§ 1 Overenskomstens omfang

Ved enhver bedrift som omfattes av denne overenskomst, skal ingen arbeider antas på ringere betingelser enn de i overenskomstens fastsatte. (Unntagelse herfra - se § 3 c.)

Bedriftens verkstedsarbeidere som leilighetsvis deltar innen sin fagkrets i montasje eller reparasjoner av heis utenfor verkstedet, skal delta i akkorder med den timelønn som er fastsatt for heismontører. Dersom disse arbeidere ikke deltar innen sin fagkrets, skal de delta i akkorden på samme vilkår som hjelpearbeidere i heisfaget, henholdsvis på begynnersats eller på sats for hjelpearbeidere etter 2 år.

For arbeidstakere som midlertidig antas på arbeidsstedet, utenfor bedriftens hjemsted, gjelder ikke bestemmelsene i § 9.

Partene er enige om at Heisoverenskomsten gjelder for bedrifter som utfører installasjon, reparasjon og service av heisanlegg.

Ved bortsetting av underentrepriser av heisarbeider som omfattes av heisoverenskomsten, skal heisoverenskomsten med særavtaler inngått i de aktuelle bedrifter følges.

Det er partenes forutsetning at denne bestemmelse ikke må virke til tilsidesettelse av bedriftens faste stokk av fagarbeidere eller deres lærlinger.

Protokolltilførsel:

Bedriften har ansvar for at fast ansatte utenlandske heismontører gis nødvendig opplæring i heis- og elektriske forskrifter før de settes til selvstendig arbeid.

Tilbake til meny

§ 2 Antakelse, oppsigelsesfrist og permitteringer

A.      1.       Til enhver arbeider som antas skal det utleveres et antakelsesbevis, inneholdende datoen for tiltredelsen, angivelse av hvorvidt vedkommende er antatt som fagarbeider, hjelpearbeider eller lærling, samt vedkommendes timelønn.

2.     Betingelsen for å bli fast ansatt som hjelpearbeider i heisfaget er at vedkommende er fylt 20 år.

3.     Ved oppsigelsen gjelder fristene i Arbeidsmiljølovens § 58.

B.      Partene er enige om at faglige forskrifters vern om el-sikkerhet og heiskompetanse er betinget av at montørene skal være ansatt i samme bedrift (den enkelte juridiske enhet) som heisinstallatør.

C.      Avtale om rullerende permittering og andre permitteringsordninger

(Hovedavtalens kap. IX.)

Ved manglende beskjeftigelse i den enkelte bedrift er partene enige om at rullerende permittering benyttes dersom det er praktisk mulig og ikke er vesentlig dyrere enn andre permitteringsordninger.

Tilbake til meny

§ 3 Lønnsbestemmelser

Det er lokal forhandlingsrett en gang i året.

A.  Arbeidstaker som omfattes av overenskomsten, lønnes minimum i henhold til "Stedlig avtale" og andre lokale avtaler.

Merknad 1:

Med stedlig avtale menes avtale inngått pr. 15.11.74 og med senere endringer pr. 17.11.82, 15.5.86 og 15.5.91.

Bilag nr 11:

Den stedlige avtales lønnssatser skal gjelde som grunnlag for akkordfordelingen.

Merknad 2:

Personlige tillegg etter ansiennitet som fagarbeidere betales etter følgende skala, som ikke kan fravikes.

            kr 2,67            kr 5,36            kr 6,69            kr 8,03
0 år      5 år            10 år            15 år            20 år

De ovennevnte satser reguleres i forhold til lønnsutviklingen i faget, ved fremtidige tariffrevisjoner.

Merknad 3:

Andre former for personlige tillegg kan ikke avtales

Merknad 4:

Avtjent førstegangstjeneste i Forsvaret skal godskrives som lønnsansiennitet ved ansettelse i første stilling etter avsluttet tjeneste.

 

B.      Bedriften sørger for at egne ansatte som utfører smøring av heiser får hensiktsmessig opplæring under hensyn til HMS og framtidige arbeidsoppgaver.

C.  Unntakelse fra normallønnssatsene kan finne sted for arbeidere hvis arbeidsevne
er nedsatt. For disse fastsettes lønnen etter nærmere avtale mellom bedriftens leder, vedkommende arbeider og tillitsvalgte. Oppstår tvist om sådan lønnsreduksjon er berettiget, rapporteres tvisten til organisasjonene.

D.  Arbeiderne er forpliktet til ved sertifikat og attester å legitimere sin fagalder.

E.  Midlertidig arbeidskraft som benyttes på prøveanlegg og ungdom som ansettes midlertidig for arbeidserfaring betales med:

under 18 år            - 50 % av fagarbeiderlønn etter 1 år
mellom 18 og 20 år         - 60 % av fagarbeiderlønn etter 1 år

Dog skal ikke disse satsene være lavere enn 75 % av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Det forutsettes at slike ansettelser ikke er i strid med AML § 58 A.

Tilbake til meny

§ 4 Lærlingebestemmelser og lønnsskala

A  Opplæring skal foregå i overensstemmelse med lov om fagopplæring i arbeidslivet.

B.      Bedriften skal gi lærlingen adgang til virkelig å lære de forskjellige arbeider som læreplan for heismontørfaget omfatter, og således ikke for lenge ad gangen holde dem i et bestemt spesialarbeid.

C.  Opplæringsbok skal benyttes og vedlegges anmeldelsen til fagprøve.

Lærlingen skal føre opplæringsbok og sørge for at den attesteres i henhold til gjeldende regler.

Arbeidsgiveren plikter å planlegge og føre den nødvendige kontroll med opplæringen.

Bedriften leverer ut nødvendige forskrifter og standarder til bruk ved avleggelse av fagprøven.

D.      1.     Bedriften skal påse at lærlingen læres opp i henhold til opplæringsplan under ansvarlig montørs veiledning og kontroll. Lærlinger i siste halvår bør være med på anlegg hvor de kan utføre enklere selvstendige arbeidsoppgaver som prøvearbeid. Dette skal skje under forhold som muliggjør kontinuerlig tilsyn fra montør. Prøvearbeidet skal spesifiseres i opplæringsboka.

2.     Viser det seg at lærlingen mangler kunnskap og ferdighet så han ikke består prøven, og dette bevislig skyldes forsømmelighet fra bedriftens side, kan bedriften pådra seg erstatningsansvar.

3.     Læretiden er 41/2 år med de fradrag som til enhver tid er forfastsatt heismontørfaget jfr. opplæringsplanen.

4.     Bedriften holder nødvendig skolemateriell.

E.      Antall lærlinger eller hjelpearbeidere som har dokumentert godkjent teoretisk utdannelse, og som skal avlegge fagprøve, skal ikke overstige 60 % av antall montører ansatt i bedriften.

F.       1.     Lærlinger som må reise bort fra sitt hjemsted og ikke kan ha nattkvarter i sitt hjem for å delta i den teoriundervisning som er lagt inn i lærekontraktene, får dekket reiseutgifter til økonomisk fornuftigste befordringsmåte. Reiseutgiftene må dokumenteres.

I forbindelse med lærlingers overnatting for å delta i teoriundervisning etter Reform '94 er partene enige om at lærlingene ikke skal ha utgifter.

Partene nedsetter et utvalg som lager en samarbeidsavtale med et overnattingssted.

Ved overnatting for deltakelse i teoriundervisning (VKII) kommer ikke overenskomstens § 9 om utenbystillegg til anvendelse.

2.     Den tid som går med til avleggelse av fagprøve betales i henhold til § 4 G.1.

G.  Lærlingskala Reform '94

Beregningsgrunnlaget fastsettes til kr 196,35

1.     Lærlinger i VK II i bedrift.

1. halvår     30%
2. halvår     40%
3. halvår     45% 
4. halvår     55%
5. halvår     80%

2.     Lærlinger etter VK II skole

Personer som ansettes etter eventuelt gjennomført VKII for heis i skole, anses fremdeles å være under opplæring. Opplæringstiden er 11/2 år og skal avsluttes med en partssammensatt godkjent prøve. Eventuell manglende teoriopplæring i forhold til normalt opplæringsløp gjennom VK II-bedrift, skal kompenseres ved undervisning i regi av HBU.

Beregningsgrunnlaget fastsettes til kr 181,82.

1. halvår 60 %
2. halvår 75 %
3. halvår 80 %

Tilbake til meny

§ 5 Fagprøve

A.      Fagprøve skal avlegges i løpet av de siste 4 måneder av læretiden og begynne så tidlig at prøven i alminnelighet må kunne beregnes tilendebragt senest 1 måned etter læretidens utløp. Hvis det medgår over 1 måned, har lærlingen såfremt han består prøven og forsinkelsen ikke skyldes ham krav på å få etterbetalt differansen mellom utbetalt lønn og satsen for service- og reparasjonsarbeid for tiden utover 1 måned.

Merknad:
Under helt spesielle forhold der det bevislig er umulig for bedriften å skaffe tilveie tilfredsstillende prøveanlegg i de siste 4 måneder av læretiden, kan tillitsvalgte og bedriften etter avtale, anbefale dispensasjon overfor prøvenemnda for avleggelse av prøvearbeid i løpet av de siste 6 måneder av læretiden. Bedriften må dokumentere at det for prøvekandidaten ikke er mulig å avlegge fagprøve innen 2 måneder etter læretidens utløp.

B.  Fagprøven avlegges i henhold til gjeldende opplæringsplan.

Er prøven tilfredsstillende bestått, utsteder den institusjon som administrerer fagprøvene et fagarbeiderbevis (sertifikat) for montøren - i fall lærekontraktens bestemmelser er oppfylt.

Prøven må være avsluttet senest 3 måneder etter læretidens utløp. Hvis det medgår over 3 måneder, har lærlingen, såfremt han består prøven og forsinkelsen ikke skyldes ham, krav på å få etterbetalt differansen mellom utbetalt lønn og satsen for service og reparasjonsarbeid for tiden utover 1 måned.

 

C.  Lærlingbestemmelser

Partene er enige om 41/2 års læretid med GK og VKI i skole før lærekontrakt tegnes. Partene er videre enige om at teoriundervisningen i henhold til læreplan for VKII skal avsluttes med en kvalitetssikret eksamen. Lengden på denne undervisning skal tilsammen være 655 timer og skal gjennomføres i regi av en undervisningsinstans som partene har drøftet seg frem til, fortrinnsvis Heisbransjens Utdanningssenter (HBU).

Tilbake til meny

§ 6 Akkord

A.      Det er utarbeidet akkordtariff for de alminnelige forekommende heistyper. Denne tariff har samme varighet som overenskomsten.

B.  Multiplikatoren reguleres hvert år pr. 15.5. påfølgende grunnlag:

Gjennomsnittlig lønnsutvikling i NHOs lønnsstatistikk for heisfaget kol. 6 for foregående år.

Akkord multiplikator gjeldende fom. 15. mai 2000: 3,0417.

Heving av multiplikator har ingen direkte innvirkning av regulering av faste timelønnssatser.

Merknad 1:
Partene presiserer betydningen av at bruken av ekstratid i akkordforhold må være reell.

Merknad 2:
Ved fremtidige reguleringer av akkordmultiplikatoren i tariffperioden i forbindelse med generelle tillegg eller indekstillegg, foretas beregningen ved at det aktuelle tillegg tillegges det beregningsgrunnlag som ble anvendt ved tariffperiodens begynnelse. (Jfr. Landsoverenskomsten for elektrofagene.)

C.  Vedrørende den tekniske utvikling og akkorder:

Akkordtariffens priser og bestemmelser er bygget på de arbeidsmetoder og arbeidsforhold som gjaldt ved akkordprisens fastsettelse, med de endringer som er skjedd ved senere tariffrevisjoner. Under henvisning til den utvikling som pågår og det forhold at bedriftene i større utstrekning tar i bruk ulikt materiell og utstyr, er partene enige om at det opptas forhandlinger på den enkelte bedrift om spesielle krav om nødvendige tilpasninger. De stedlige parter kan ta opp til behandling nye former for akkordsetting f.eks. akkorder fastsatt på grunnlag av tids- og arbeidsstudier, frie avtaleakkorder m.v.

Bedriften og dens tillitsvalgte kan avtale prøvetid og lengden av denne. Prøvetiden skal dog ikke overstige ett år.

Når det foreligger resultater for de bedriftsvise ordninger, skal de forelegges hovedorganisasjonene til godkjennelse.

Protokolltilførsel:

I tarifforhandlingene 1974 drøftet partene bestemmelsene i pkt. C. Det var enighet om ikke å foreta endringer, men partene vil presisere at bestemmelsene må bli respektert ved forhandlinger på det stedlige plan.

Tiltak som er omtalt i bestemmelsene, kan bare iverksettes når det foreligger avtale etter forhandlinger som er godkjent av begge parter. Oppnås ikke enighet, blir framgangsmåten som nevnt i Hovedavtalens § 2. (Jfr. Bilag 7.)

D.  Lærlinger i akkordarbeid

For lærlinger under Reform '94 som deltar i akkord, tilbakeføres kr 13,- pr. lærlingtime av akkordoppgjøret til bedriften.

§ 7 Arbeidstid

Den ordinære arbeidstid skal ikke overstige 37,5 timer pr. uke.

Den daglige arbeidstid skal legges mellom kl. 0700 og kl. 1700 i ukens 5 første virkedager.

Tilbake til meny

§ 8 Overtidsbestemmelser

A.  Overtidsarbeid kan anvendes i den utstrekning som Arbeidsmiljøloven hjemler.

Overtidsarbeid bør innskrenkes til det minst mulige, og i særdeleshet ikke overdrives av eller overfor den enkelte arbeider.

B.  Arbeiderne skal også innenfor rammen av den loven fastsatte begrensning av adgangen til overtidsarbeid enkeltvis være berettiget til fritakelse for overtidsarbeid ved særlige anledninger som møter, samt også av andre private grunner.

C.  Overtidsarbeid betales med følgende tilleggsprosent:

1.     Arbeid i de fem første virkedager i uken betales med 50 % tillegg inntil kl. 21.00 etter endt ordinær arbeidstid.

2.       For overtidsarbeid mellom kl. 2100 og ordinær arbeidstids begynnelse betales 100 % tillegg.

3.     Arbeid på lørdager og dager før helligdager etter den ordinære arbeidstid og arbeid på søn- og helligdager inntil siste helligdag kl. 2200 betales med 100 %.

4.       For overtidsarbeid utenom de i punktene 1-3 nevnte tilfelle, betales 50 % overtidstillegg - jfr. pkt. H og Arbeidsmiljølovens § 49, nr. 3.

D.      Som overtidsarbeid regnes alt arbeid utenfor den ordinære arbeidstid med fradrag av den til spise og hvile medgåtte tid. Ved pålagt overtidsarbeid av mer enn 2 timers varighet, etter at den alminnelige arbeidstid er avviklet, skal arbeidstakeren først gis en pause på minst 1/2 time, som skal regnes med i arbeidstiden.

E.      Når en arbeider blir tilsagt til overtidsarbeid samme dag og overtiden varer minst 2 timer, betales kr 56,00 i matpenger hvis mat ikke skaffes av oppdragsgiver eller arbeidsgiver.

Ved pålagt overtidsarbeid som vil vare utover 5 timer forutsettes at bedriften sørger for ytterligere forpleining, eventuelt at det avtales et beløp til dekning av matutgifter.

F.  Arbeiderne har rett til å få all overtid kompensert i fritid tilsvarende det antall timer som er arbeidet. Den opparbeidede timelønn for disse timer tilbakeholdes av arbeidsgiveren og utbetales når overtiden likvideres i fritid.

Overtidstimer må eventuelt avspaseres innen 1/2 år etter at overtidsarbeidet er utført.

Tid for avspasering skal avtales mellom partene.

Avspasering skal avtales med minst 1 ukes varsel.

G.      Blir en arbeider tilkalt eller budsendt etter kl 1700 og før kl 0600 om morgenen, betales for virkedager kr 84,00.

For dager før søn- og helligdager etter kl 2100 til siste helligdags aften kl 2200, betales kr 137,00.

Disse tillegg kommer i tillegg til ordinær lønns- og overtidsbetaling.

H.  Overtidsgrunnlaget utgjør gjennomsnittlig timefortjeneste for bedriftens fagarbeidere, eksklusive overtids- og skifttillegg, i det sist kjente kvartal på det tidspunkt reguleringen foretas. Den enkelte bedrift beregner og regulerer overtidsgrunnlaget to ganger årlig, pr 15.5. og 15.11.

Hjelpearbeidere og lærlinger får sine overtidstillegg beregnet i forhold til sin timelønnssats, jf. § 3 A og § 4 D, 4.

Tilbake til meny

§ 9 Arbeid utenfor verkstedet

I Varsel om reiseoppdrag

Bedriften gir - så snart som mulig etter at et oppdrag foreligger den/de arbeidsdeltakere som er tiltenkt oppdraget forvarsel.

Orientering gis før avreise for den/de arbeidstakere som skal utføre montasjen. Orienteringen skal - såvidt mulig - gis av ansvarlig saksbehandler for vedkommende anlegg. I alle tilfelle skal arbeidstakerne få opplysninger om hvem dette er.

Orienteringen skal også omfatte verne- og miljøtjenesten på anlegget.

Ved arbeidsoppdrag som varer over 10 virkedager, er partene enige om at bedriften må sørge for på et så tidlig tidspunkt som mulig å informere/orientere tillitsvalgte om kost- og losjiforholdene på arbeidsstedet.

II Betaling for reisetid og reiseutgifter

A.     Den tid som etter forholdene i hvert enkelt tilfelle trenges til å forberede reisen, betales med timelønn etter overenskomstens § 3. På samme måte betales for 4 timer etter hjemkomsten når fraværet har vart mer enn 8 døgn. Har fraværet vart ut over 4 uker betales for en dag (7 1/2 timer).

Ved hjemreise i anleggstiden i forbindelse med ferie, høytider eller helg gjelder
ikke bestemmelsen i pkt. A når arbeiderne skal tilbake til anleggsstedet.

B.     Reisetiden fra hjemsted og til/fra anlegget betales med servicelønn.

C.      For tidsrommet lørdag kl 1300 til søndag kl 2200 og på andre helligdager mellom kl 0700 og kl 2200, betales 50 % tillegg til timelønnen for den reisetid som framkommer i henhold til ovenstående. Det samme gjelder for reiser på fridager.

For reisetid ved de store høytider jul, påske og pinse regnet fra kl 1300 jul-, påske- og pinseaften til siste helligdag kl 2200, skal det betales 100 % tillegg til timelønnen.

Reiser på disse dager skal såvidt mulig unngås.

D.     Hjemreise i anleggsperioden:

Bedriften betaler hjemreise hver 14.dag fram og tilbake mellom midlertidig bostedsadresse og hjemmeadresse

E.     Som arbeider utenfor bedriften regnes ikke tilfelle hvor ut- og hjemreise foregår samme dag.

F.             Bedriften plikter å tegne reiseforsikring.

G.            Bedriften dekker faktisk medgåtte reiseutgifter mellom tilvist bolig og arbeidssted.

III Betaling for arbeidstiden

Sendes arbeideren så langt bort at han ikke kan ha nattkvarter i sitt hjem, betales han for den tid han har arbeidet, samt for eventuell ventetid pga. manglende materiell eller utstyr i ordinær arbeidstid et tillegg av 15 % til timelønnen.

IV Kost- og losjigodtgjørelse på arbeidsstedet

Hvor overnatting er påkrevd, bestiller og betaler bedriften tilfredsstillende kost og losji, eller dekker kost og losji i henhold til de til en hver tid gjeldende statens satser for nattillegg og kostgodtgjørelse innenlands.  Bedriften og montøren skal avtale hvilken av de ovennevnte ordninger som kan anvendes.  Innkvartering skal skje i enmannsrom og der det er mulig skal det være dusj/bad og toalett på rommet.

Hvis det ikke er mulig å oppnå tilfredsstillende losji i nærheten av oppdragsstedet kan det gis anledning til å reise etter avtale.    

V

Sendes arbeiderne utenfor Norge treffes særskilt avtale.

Protokolltilførsel:

For eventuell bruk av egen bil utarbeides stedlige retningslinjer og satser.

Tilbake til meny

§ 10 Smussig arbeid og arbeid som kan innebære særlig fare for liv og helse

A.      For smussig arbeid betales etter følgende bestemmelser:

Gruppe I

Sementfabrikker, gassverk, jernverk, smelteverk, støperier, garverier og hudlager, pølsemakeri, slaktehus, kjølelager, sildoljefabrikker og sammenliknbare bedrifter som er eller har vært i bruk.

For heiser som ligger innenfor ovennevnte område, men ikke berøres av bedriftens egenart, gis ikke smusstillegg i henhold til gruppe I.

Gruppe II

Arbeid med gamle heiser:

a)         Uttaking av snekkeskruer
b)         Uttaking av heismaskiner
c)            Demontering ved ombygginger
d)         Uttaking av gamle skivekolli
e)            Demontering av gamle anlegg

Smusstillegg gis bare for den tid som medgår til uttaking og rengjøring.

Rengjøring av gamle heiser:

a)         I maskinrom
b)         I skiverom
c)            Heisstoler og fangapparater
d)            Føringsskinner
e)         Sjakt og sjaktbunn

Hvis det er nødvendig for å utføre arbeidet eller hvis rengjøring er nødvendig av sikkerhetsmessige grunner, skal dette gjøres.

Smusstillegg etter gruppe I og II kan også avtales innenfor andre områder når forholdene tilsier det.

Før arbeidet påbegynnes skal det være avtalt om denne paragraf kommer til anvendelse og hvilken gruppe som skal benyttes.

Når betingelsene for begge tillegg er tilstede, skal det betales både etter gruppe I og II.

For gruppe I betales et tillegg av kr 12,56 time.
For gruppe II betales et tillegg av kr. 9,42 pr time.

Tillegget gis til alle arbeidere som omfattes av overenskomsten.

Merknad:
De ovennevnte satser reguleres i forhold til lønnsutviklingen i faget ved fremtidige tariffrevisjoner.

B.      Det kan ikke pålegges en montør å arbeide alene på et anlegg når det er uforsvarlig av sikkerhetsmessige hensyn.

For så vidt gjelder stillas vises til Arbeidstilsynets rundskriv nr. 272 som omhandler sikkerhetsregler for stillas m.v.

C.      Der hvor det er fare for at arbeidet kan medføre særlig fare for liv og helse, skal det før arbeidet påbegynnes drøftes forholdsregler for beskyttelse og tilfredsstillende verneutstyr.

Tilbake til meny

§ 11 Ferie

1.       Ferie gis i samsvar med Ferieloven.

2.       Ved fratreden skal opptjent feriegodtgjørelse utbetales kontant siste vanlige lønningsdag. Det skal framgå av lønnsoppgjøret hvordan feriegodtgjørelsen er regnet ut. Oppgjør av feriegodtgjørelsen kan utsettes til siste arbeidsdag dersom arbeidstakeren har varierende lønn.  De arbeidere som er i bedriftens tjeneste når de skal ha ferie, får sin opptjente
feriegodtgjørelse utbetalt ved den lønnsutbetaling som faller nærmest 1 måned før ferien begynner.

3.       Arbeidere med minst 3 måneders forutgående tjenestetid i bedriften opptjener rett til feriegodtgjørelse i opptil 3 måneder ved sykefravær, pliktig tjeneste i det militære, i Sivilforsvaret og i Heimevernet, etter bestemmelsene i Ferielovens § 6, punktene a, b og c.

I medhold av Ferielovens § 10 har hovedorganisasjonene avtalt at feriegodtgjørelse for slikt fravær skal utregnes på grunnlag av de samme fortjenestesatser som er utregnet i den enkelte bedrift til bruk for betaling av lønn for 1. og 17. mai.

Tilbake til meny

12 Godtgjørelse for helligdager og 1. og 17. mai.

./        I henhold til avtale mellom NHO og LO - se bilag nr.: 1.

13 Sluttvederlag

./  Sluttvederlag til arbeidere som blir sagt opp etter fylte 50 år - se bilag nr.: 2.

§ 14 Miljøvernutvalg

./        I henhold til avtale mellom NHO og LO - se bilag nr.: 3.

§ 15 Korte velferdspermisjoner

./        I henhold til avtale mellom NHO og LO - se bilag nr.: 4.

§ 16 Lønnssystemer

./        I henhold til avtale mellom NHO og LO - se bilag nr.: 5.

§ 17 Opplysnings- og utviklingsfondet

./        I henhold til avtale mellom NHO og LO - se bilag nr.: 6.

§ 18 Varighet

./        Denne overenskomst gjelder til 15. mai 2002 og videre 1 - ett - år ad gangen hvis den ikke av en av partene skriftlig sies opp med 2 - to - måneders varsel.

Reguleringsbestemmelser for 2. avtaleår

År 2001 – med virkning fra 1. april gis et generelt tillegg på kr. 1.-.

Gjennomføring

Endringene gjøres gjeldende med virkning fra 15. mai 1998 med mindre annet fremgår. Lønnsforhøyelsene gjøres ikke gjeldende for arbeidstakere som er sluttet i bedriften før vedtakelsen. Det foretas ikke omregning og etterbetaling av overtidstillegg, skrifttillegg m.v. for arbeide utført før vedtakelsen.

Tilbake til meny

§ 19 Protokolltilførsel til overenskomsten

1.  Nyttårsaften

Hvor nyttårsaften ikke inngår som ledd i avtale om arbeidstidsordningen (37 1/2 timer uke), kan nyttårsaften være fridag.

2.       Kollektiv ulykkesforsikring

Bedriftene tegner en kollektiv ulykkesforsikring eller tilsvarende like god forsikring, gjeldende 24 timer i døgnet, for sine arbeidstakere som er 10 G såvel ved invaliditet som ved død. Bedriften betaler premien. Bedriften velger selv sitt forsikringsselskap.

Ovennevnte forsikringsordning kommer ikke i tillegg til eventuelle stedlige ordninger. Dog skal stedlige ordninger ikke forringes.

3.  Vernearbeid

a)       For vernearbeid vises til Arbeidsmiljølovens bestemmelser.

b)     Heisleverandørenes Landsforening og Norsk Elektriker- og Kraftstasjonsforbund er enige om å slutte seg til felleserklæringen mellom partene i de øvrige byggfag om vernearbeid hvor det bl.a. heter:

"Arbeidsgiveren eller hans representant på arbeidsplassen og arbeiderne plikter å samarbeide om vernetiltak for å forebygge ulykker og helseskader og for å skape trivsel på arbeidsplassen.

Partene er enige om nødvendigheten av å medvirke til at vernetjenesten fungerer etter sin hensikt, f.eks. ved å støtte skolering og informasjon av vernerepresentantene og samarbeide med organisasjonen Vern og Velferd."

c)     Partene har, i forbindelse med tariffrevisjonen i 1976, drøftet forholdene vedrørende spise-, hvile-, vaske- og skifterom samt sanitærforholdene på arbeidsplassene. Bedriftene er klar over betydningen av disse arbeidsmiljøforhold. I forbindelse med inngåelse av kontrakter i framtiden vil man søke å ivareta disse forhold på en best mulig måte.

d)       For førstehjelpsutstyr vises til retningslinjer i rundskriv nr. 176 fra Direktoratet for Arbeidstilsynet.

Partene er innforstått med at dette ikke gjelder ved service- og reparasjonsarbeid. Disse bestemmelser kommer heller ikke til anvendelse hvis det på stedet finnes førstehjelpsutstyr.

Bedriften skaffer nødvendig førstehjelpsutstyr til alle som har serviceoppdrag i henhold til praksis i faget.

.

4.  Lønnssystem

NHO og NEKF garanterer at reelle forhandlinger om nytt lønnssystem for heisbransjen blir gjennomført og at eventuelt forslag fremmes ved tarifforhandlingene i 1992.

Merknad:
Overenskomsten 1990-92 er prolongert for tariffperioden 1992-94.

5.  Avlønning

På bakgrunn av krav som er framkommet vedrørende spesifikasjon av avlønning, er partene enige om at spørsmålet om i hvilken utstrekning akkumulerte bruttolønn, samtlige skattetrekk, kjøregodtgjørelse og totalt opptjent feriegodtgjørelse kan spesifiseres på lønnsslippen, best kan drøftes mellom de stedlige parter ut fra den enkelte bedrifts lønnssystem og registreringsmulighet.

6.  Etterutdanning

På bakgrunn av den teknologiske utvikling i heisfaget er partene enige om å tilby alle fagmontører frivillig etterutdanning/kurs som er relevante for faget og praktisk rettet.

Omfanget av denne etterutdanning/kurs legges opp og vurderes etter den enkelte bedrifts behov, men bør utgjøre minimum 1 arbeidsuke pr. år.

Jfr. bilag nr.:

7.  Omredigering av overenskomsten

Det nedsettes et utvalg av partene HLF/NEKF med følgende mandat:

"Det skal foretas en kritisk gjennomgang av overenskomsten for heisfagets bestemmelser både med hensyn til språk og inndeling."

Et eventuelt forslag til endring fremmes av utvalget og vedtas av partene i perioden.

8.       Spise- og hvilerom på arbeidsplasser uten innkvarterte arbeidstakere

I     Inntil 6 personer:

Rigges med 1 brakkeenhet (standardenhet på ca. 7,4 x 2,5 m).

Enheten skal inneholde:

Adskilt spiserom med tekjøkken, kjøleskap, oppvaskkum, min. 1m² spiseplass pr. person. Dessuten skal enheten inneholde wc med vask og dusj, 2 tappesteder, låsbart skap til gangtøy samt åpen plass til lomp, tilsammen minimum ca. 50 cm pr. person.

Ved mannskapsstyrker under 6 personer kan mindre enheter benyttes. Ved slike enheter sløyfes dusjen når standarden for øvrig opprettholdes.

II     Inntil 12 personer:

Rigges med 2 enheter som beskrevet i I.

III     Inntil 16 personer:

Rigges med 4 enheter, 1 enhet til skiftebrakke med låsbart skap til gangtøy og åpen lompeplass med tilsammen min. ca. 50 cm pr. person, slik som beskrevet i I, 1 enhet til vaskebrakke som skal inneholde 2 wc, 2 dusjer og 8 tappesteder, 2 enheter til spiserom med tekjøkken, inneholdende kjøleskap og oppvaskkum.

IV     Inntil 40 personer:

Det rigges med 7 enheter, 2 enheter til skiftebrakker slik som beskrevet i III, 2 enheter til vaskebrakker, slik som beskrevet i III, 3 enheter til spiserom med tekjøkken, inneholdende kjøleskap og oppvaskkum

Næringslivets                        Landsorganisasjonen
Hovedorganisasjon                        i Norge

Tekniske Entreprenørers                        EL & IT Forbundet
Landsforening   

Heismontørenes Fagforening, Brugt.14, 0186 Oslo, tlf.: 22-174550, faks: 22-174553,
e-post: heis@heis.no, www.heis.no