fagforeningskontingent

Med henvisning til Hovedavtalens § 111 og 114 er partene enige om følgende
retningslinjer for den praktiske gjennomføring av prosentvis kontingenttrekk:

1. Kontingenten beregnes av bedriften i forbindelse med hver utlønning.

2. Kontingenten beregnes prosentvis.

Prosentsatsen dekker både kontingenten til NEKF og den lokale fagforening/avdeling.
Prosentsatsen oppgis av tillitsvalgt/den lokale fagforening/avdeling. Endring i
prosentsatsen må meddeles senest 3 måneder før ikrafttredelsen og slik at den
først gjennomføres fra og med første hele lønningsperiode etter varselfristen.

3. Beregningsgrunnlaget skal være som bestemt i Hovedavtalen, den organiserte
arbeidstakers bruttofortjeneste.
Med bruttofortjeneste menes summen av de beløp som skal oppgis i rubrikk 1.1 og
1.2 i den årlige lønns og trekkoppgave. Unntatt er honorarer utover vanlig fortjeneste
til medlem av styre eller bedriftsforsamling og erkjentlighetsgaver.
Feriepenger/ferielønn inngår som en del av bruttofortjeneste og skal kontingentbelastes.

4. Kontingent ved sykefravær behandles etter følgende regler:

Prosentvis beregning av trekk av kontingent av den lønn som utbetales i henhold til
sykepengeordningen i arbeidsgiverperioden (14 dager).
14dagersperioden gjelder også hvis arbeidsgiver forskutterer sykelønn utover 14
dagersperioden mot senere refusjon fra trygdekontoret.
Hvis arbeidsgiveren ikke forskutterer lønn utover 14dagersperioden, vil fagforeningskontingenten
bli trukket av det stedlige trygdekontor i henhold til avtale
mellom Rikstrygdeverket og Landsorganisasjonen i Norge. Det trukne beløp spesifiseres
på lønnsslippen for hver enkelt arbeidstaker i lønnsperioden.

5. Den beregnede kontingenten trekkes med prioritet etter tvungne trekk slik som
pensjonspremie, premie til sykelønnsordning eller bedriftssykekasse, opplysningsog
utviklingsfond, bidragstrekk samt forskudds og påleggstrekk for skatt. Dersom
det ikke er dekning for den beregnede kontingent, trekkes beløpet i en senere
lønnsperiode.

6. De trukne kontingentbeløp overføres samlet for hver lønnsperiode til oppgitt kontonummer
i NEKFs/fagforeningens bank.


7. Ved utgangen av hvert kvartal sender bedriften en samlet oversikt til den lokale
fagforening/avdeling over trukne kontingentbeløp pr. organisert arbeidstaker i kvartalet.
Oversikten kan gis på forhåndsutfylte lister over de organiserte arbeidstakere.
Slike lister vil før utgangen av hvert kvartal bli tilsendt bedriften fra NEKF.
For bedrifter som benytter EDB i lønningsregnskapet,
kan oversikten gis på egne EDBlister.
For bedrifter hvor dette faller mest praktisk, kan rapporteringen i stedet for det
trukne kontingentbeløp i kvartalet, omfatte trekk fra årets begynnelse.
Rapporteringen skal også omfatte organiserte arbeidstakere som ikke har fått
utbetalt lønn i rapporteringsperioden, men fortsatt er ansatt i bedriften:

Syke utover arbeidsperioden eller fraværende pga. permisjon, militærtjeneste o.l.

8. Den lokale fagforening/avdeling skal gi bedriften melding om hvem det skal foretas
trekk for samt om nye eller utmeldte medlemmer. Innføring eller opphør av trekk
skal følge lønnsperioden. Melding må være bedriften i hende senest 14 dager før
lønnsberegningen finner sted. Den nødvendige kontroll med at kontingenttrekk
påbegynnes og avsluttes i rett tid, tilligger den lokale fagforening/avdeling. Noe
ansvar som følge av oppståtte feil kan her ikke gjøres gjeldende overfor bedriften.

9. Bedriften skal gi den lokale fagforening/avdeling melding om opphør av arbeidsforholdet,
oppnådd pensjonsalder, første gangs militærtjeneste og innvilget permisjon
av minst 3 måneders varighet for organiserte arbeidstakere. Dersom bedriften blir
kjent med at en sykemeldt arbeidstaker innvilges uførepensjon, bør melding om
dette også gis.

10. Meldinger i henhold til pkt. 8 og 9 kan gis på blanketter som stilles til disposisjon av
NEKF.

11. For bedrifter som av tekniske årsaker ikke kan følge retningslinjene fullt ut, avtales
lokalt nødvendige tilpasninger eller overgangsordninger.

12. Medlemskap i NEKF innebærer betydelige forsikringsordninger for det enkelte
medlem. NEKF vil på denne bakgrunn understreke betydningen av at både avdelinger
og bedrifter oppfyller ovennevnte bestemmelser/retningslinjer for å unngå
forsikringsmessige vansker (manglende rapportering og/eller manglende innbetaling
(overføring) av kontingent).

Oslo, 19. februar 1993

for NEKF	for HLF
Ronald Rooth	John E. Kaasa

Bilag 11
Stedlig avtale