Overenskomst for Heisfaget
1996 - 1998

INNHOLDSFORTEGNELSE

Hovedavtalen mellom Landsorganisasjonen i Norge (LO)og Næringslivets Hovedorganisasjon
(NHO) er en del av denne overenskomst.

Ved enhver bedrift som omfattes av denne overenskomst, skal ingen arbeider antas på
ringere betingelser enn de i overenskomstens fastsatte. (Unntagelse herfra se § 3 c.) Bedriftens verkstedsarbeidere som leilighetsvis deltar innen sin fagkrets i montasje
eller reparasjoner av heis utenfor verkstedet, skal delta i akkorder med den timelønn
som er fastsatt for heismontører. Dersom disse arbeidere ikke deltar innen sin fagkrets,
skal de delta i akkorden på samme vilkår som hjelpearbeidere i heisfaget, henholdsvis
på begynnersats eller på sats for hjelpearbeidere etter 2 år.
For arbeidstakere som midlertidig antas på arbeidsstedet, utenfor bedriftens hjemsted,
gjelder ikke bestemmelsene i § 9.
Partene er enige om at Heisoverenskomsten gjelder for bedrifter som utfører installasjon,
reparasjon og service av heisanlegg.
Ved bortsetting av underentrepriser av heisarbeider som omfattes av heisoverenskomsten,
skal heisoverenskomsten med særavtaler inngått i de aktuelle bedrifter følges.
Det er partenes forutsetning at denne bestemmelse ikke må virke til tilsidesettelse av
bedriftens faste stokk av fagarbeidere eller deres lærlinger.
Protokolltilførsel:
Ovenstående bestemmelser endrer ikke bedriftens adgang til å nytte side- eller underleverandører.

A.
1. Til enhver arbeider som antas skal det utleveres et antakelsesbevis, inneholdende
datoen for tiltredelsen, angivelse av hvorvidt vedkommende er antatt som
fagarbeider, hjelpearbeider, smører eller lærling, samt vedkommendes timelønn.
2. Betingelsen for å bli fast ansatt som hjelpearbeider i heisfaget er at vedkommende
er fylt 20 år.
3. Ved oppsigelsen gjelder fristene i Arbeidsmiljølovens § 58.
B.
Partene er enige om at faglige forskrifters vern om el-sikkerhet og heiskompetanse
er betinget av at montørene skal være ansatt i samme bedrift (den enkelte juridiske
enhet) som heisinstallatør.
C.
Avtale om rullerende permittering og andre permitteringsordninger
(Hovedavtalens kap. IX.)
Ved manglende beskjeftigelse i den enkelte bedrift er partene enige om at rullerende
permittering benyttes dersom det er praktisk mulig og ikke er vesentlig
dyrere enn andre permitteringsordninger.

Det innføres lokal forhandlingsrett en gang i året.
A.
Arbeidstaker som omfattes av overenskomsten, lønnes minimum i henhold til
Stedlig avtale og andre lokale avtaler.
Merknad 1:
Med stedlig avtale menes avtale inngått pr. 15.11.74 og med senere endringer pr.
17.11.82, 15.5.86 og 15.5.91.
Bilag nr. 11:
Den stedlige avtales lønnssatser skal gjelde som grunnlag for akkordfordelingen.
Merknad 2:
Personlige tillegg etter ansiennitet som fagarbeidere betales etter følgende skala,
som ikke kan fravikes.

	kr 2,34	kr 4,69	kr 5,85	kr 7,03
0 år	5 år	10 år	15 år	20 år

De ovennevnte satser reguleres i forhold til lønnsutviklingen i faget, ved fremtidige
tariffrevisjoner.
Merknad 3:
Avtjent førstegangstjeneste i Forsvaret skal godskrives som lønnsansiennitet ved
ansettelse i første stilling etter avsluttet tjeneste.
B
Smørere
Smørerne lønnes med den til enhver tid gjeldende sats for hjelpearbeidere på
service. Bedriften sørger for at smørerne får hensiktsmessig og tilstrekkelig opplæring
under hensyntagen til tidligere utdannelse og de fremtidige arbeidsoppgaver.
C.
Unntakelse fra normallønnssatsene kan finne sted for arbeidere hvis arbeidsevne
er nedsatt. For disse fastsettes lønnen etter nærmere avtale mellom bedriftens
leder, vedkommende arbeider og tillitsvalgte. Oppstår tvist om sådan lønnsreduksjon
er berettiget, rapporteres tvisten til organisasjonene.
D.
Arbeiderne er forpliktet til ved sertifikat og attester å legitimere sin fagalder.
E.
Midlertidig arbeidskraft som benyttes på prøveanlegg og ungdom som ansettes
midlertidig for arbeidserfaring betales med:

under 18 år 50 % av fagarbeiderlønn etter 2 år
mellom 18 og 20 år 60 % av fagarbeiderlønn etter 2 år

Dog skal ikke disse satsene være lavere enn 75% av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.
Det forutsettes at slike ansettelser ikke er i strid med AML § 58 A.

A.
Opplæring skal foregå i overensstemmelse med lov om fagopplæring i arbeidslivet.
B.
Bedriften skal gi lærlingen adgang til virkelig å lære de forskjellige arbeider som
læreplan for heismontørfaget omfatter, og således ikke for lenge ad gangen holde
dem i et bestemt spesialarbeid.
C.
Opplæringsbok skal benyttes og vedlegges anmeldelsen til fagprøve.
Lærlingen skal føre opplæringsbok og sørge for at den attesteres i henhold til gjeldende
regler.
Arbeidsgiveren plikter å planlegge og føre den nødvendige kontroll med opplæringen.
Bedriften leverer ut til alle lærlinger den del av Forskrifter for elektriske bygnings installasjoner
(FEB: 91), Byggforskrifter (BF: 87), Standarder for Heis samt eventuelle
særbestemmelser i den utstrekning de er nødvendige for avleggelse av fagprøven.
D.
1. Bedriften skal påse at lærlingen læres opp i henhold til opplæringsplan under
ansvarlig montørs veiledning og kontroll. Lærlinger i siste halvår bør være med
på anlegg hvor de kan utføre enklere selvstendige arbeidsoppgaver som prøvearbeid.
Dette skal skje under forhold som muliggjør kontinuerlig tilsyn fra
montør. Prøvearbeidet skal spesifiseres i opplæringsboka.
2. Viser det seg at lærlingen mangler kunnskap og ferdighet så han ikke består
prøven, og dette bevislig skyldes forsømmelighet fra bedriftens side, kan bedriften
pådra seg erstatningsansvar.
3. Læretiden er 4 1 /2 år med de fradrag som til enhver tid er forfastsatt heismontørfaget
jfr. opplæringsplanen.
4. Bedriften holder nødvendig skolemateriell.
E.
Antall lærlinger eller hjelpearbeidere som har dokumentert godkjent teoretisk
utdannelse, og som skal avlegge fagprøve, skal ikke overstige 60 % av antall montører
ansatt i bedriften.
F.
1. Lærlinger som må reise bort fra sitt hjemsted og ikke kan ha nattkvarter i sitt
hjem for å delta i den teoriundervisning som er lagt inn i lærekontraktene, får
dekket reiseutgifter til økonomisk fornuftigste befordringsmåte. Reiseutgiftene
må dokumenteres.
I forbindelse med lærlingers overnatting for å delta i teoriundervisning etter
Reform '94 er partene enige om at lærlingene ikke skal ha utgifter.
Partene nedsetter et utvalg som lager en samarbeidsavtale med et overnattingssted.
Ved overnatting for deltakelse i teoriundervisning (VKII) kommer ikke overenskomstens
§ 9 om utenbystillegg til anvendelse.
2. Den tid som går med til avleggelse av fagprøve betales i henhold til § 4 G.1.
G.
Lærlingskala Reform '94
Beregningsgrunnlaget fastsettes til kr 173,21

1.Lærlinger i VK II i bedrift.

1. halvår
   
2. halvår
   
3. halvår
   
4. halvår
   
5. halvår
   

2.Lærlinger etter VK II skole
Personer som ansettes etter eventuelt gjennomført VKII for heis i skole, anses
fremdeles å være under opplæring. Opplæringstiden er 1 1 /2 år og skal avsluttes
med en partssammensatt godkjent prøve. Eventuell manglende teoriopplæring i
forhold til normalt opplæringsløp gjennom VK II-bedrift, skal kompenseres ved
undervisning i regi av HBU.
Beregningsgrunnlaget fastsettes til kr 173,21.

1. halvår 60 %
   
2. halvår 75 %
   
3. halvår 80 %
   
   

A.
Fagprøve skal avlegges i løpet av de siste 4 måneder av læretiden og begynne så
tidlig at prøven i alminnelighet må kunne beregnes tilendebragt senest 1 måned
etter læretidens utløp. Hvis det medgår over 1 måned, har lærlingen såfremt han
består prøven og forsinkelsen ikke skyldes ham krav på å få etterbetalt differansen
mellom utbetalt lønn og satsen for service- og reparasjonsarbeid for tiden utover 1
måned.
Merknad :
Under helt spesielle forhold der det bevislig er umulig for bedriften å skaffe tilveie
tilfredsstillende prøveanlegg i de siste 4 måneder av læretiden, kan tillitsvalgte og
bedriften etter avtale, anbefale dispensasjon overfor prøvenemnda for avleggelse
av prøvearbeid i løpet av de siste 6 måneder av læretiden. Bedriften må dokumentere
at det for prøvekandidaten ikke er mulig å avlegge fagprøve innen 2 måneder
etter læretidens utløp.
B.
Fagprøven avlegges i henhold til gjeldende opplæringsplan.
Er prøven tilfredsstillende bestått, utsteder den institusjon som administrerer fagprøvene
et fagarbeiderbevis (sertifikat) for montøren i fall lærekontraktens
bestemmelser er oppfylt.
Merknad :
Ved ikrafttreden av nye forskrifter for fagprøve i henhold til reform 94, gjøres disse
gjeldende.
C.
Lærlingbestemmelser
Partene er enige om 4 1 /2 års læretid med GK og VKI i skole før lærekontrakt
tegnes. Partene er videre enige om at teoriundervisningen i henhold til læreplan for
VKII skal avsluttes med en kvalitetssikret eksamen. Lengden på denne undervisning
skal tilsammen være 655 timer og skal gjennomføres i regi av en undervisningsinstans
som partene har drøftet seg frem til, fortrinnsvis Heisbransjens Utdanningssenter
(HBU).
Prøven må være avsluttet senest 3 måneder etter læretidens utløp. Hvis det
medgår over 3 måneder, har lærlingen, såfremt han består prøven og forsinkelsen
ikke skyldes ham, krav på å få etterbetalt differansen mellom utbetalt lønn og
satsen for service og reparasjonsarbeid for tiden utover 1 måned.

A.
Det er utarbeidet akkordtariff for de alminnelige forekommende heistyper. Denne
tariff har samme varighet som overenskomsten.
B.
Multiplikatoren reguleres hvert år pr. 15.5. påfølgende grunnlag:
Gjennomsnittlig lønnsutvikling i NHOs lønnsstatistikk for heisfaget kol. 6 for foregående
år.
Akkord multiplikator gjeldende fom. 25. september 1996: 2,66.
Heving av multiplikator har ingen direkte innvirkning av regulering av faste timelønnssatser.
Merknad 1:
Partene presiserer betydningen av at bruken av ekstratid i akkordforhold må være
reell.
Merknad 2:
Ved fremtidige reguleringer av akkordmultiplikatoren i tariffperioden i forbindelse
med generelle tillegg eller indekstillegg, foretas beregningen ved at det aktuelle
tillegg tillegges det beregningsgrunnlag som ble anvendt ved tariffperiodens
begynnelse. (Jfr. Landsoverenskomsten for elektrofagene.)
C.
Vedrørende den tekniske utvikling og akkorder:
Akkordtariffens priser og bestemmelser er bygget på de arbeidsmetoder og
arbeidsforhold som gjaldt ved akkordprisens fastsettelse, med de endringersom er
skjedd ved senere tariffrevisjoner. Under henvisning til den utvikling som pågår og
det forhold at bedriftene i større utstrekning tar i bruk ulikt materiell og utstyr, er
partene enige om at det opptas forhandlinger på den enkelte bedrift om spesielle
krav om nødvendige tilpasninger. De stedlige parter kan ta opp til behandling nye
former for akkordsetting f.eks. akkorder fastsatt pågrunnlag av tids- og arbeidsstudier,
frie avtaleakkorder m.v.
Bedriften og dens tillitsvalgte kan avtale prøvetid og lengden av denne. Prøvetiden
skal dog ikke overstige ett år
Når det foreligger resultater for de bedriftsvise ordninger, skal de forelegges hovedorganisasjonene til godkjennelse.
Protokolltilførsel:
I tarifforhandlingene 1974 drøftet partene bestemmelsene i pkt. C. Det var enighet
om ikke å foreta endringer, men partene vil presisere at bestemmelsene må bli
respektert ved forhandlinger på det stedlige plan.
Tiltak som er omtalt i bestemmelsene, kan bare iverksettes når det foreligger avtale
etter forhandlinger som er godkjent av begge parter. Oppnås ikke enighet, blir
framgangsmåten som nevnt i Hovedavtalens § 2. (Jfr. Bilag 7.)
D.
Lærlinger i akkordarbeid
For lærlinger under Reform '94 som deltar i akkord, tilbakeføres kr 13, pr. lærlingetime
av akkordoppgjøret til bedriften.

Den ordinære arbeidstid skal ikke overstige 37,5 timer pr. uke.
Den daglige arbeidstid skal legges mellom kl. 0700 og kl. 1700 i ukens 5 første virke-dager.

A.
Overtidsarbeid kan anvendes i den utstrekning som Arbeidsmiljøloven hjemler.
Overtidsarbeid bør innskrenkes til det minst mulige, og i særdeleshet ikke overdrives
av eller overfor den enkelte arbeider.
B.
Arbeiderne skal også innenfor rammen av den loven fastsatte begrensning av
adgangen til overtidsarbeid enkeltvis være berettiget til fritakelse for overtidsarbeid
ved særlige anledninger som møter, samt også av andre private grunner.
C.
Overtidsarbeid betales med følgende tilleggsprosent:
1. Arbeid i de fem første virkedager i uken betales med 50 % tillegg inntil kl. 21.00
etter endt ordinær arbeidstid.
2. For overtidsarbeid mellom kl. 2100 og ordinær arbeidstids begynnelse betales
100 % tillegg.
3. Hvor det arbeides dobbelt skift betales nattskiftet som for overtids- og nattarbeid.
4. Arbeid på lørdager og dager før helligdager etter den ordin aelig;re arbeidstid og
arbeid på søn- og helligdager inntil siste helligdag kl. 2200 betales med 100 %.
5. For overtidsarbeid utenom de i punktene 1-4 nevnte tilfelle, betales 50 % overtidstillegg
- jfr. pkt. H og Arbeidsmiljølovens § 49, nr. 3.
D.
Som overtidsarbeid regnes alt arbeid utenfor den ordinære arbeidstid med fradrag
av den til spise og hvile medgåtte tid. Ved pålagt overtidsarbeid av mer enn
2 timers varighet, etter at den alminnelige arbeidstid er avviklet, skal arbeidstakeren
først gis en pause påminst 1/2 time, som skal regnes med i arbeidstiden.
E.
Når en arbeider blir tilsagt til overtidsarbeid samme dag og overtiden varer minst
2 timer, betales kr 54,00 i matpenger hvis mat ikke skaffes av oppdragsgiver eller
arbeidsgiver.
Ved pålagt overtidsarbeid som vil vare utover 5 timer forutsettes at bedriften sørger
for ytterligere forpleining, eventuelt at det avtales et beløp til dekning av matutgifter.
F.
Arbeiderne har rett til å få all overtid kompensert i fritid tilsvarende det antall timer
som er arbeidet. Den opparbeidede timelønn for disse timer tilbakeholdes av
arbeidsgiveren og utbetales når overtiden likvideres i fritid.
Overtidstimer må eventuelt avspaseres innen 1/2 år etter at overtidsarbeidet er
utført.
Tid for avspasering skal avtales mellom partene.
Avspasering skal avtales med minst 1 ukes varsel.
G.
Blir en arbeider tilkalt eller budsendt etter kl 1700 og før kl 0600 om morgenen,
betales for virkedager kr 80,00.
For dager før søn- og helligdager etter kl 2100 til siste helligdags aften kl 2200,
betales kr 130,00.
Disse tillegg kommer i tillegg til ordinær lønns- og overtidsbetaling.
H.
Overtidsgrunnlaget utgjør gjennomsnittlig timefortjeneste for bedriftens fagarbeidere,
eksklusive overtids- og skifttillegg, i det sist kjente kvartal på det tidspunkt
reguleringen foretas. Den enkelte bedrift beregner og regulerer overtidsgrunnlaget
to ganger årlig, pr 15.5. og 15.11.3
Hjelpearbeidere og lærlinger får sine overtidstillegg beregnet i forhold til sin timelønnssats,
jf. § 3 A og § 4 D, 4.

I
Varsel om reiseoppdrag
Bedriften gir så snart som mulig etter at et oppdrag foreligger den/de arbeidsdeltakere
som er tiltenkt oppdraget forvarsel.
Orientering gis før avreise for den/de arbeidstakere som skal utføre montasjen.
Orienteringen skal såvidt mulig gis av ansvarlig saksbehandler for vedkommende
anlegg. I alle tilfelle skal arbeidstakerne få opplysninger om hvem dette er.
Orienteringen skal også omfatte verne- og miljøtjenesten på anlegget.
Ved arbeidsoppdrag som varer over 10 virkedager, er partene enige om at bedriften
må sørge for på et så tidlig tidspunkt som mulig å informere/orientere tillitsvalgte
om kost- og losjiforholdene på arbeidsstedet.
II
Betaling for reisetid og reiseutgifter
A.
Den tid som etter forholdene i hvert enkelt tilfelle trenges til å forberede reisen,
betales med timelønn etter overenskomstens § 3. På samme måte betales for 4
timer etter hjemkomsten når fraværet har vart mer enn 8 døgn. Har fraværet vart
ut over 4 uker betales for en dag (7 1/2 timer).
Ved hjemreise i anleggstiden i forbindelse med ferie, høytider eller helg gjelder
ikke bestemmelsen i pkt. A når arbeiderne skal tilbake til anleggsstedet.
B.
Reisetiden fra hjemsted og til/fra anlegget betales med servicelønn.
C.
For tidsrommet lørdag kl 1300 til søndag kl 2200 og på andre helligdager
mellom kl 0700 og kl 2200, betales 50 % tillegg til timelønnen for den reisetid
som framkommer i henhold til ovenstående. Det samme gjelder for reiser på fridager.
For reisetid ved de store høytider jul, påske og pinse regnet fra kl 1300 jul-,
påske- og pinseaften til siste helligdag kl 2200, skal det betales 100 % tillegg til
timelønnen.
Reiser på disse dager skal såvidt mulig unngås.
D.
Som arbeider utenfor bedriften regnes ikke tilfelle hvor ut- og hjemreise foregår
samme dag.
E.
Reiseutgifter (1 kl skip 2 kl jernbane og fly) samt kostgodtgjørelse under reisen,
betales etter spesifikasjon. Bedriften plikter å tegne reise- og ulykkesforsikring
for sine arbeidstakere.
F.
Bedriften dekker faktisk medgåtte reiseutgifter mellom tilvist bolig og arbeidssted.
III
Betaling for arbeidstiden
Sendes arbeideren så langt bort at han ikke kan ha nattkvarter i sitt hjem, betales
han for den tid han har arbeidet, samt for eventuell ventetid pga. manglende materiell
eller utstyr i ordinær arbeidstid et tillegg av 15% til timelønnen.
IV
Kost- og losjigodtgjørelse på arbeidsstedet.
Bedriften sørger for tilfredsstillende kost og losji eller betaler utgifter hertil etterregning.
Det er adgang til å treffe avtale om et fast beløp avpasset etter de faktiske
utgifter på vedkommende arbeidssted. Bedriften og montøren skal avtale hvilken
av de ovennevnte ordninger som kan anvendes. Innkvartering skal skje i enmannsrom,
og der det er mulig skal det være dusj/bad og toalett på rommet. Hvis det ikke
er mulig å oppnå tilfredsstillende losji i nærheten av oppdragsstedet kan det gis
anledning til å reise etter avtale.
V
Sendes arbeiderne utenfor Norge treffes særskilt avtale.
Protokolltilførsel:
For eventuell bruk av egen bil utarbeides stedlige retningslinjer og satser.

A.
For smussig arbeid betales etter følgende bestemmelser:

Sementfabrikker, gassverk, jernverk, smelteverk, støperier, garverier og hudlager,
pølsemakeri, slaktehus, kjølelager, sildoljefabrikker og sammenliknbare bedrifter
som er eller har vært i bruk.
For heiser som ligger innenfor ovennevnte område, men ikke berøres av bedriftens
egenart, gis ikke smusstillegg i henhold til gruppe I.

a) Uttaking av snekkeskruer
b) Uttaking av heismaskiner
c) Demontering ved ombygginger
d) Uttaking av gamle skivekolli
e) Demontering av gamle anlegg

Smusstillegg gis bare for den tid som medgår til uttaking og rengjøring.

a) I maskinrom
b) I skiverom
c) Heisstoler og fangapparater
d) Føringsskinner
e) Sjakt og sjaktbunn
Hvis det er nødvendig for å utføre arbeidet eller hvis rengjøring er nødvendig av
sikkerhetsmessige grunner, skal dette gjøres.
Smusstillegg etter gruppe I og II kan også avtales innenfor andre områder når forholdene
tilsier det.
Før arbeidet påbegynnes skal det være avtalt om denne paragraf kommer til
anvendelse og hvilken gruppe som skal benyttes.
Når betingelsene for begge tillegg er tilstede, skal det betales både etter gruppe I
og II.
For gruppe I betales et tillegg av kr 11,08 pr. time.
For gruppe II betales et tillegg av kr. 8,31 pr time.
Tillegget gis til alle arbeidere som omfattes av overenskomsten.
Merknad :
De ovennevnte satser reguleres i forhold til lønnsutviklingen i faget ved fremtidige
tariffrevisjoner.
B.
Det kan ikke pålegges en montør å arbeide alene på et anlegg når det er uforsvarlig
av sikkerhetsmessige hensyn.
For så vidt gjelder stillas vises til Arbeidstilsynets rundskriv nr. 272 som omhandler
sikkerhetsregler for stillas m.v.
C.
Der hvor det er fare for at arbeidet kan medføre særlig fare for liv og helse, skal det
før arbeidet påbegynnes drøftes forholdsregler for beskyttelse og tilfredsstillende
verneutstyr.

1.
Ferie gis i samsvar med Ferieloven.
2.
Ved fratreden skal opptjent feriegodtgjørelse utbetales kontant siste vanlige lønningsdag.
Det skal framgå av lønnsoppgjøret hvordan feriegodtgjørelsen er regnet
ut. Oppgjør av feriegodtgjørelsen kan utsettes til siste arbeidsdag dersom arbeidstakeren
har varierende lønn.
De arbeidere som er i bedriftens tjeneste når de skal ha ferie, får sin opptjente
feriegodtgjørelse utbetalt ved den lønnsutbetaling som faller nærmest 1 måned før
ferien begynner.
3.
Arbeidere med minst 3 måneders forutgående tjenestetid i bedriften opptjener rett
til feriegodtgjørelse i opptil 3 måneder ved sykefravær, pliktig tjeneste i det militære,
i Sivilforsvaret og i Heimevernet, etter bestemmelsene i Ferielovens § 6,
punktene a, b og c.
I medhold av Ferielovens § 10 har hovedorganisasjonene avtalt at feriegodtgjørelse
for slikt fravær skal utregnes på grunnlag av de samme fortjenestesatser som
er utregnet i den enkelte bedrift til bruk for betaling av lønn for 1. og 17. mai.

./ I henhold til avtale mellom NHO og LO se bilag nr.: 1.

./ Sluttvederlag til arbeidere som blir sagt opp etter fylte 50 år se bilag nr.: 2.

./ I henhold til avtale mellom NHO og LO se bilag nr.: 3.

./ I henhold til avtale mellom NHO og LO se bilag nr.: 4.

./ I henhold til avtale mellom NHO og LO se bilag nr.: 5.

./ I henhold til avtale mellom NHO og LO se bilag nr.: 6.

./ Denne overenskomst gjelder til 15. mai 1998 og videre 1 ett år ad gangen hvis
den ikke av en av partene skriftlig sies opp med 2 to måneders varsel.
Reguleringsbestemmelser for 2. avtaleår
Før utløpet av 1. avtaleår skal det opptas forhandlinger mellom LO og NHO eller det
organ LO bemyndiger om eventuelle lønnsreguleringer for 2. avtaleår. Partene er
enige om at forhandlingene skal føres på grunnlag av den økonomiske situasjonen på
forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtaleår, samt pris- og lønnsutviklingen i
1. avtaleår.
Endringene i tariffavtalene for 2. avtaleår tas stilling til i LOs representantskap eller det
organ LO bemyndiger og NHOs hovedstyre.
Hvis partene ikke blir enige, kan den organisasjonen som har fremsatt krav innen 14
dager etter forhandlingenes avslutning si opp de enkelte tariffavtaler med 14 dagers
varsel (dog ikke til utløp før 1. april 1997).
Gjennomføring
Endringene gjøres gjeldende med virkning fra 15. mai 1994 med mindre annet fremgår.
Lønnsforhøyelsene gjøres ikke gjeldende for arbeidstakere som er sluttet i bedriften
før vedtakelsen. Det foretas ikke omregning og etterbetaling av overtidstillegg,
skrifttillegg m.v. for arbeide utført før vedtakelsen.

1.Nyttårsaften
Hvor nyttårsaften ikke inngår som ledd i avtale om arbeidstidsordningen (37 1/2
timer uke), kan nyttårsaften være fridag.
2.Kollektiv ulykkesforsikring
Bedriftene tegner en kollektiv ulykkesforsikring, gjeldende 24 timer i døgnet, for
sine arbeidstakere som er 10 G såvel ved invaliditet som ved død. Bedriften betaler
premien. Bedriften velger selv sitt forsikringsselskap.
Ovennevnte forsikringsordning kommer ikke i tillegg til eventuelle stedlige ordninger.
Dog skal stedlige ordninger ikke forringes.
Vernearbeid
a)
For vernearbeid vises til Arbeidsmiljølovens bestemmelser.
b)
Heisleverandørenes Landsforening og Norsk Elektriker- og Kraftstasjonsforbund
er enige om å slutte seg til felleserklæringen mellom partene i de øvrige
byggfag om vernearbeid hvor det bl.a. heter:
Arbeidsgiveren eller hans representant på arbeidsplassen og arbeiderne
plikter å samarbeide om vernetiltak for å forebygge ulykker og helseskader og
for å skape trivsel på arbeidsplassen.
Partene er enige om nødvendigheten av å medvirke til at vernetjenesten fungerer
etter sin hensikt, f.eks. ved å støtte skolering og informasjon av vernerepresentantene
og samarbeide med organisasjonen Vern og Velferd.
c)
Partene har, i forbindelse med tariffrevisjonen i 1976, drøftet forholdene vedrørende
spise-, hvile-, vaske- og skifterom samt sanitærforholdene på arbeidsplassene.
Bedriftene er klar over betydningen av disse arbeidsmiljøforhold. I forbindelse
med inngåelse av kontrakter i framtiden vil man søke å ivareta disse
forhold på en best mulig måte.
d) For førstehjelpsutstyr vises til retningslinjer i rundskriv nr. 176 fra Direktoratet for
Arbeidstilsynet.
Partene er innforstått med at dette ikke gjelder ved service- og reparasjonsarbeid.
Disse bestemmelser kommer heller ikke til anvendelse hvis det på stedet
finnes førstehjelpsutstyr.
Bedriften skaffer nødvendig førstehjelpsutstyr til alle som har serviceoppdrag i
henhold til praksis i faget.
4.Akkordprisforhandlingene
Forhandling om revisjon av de alminnelige bestemmelser Del 3 har foregått siden
1983 og er enn ikke sluttført.
5.Lønnssystem
NHO og NEKF garanterer at reelle forhandlinger om nytt lønnssystem for heisbransjen
blir gjennomført og at eventuelt forslag fremmes ved tarifforhandlingene i
1992.
Merknad :
Overenskomsten 1990-92 er prolongert for tariffperioden 1992-94.
6. Avlønning
På bakgrunn av krav som er framkommet vedrørende spesifikasjon av avlønning,
er partene enige om at spørsmålet om i hvilken utstrekning akkumulerte bruttolønn,
samtlige skattetrekk, kjøregodtgjørelse og totalt opptjent feriegodtgjørelse kan spesifiseres
på lønnsslippen, best kan drøftes mellom de stedligeparter ut fra den
enkelte bedrifts lønnssystem og registreringsmulighet.
7.Etterutdanning
På bakgrunn av den teknologiske utvikling i heisfaget er partene enige om å tilby
alle fagmontører frivillig etterutdanning/kurs som er relevante for faget og praktisk rettet.
Omfanget av denne etterutdanning/kurs legges opp og vurderes etter den enkelte
bedrifts behov, men bør utgjøre minimum 1 arbeidsuke pr. år.
Jfr. bilag nr.: 9
8.Omredigering av overenskomsten
Det nedsettes et utvalg av partene HLF/NEKF med følgende mandat:
Det skal foretas en kritisk gjennomgang av overenskomsten for heisfagets
bestemmelser både med hensyn til språk og inndeling.
Et eventuelt forslag til endring fremmes av utvalget og vedtas av partene i perioden.
9.Spise- og hvilerom på arbeidsplasser uten innkvarterte arbeidstakere
I
Inntil 6 personer:
Rigges med 1 brakkeenhet (standardenhet på ca. 7,4 x 2,5 m).
Enheten skal inneholde:
Adskilt spiserom med tekjøkken, kjøleskap, oppvaskkum, min. 1 m² spiseplass
pr. person. Dessuten skal enheten inneholde wc med vask og dusj, 2 tappesteder,
låsbart skap til gangtøy samt åpen plass til lomp, tilsammen minimum ca. 50
cm pr. person.
Ved mannskapsstyrker under 6 personer kan mindre enheter benyttes. Ved slike
enheter sløyfes dusjen når standarden for øvrig opprettholdes.
II
Inntil 12 personer:
Rigges med 2 enheter som beskrevet i I.
III
Inntil 16 personer:
Rigges med 4 enheter, 1 enhet til skiftebrakke med låsbart skap til gangtøy og
åpen lompeplass med tilsammen min. ca. 50 cm pr. person, slik som beskrevet i
I, 1 enhet til vaskebrakke som skal inneholde 2 wc, 2 dusjer og 8 tappesteder,
2 enheter til spiserom med tekjøkken, inneholdende kjøleskap og oppvaskkum.
IV
Inntil 40 personer:
Det rigges med 7 enheter, 2 enheter til skiftebrakker slik som beskrevet i III,
2 enheter til vaskebrakker, slik som beskrevet i III, 3 enheter til spiserom med
tekjøkken, inneholdende kjøleskap og oppvakskum

Næringslivets Hovedorganisasjon	Norsk Elektriker- og Kraftstasjonsforbund
Heisleverandørenes Landsforening	Landsorganisasjonen i Norge

A-ordningen
Til erstatning for arbeidsfortjeneste utbetales uke-, dag-, time-, eller akkordlønnede
arbeidere som ikke er i ordinært arbeid på de nedenfor nevnte dager, en godtgjøring
etter disse regler:

I Godtgjøringen

II Opptjeningsregler

III Tapsregler

IV Utbetaling

V

Avtale om sluttvederlag LO-NHO

1.0 GENERELT

1. 1 Opprettelse
Sluttvederlagsavtalen ble opprinnelig inngått mellom Landsorganisasjonen i Norge
(LO) og Norsk Arbeidsgiverforening (N.A.F.) jfr. Rikslønnsnemndas kjennelse av
14. juni 1966, med senere endringer, sist i forbindelse med mellomoppgjøret 1995.
Avtalen trådte i kraft 1. oktober 1966 og inngår som en del av hver enkelt tariffavtale
mellom forbund tilsluttet Landsorganisasjonen i Norge (LO) og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).
Avtalen kan av hver av partene sies opp med 2 måneders varsel til utløp 1. april i forbindelse
med tariffrevisjonen for vårfagene. Hvis den ikke sies opp, gjelder den videre
til utløpet av neste tariffperiode for vårfagene.
1.2 Formål og personkrets
Hensikten med denne avtale er å yte økonomisk kompensasjon til arbeidstakere som
etter fylte 50 år blir sagt opp uten at oppsigelsen skyldes eget forhold, eller når arbeidsforholdet
opphører som følge av uførhet eller kronisk sykdom.

2.0 KOLLEKTIVE VILKåR

Tilslutningen skjer automatisk om bedriften har inngått tariffavtale som omfatter
Sluttvederlagsordningen til LO/NHO: Bedriften har plikt til å melde seg til ordningen.
2.1 Omfang
Følgende bedrifter er med i ordningen:
a.
Medlemsbedrifter i NHO som har tariffavtale med et LO-forbund.
b.
Partene kan samtykke i at også andre bedrifter tilsluttes ordningen.
Bedrifter som er omfattet av AFP-ordningen må også være med i Sluttvederlagsordningen.
Når en bedrift er tariffbundet til å være med i Sluttvederlagsordningen, så omfatter
premieplikten samtlige arbeidstakere.

3.0 INDIVIDUELLE VILKåR

3.1 Lengden på medlemskapet
Arbeidstakeren må ha stått tilsluttet ordningen i de siste 3 måneder før oppsigelsen ble
gitt.
Opphører arbeidsforholdet som følge av uførhet eller kronisk sykdom, må tilslutning til
ordningen ha skjedd før sluttdato jfr. pkt. 3.6.
3.2 Om oppsigelse m.m.
Sluttvederlag ytes til arbeidstakere som blir sagt opp fra sitt arbeid helt eller delvis
på grunn av innskrenkning, nedbemanning, avvikling eller konkurs. Sluttvederlag ytes
også til arbeidstakere som innvilges uførepensjon eller som må slutte i sitt arbeid pga.
kronisk sykdom.
Med unntak av når arbeidsforholdet avsluttes som følge av uførhet/kronisk sykdom
skal det alltid foreligge en oppsigelse som oppfyller arbeidsmiljølovens krav til oppsigelse.
Arbeidstakere som fristilles uten noen bestemt fratredelsesdato tilstås ikke sluttvederlag.
3.3 Førtidspensjon (bedriftsbaserte) og AFP
Førtidspensjon, avtalt mellom bedriften og den ansatte, må være et ledd i en reell
bemanningsreduksjon for at sluttvederlag skal kunne innvilges.
Arbeidstakere som tar ut Avtalefestet pensjon (AFP) har ikke rett til sluttvederlag, men
får et AFP-tillegg finansiert av Sluttvederlagsordningen. Den som i løpet av de tre siste
år umiddelbart før sluttdato har mottatt sluttvederlag, får ikke AFP-tillegg.
3.4 Dødsfall og sluttvederlag
Sluttvederlag er ingen dødsrisikoforsikring. Det ytes derfor aldri sluttvederlag om det
ikke før dødsfallet forelå en oppsigelse fra arbeidsgiver eller at arbeidstakeren var innvilget
uføretrygd, var sykmeldt som følge av kronisk sykdom, slik at det kan konstateres
rett til sluttvederlag på sluttdato jfr. kap. 3.7, men vedkommende dør før sluttvederlaget
er utbetalt.
Det er videre et krav at sluttvederlagssøknaden må være fremmet før dødsfallet.
3.5 Nye eiere om høvelig arbeid og bibehold av opptjente rettigheter
Om en arbeidstaker som mister arbeidet jfr. pkt. 3.2 tilbys høvelig arbeid hos nye
eiere, tilstås det ikke sluttvederlag.
Blir det driftsstans i forbindelse med et eierskifte mv., skal arbeidstaker likevel innvilges
sluttvederlag om det går mer enn 3 måneder før han har fått ny ansettelse/reansettelse.
Ved vurderingen av spørsmålet om arbeidstakeren skal ansees å ha fått høvelig
arbeid, skal det legges vekt på at hensikten med sluttvederlagsordningen er å yte
vederlag til arbeidstakere som mister sin arbeidsplass. Arbeidstakere som i realiteten
fortsetter sitt gamle arbeid, vil vanligvis ikke ha krav på sluttvederlag.
Det samme gjelder om arbeidstakeren selv overtar hele arbeidet eller deler av bedriften,
slik at vedkommende i realiteten fortsetter i sitt tidligere arbeid for egen regning .
Ved eierskifte/oppretting av nytt driftsselskap hvor det ikke opprettes tariffavtale som
omfatter Sluttvederlagsordningen, gjelder følgende:
Ansatte som fyller vilkårene for rett til sluttvederlag på tidspunktet for eierskiftet, opprettholder
rettighetene ut inneværende tariffperiode.
3.6 Fastsetting av sluttdato
Sluttdatoen er normalt oppsigelsestidens utløp. Når uførhet/kronisk sykdom nødvendiggjør
opphør av arbeidsforholdet, skal sluttdatoen regnes å være 6 måneder etter
siste arbeidsdag.
3.7 Krav til alder og ansiennitet
For å kunne innvilges sluttvederlag må arbeidstakeren ved sluttdato ha fylt 50 år, men
ikke ha rett til alderspensjon og dessuten:
a)
ha vært ansatt minst 10 år i sammenheng i bedriften, eller
b)
ha sammenlagt 20 år i bedriften, herav de siste 3 år i sammenheng, eller
c)
ha minst 15 års sammenhengende medlemskap i Sluttvederlagsordningen umiddelbart
før sluttdato, eller
d) ha arbeidet i et fag som hører inn under overenskomsten for anleggsfagene,
fellesoverenskomsten for byggfag og elektromontører i til sammen 20 år hvorav de
siste 5 årene i sammenheng.
Arbeidstaker må på søknadstidspunktet være ansatt i en bedrift som er omfattet av
Sluttvederlagsavtalen.
Ansienniteten som kreves etter dette punkt skal godtgjøres ved attestasjon fra
arbeidsgiver(e) og/eller trygdekontor om nødvendig supplert med opplysninger
fra forbund/fagforening.
Om ikke uførhet/kronisk sykdom er årsak til at vedkommende måtte slutte, er det et
tilleggsvilkår at vedkommende har stått tilmeldt arbeidsformidlingen i 3 måneder
uten å ha blitt tilvist høvelig arbeid.
Om ansiennitet er opptjent i flere bedrifter innen et konsern, må de aktuelle bedrifter
ha vært/være tilsluttet Sluttvederlagsordningen når opptjeningen fant sted for å
telle med.
Om en arbeidstaker ikke arbeider i bedriften som følge av at vedkommende er permittert
eller under attføring, beholder vedkommende i forhold til de ovennevnte
ansiennitetsregler tilknytningen til bedriften i inntil ett år, regnet fra siste ordinære
arbeidsdag.
3.8 Vilkår for rett til nytt sluttvederlag
Etter at sluttvederlag er innvilget, må det gå minst 10 år før nytt sluttvederlag kan innvilges.
Det er sluttdatoen og ikke tidspunktet for utbetalingen som er avgjørende for om
dette vilkåret kan ansees oppfylt.

4.0 STøRRELSEN På SLUTTVEDERLAGET

4.1 Sluttvederlagssatsene

Med virkning fra 1. oktober 1995 gjelder følgende for 1/1 stilling (normalt 37,5 timer i uken)

50 år: kr 14 400, 59 år: kr 27 000,
51 år: kr 14 400, 60 år: kr 28 800,
52 år: kr 15 600, 61 år: kr 31 200,
53 år: kr 15 600, 62 år: kr 34 200,
54 år: kr 18 600, 63 år: kr 34 200,
55 år: kr 18 600, 64 år: kr 34 200,
56 år: kr 21 500, 65 år: kr 22 800,
57 år: kr 21 500, 66 år: kr 11 400,
58 år: kr 24 000,

Etter skattelovens paragraf 42, 3. ledd bokstav h er sluttvederlaget skattefritt.
4.2 Lavere pensjonsalder enn 67 år
Ved utbetaling av sluttvederlag til arbeidstakere med lavere aldersgrense enn 67 år,
anvendes ovenstående skala tilsvarende, dog slik at det for siste året før oppnådd
aldersgrense utbetales kr 11 400, for det nest siste året kr 22 800, osv. inntil 50-årsgrensen
er nådd.
Sjømenn som har anledning til å ta ut sjømannspensjon ved fylte 60 år, regnes å ha
pensjonsalder på 62 år, om de ikke er ansatt i stilling med en høyere pensjonsalder.

5.0 REDUKSJON AV SLUTTVEDERLAGSBELøPET

5.1 Deltid
Arbeidstakere som arbeider mindre enn ordinær full tid for stillingen, utbetales redusert
sluttvederlag. Reduksjonen skjer forholdsmessig.
5.2 Bibehold av deler av stillingen
Om oppsigelsen bare gjelder en del av stillingen tvungen reduksjon av både arbeidstid
og lønn, reduseres sluttvederlaget tilsvarende. Det er lønnstapet som er utgangs-punktet
for beregningen.
Arbeidstakere som må redusere sin yrkesaktivitet som følge av uførhet/kronisk
sykdom, men som fortsetter i arbeid kombinert med uttak av redusert uføretrygd får
sluttvederlaget redusert. Det er uføregraden som legges til grunn for beregningen 1/2
uføretrygd gir 1/2 sluttvederlag.
5.3 Sluttdato mindre enn ett år før ordinær aldersgrense
Inntrer sluttdato mindre enn ett år før ordinær aldersgrense i stillingen, skal sluttvederlaget
sammen med sosiale ytelser, såsom attføringspenger, uførepensjon, etterlattepensjon
eller ledighetstrygd ikke overstige den lønn arbeidstakeren ville ha fått utbetalt
(bruttoinntekten etter at denne er redusert med direkte skatter og avgifter) ved å fortsette
i arbeidet til fylte 67 år. Den som har sykepenger frem til pensjonsalder, har ikke
krav på sluttvederlag.
Tilsvarende begrensninger gjelder også når aldersgrensen er lavere enn 67 år.
Bestemmelsen i første avsnitt gis da virkning i året før vedkommende kan ta ut alderspensjon.

6.0 SAKSBEHANDLING

6.1 Fremsetting av søknad
På vegne av arbeidstakeren skal bedriften/bobestyrer på foreskrevet skjema sende
søknaden om sluttvederlag til trygdekontoret i bedriftskommunen. Etter at trygdekontoret
har påført de nødvendige data, videresendes søknaden til Felleskontoret for
LO/NHO-ordningene.
Både arbeidsgiver og arbeidstaker er pliktig til å gi de opplysninger som er nødvendig
for å avgjøre søknaden.
Alle forhold som må antas å ha betydning for saken skal dokumenteres/attesteres.
Om det etter at søknaden er innsendt skjer endringer som antas å ha betydning for
behandlingen av søknaden, plikter både arbeidsgiver og arbeidstaker å underrette
Felleskontoret for LO/NHO-ordningene.
6.2 Foreldelse tidsfrister
Krav om sluttvederlag må være fremmet innen 3 år etter sluttdato ellers faller kravet
bort. I uføresaker må krav om sluttvederlag være fremmet innen 3 år etter at melding
om uførepensjon ble gitt.
6.3 Foreldelse dispensasjonsadgang
Det kan dispenseres fra 3-årsfristen når denne er oversittet på grunn av bedriftens
forhold. Søknader som ikke er innsendt innen 5 år fra sluttdato jfr. kap. 3.6 ansees
alltid som foreldet.
Uvitenhet hos arbeidsgiver/arbeidstaker som fører til at sluttvederlag ikke søkes innen
3-årsfristen, er ikke et forhold som ansees å gi rett til fristforlengelse.
6.4 Fornyet behandling
Avgjørelser truffet av Felleskontoret kan ankes inn for styret i Sluttvederlagsordningen.
Saker behandlet av styret kan begjæres gjenopptatt om det foreligger nye opplysninger.
Anken må begrunnes og sendes inn til Felleskontoret innen 6 uker etter at avgjørelsen
ble gjort kjent for søker.

7.0 UTBETALING

7.1 Utbetaling til søker
Om vilkårene for rett til sluttvederlag er til stede, skal utbetaling fra Sluttvederlagsfondet
skje så raskt som mulig etter at fratredelsen har funnet sted. Utbetalingen skjer via
postgiro til søker.
Krav på sluttvederlag kan ikke overdras til andre.
I tilfeller hvor bedriften selv plikter å utbetale sluttvederlaget jfr. kap. 7.3 men unnlater
å betale ut sluttvederlaget som forutsatt, har arbeidstakeren krav på betaling
direkte fra Sluttvederlagsordningen. I så fall overtar ordningen arbeidstakerens krav
mot bedriften.
7.2 Utbetaling til nær familie
Dersom søker dør før sluttvederlaget er utbetalt, kan utbetaling skje til ektefelle/
samboer eller til forsørgede barn under 21 år fjernere slektninger/arvinger kommer
ikke i betraktning.
7.3 Utbetaling fra bedriften
Dersom bedriften er blitt krevet, men likevel skylder premie for 2 år eller mer, plikter
bedriften selv å utbetale sluttvederlaget om en ansatt oppfyller vilkårene for rett til
sluttvederlag etter denne avtale. Sluttvederlaget skal også i slike tilfeller utmåles etter
bestemmelsene i denne avtale.
Bedriften kan også pålegges å utbetale sluttvederlaget til en arbeidstaker som har rett
til sluttvederlag etter denne avtale, om bedriften har unnlatt å melde arbeidstakeren inn
i arbeidstakerregisteret.
Ved revisjon av avtale om Avtalefestet pensjon gjøres tilsvarende endring, slik at
arbeidsgivere som har unnlatt å melde arbeidstakere inn i arbeidstakerregisteret kan
bli pålagt å betale en egenandel på inntil 60 % av AFP-utbetalingen for disse arbeidstakere.
7.4 Tilbakebetaling av urettmessig utbetalt sluttvederlag
Dersom noen får utbetalt sluttvederlag som følge av at det er gitt ufullstendige opplysninger
eller at situasjonen har endret seg etter at søknaden ble innsendt, vil sluttvederlaget
bli krevd tilbakebetalt.

8.0 PREMIEBETALINGEN M.M.

8.1 Premien
Bedriftene betaler premie etter følgende satser pr. måned:
gruppe 1: kr 15,
gruppe 2: kr 25,
gruppe 3: kr 40,
Beløpene reguleres av sekretariatet i LO og arbeidsutvalget i NHO etter innstilling
fra styret.
Antall ansatte som skal være gjenstand for premieberegningen fastsettes ut fra
opplysninger bedriften har gitt til trygdekontorenes Arbeidstaker/-arbeidsgiverregister med
følgende gruppeinndeling:
gruppe 1: f.o.m. 4 t/uke inntil 20 t/uke
gruppe 2: f.o.m. 20 t/uke inntil 30 t/uke
gruppe 3: f.o.m. 30 t/uke og derover.
8.2 Innbetaling av premien
Premien innbetales kvartalsvis til Felleskontoret for LO/NHO-ordningene.
8.3 Ansvar for premieinnbetalingen
Arbeidsgiveren har uavhengig av om vedkommende blir krevet eller ikke selv
ansvaret for at premien blir betalt som fastsatt.
8.4 Konsekvenser av manglende premieinnbetaling mm.
Om bedriften unnlater å betale premien, sendes kravet til inkasso etter at det er sendt
to purringer.
Plikten til å innbetale skyldig premie opprettholdes uredusert, selv om arbeidsgiveren
har måttet utbetale sluttvederlaget etter bestemmelsen i kap. 7.3.

9.0 STYRET

9.1 Sammensetning
Styret for Sluttvederlagsordningen består av fire representanter, to fra LO og to fra
NHO.
Organisasjonene oppnevner hver to medlemmer og to varamedlemmer. Oppnevningen
skjer for to år ad gangen.
Vervet som leder besettes for to år ad gangen av de to organisasjonene etter tur.
9.2 Styrets møter
Styret holder møte når lederen bestemmer, eller et av de andre medlemmene krever det.
For at styret skal være vedtaksført, må minst 1 representant fra hver av
hovedorganisasjonene være tilstede. Hvis enighet ikke oppnås, tiltrer trygdedirektøren
eller den denne oppnevner som oppmann.
Styret skal føre protokoll, som undertegnes av medlemmene og/eller varamedlemmer
som er tilstede.
9.3 Kompetanse
Styret skal sørge for at rettigheter og plikter etter denne avtale oppfylles i tråd med
hovedorganisasjonenes intensjoner.
Styret skal dessuten ta stilling til mulige tvister som har sammenheng med fremsatte
krav om sluttvederlag eller innkreving av premien.
Styret kan dessuten treffe nødvendige vedtak i den utstrekning denne avtale ikke
ansees dekkende i et konkret tilfelle.
Møtegodtgjøring fastsettes av styret for ett år ad gangen.
Styret kan meddele prokura og delegere sin myndighet til Felleskontoret.

10.0 ANBRINGELSE AV SLUTTVEDERLAGSORDNINGENS MIDLER

10.1 Plasserings alternativer
Sluttvederlagsordningens midler fondet kan bare anbringes på følgende måter:
a)
I innskudd i norske banker
b)
I obligasjoner som er utstedt eller garantert av den norske stat
c)
I obligasjoner som er utstedt eller garantert av norske kommuner/fylkeskommuner
d)
Obligasjoner og ansvarlige lån i norske bedrifter og finansieringsinstitusjoner.
Anbringelser som nevnt i dette punkt, må tilsammen ikke overstige 20 prosent av
pensjonsordningens midler.

Helse - miljø og sikkerhet i heisbransjen
Det er partenes formål å ligge langt fremme for å skape et godt arbeidsmiljø.
Vårt mål er at arbeid i bransjen ikke skal føre til ulykker skader eller tap av menneskeliv.
Dette vil danne grunnlag for gode resultater på de fleste områder.
Helse - miljø og sikkerhetsarbeid vil omfatte:
Liv og helse - anlegg og produksjon - indre og ytre miljø - opplæring og informasjon.
Helse - miljø og sikkerhet er et linjeansvar fra leder og til den enkelte ansatte.
Alle ansatte har ansvar for å forebygge skade på seg selv, andre og utstyr.
Dette arbeid tilrettelegges av de til enhver tid gjeldende lov og forskrifter for nasjonal
arbeidsmiljølovgivning, supplert med de tillegg partene selv er enige om.
(Viser til VERNETJENESTEN utgitt av Arbeidstilsynet. Bestillingsnr.: 383.)

I tilslutning til Riksmeglingsmannens forslag av 1972 vedrørende likestilling mellom
arbeidere og funksjonærer når det gjelder korte velferdspermisjoner, skal det på alle
bedrifter inngås avtale om slike permisjoner.
Ordningen skal minst omfatte følgende tilfelle av velferdspermisjon:
1.
Permisjon ved dødsfall og for deltakelse i begravelse når det gjelder den nærmeste
familie. Med nærmeste familie siktes det til personer som står i nært slektskapsforhold
til arbeidstakeren, så som ektefelle/samboer, barn, søsken, foreldre, svigerforeldre,
besteforeldre eller barnebarn, permisjon ved begravelse av ansatte, slik at
de ansatte på vedkommendes avdeling kan være representert.
2.
Permisjon for undersøkelse, behandling og kontroll av tannlegespesialist og lege,
samt behandling av fysioterapeut og kiropraktor etter anvisning av lege. Det dreier
seg her om tilfelle hvor det ikke er mulig å få time utenfor arbeidstiden. I enkelte tilfelle
vil arbeidstakeren også måtte reise langt. Slike tilfelle faller utenfor bestemmelsene,
som bare gjelder for korte velferdspermisjoner. Forøvrig vil arbeidstakeren
i de sistnevnte tilfelle som oftest være sykmeldt.
3.
Permisjon for resten av arbeidsdagen i de tilfeller arbeidstakeren på grunn av
sykdom må forlate arbeidsstedet.
4.
Permisjon på grunn av akutte sykdomstilfelle i hjemmet. Det siktes til akutte
sykdomstilfelle i hjemmet, forutsatt at annen hjelp, f.eks. husmorvikar ikke kan skaffes,
og arbeidstakerens tilstedeværelse i hjemmet er ubetinget nødvendig.
Også her gjelder bestemmelsene om korte permisjoner for at arbeidstakeren skal
få ordnet seg på annen måte.
5.
Permisjon for ektefelle/samboer når det er nødvendig i forbindelse med fødsel i
hjemmet eller ved innleggelse på sykehus.
6.
Permisjon ved flytting til ny fast bopel.
7.
Permisjon i forbindelse med blodgivning dersom det er vanskelig å få dette
gjennomført utenfor arbeidstiden.
Partene på den enkelte bedrift treffer nærmere avtale om retningslinjer for ordningens
praktisering.
Når permisjon etter ovenstående regler skal betales, fastsettes betalingens størrelse
etter forhandlinger med utgangspunkt i den faktiske fortjeneste.
Merknad:
Med samboer menes person som har hatt samme bopel som den ansatte i minst 2
år, og har vært registrert i Folkeregisteret på samme bopel som den ansatte i
samme tidsrom.
Med korte velferdspermisjoner etter ovenstående regler menes permisjoner for
nødvendig tid, inntil 1 dags varighet, betalt med ordinær lønn.

I den senere tid er det innen enkelte bransjer registrert en økende interesse for
fastlønnssystemer som ofte kombineres med produktivitetstillegg i form av bonus,
produksjonspremier e.l. Bakgrunnen kan bl.a. ha vært at de praktiserte lønnssystemer
ikke har virket hensiktsmessig, at man har ønsket større ensartethet i lønnssystemene
innenfor bedriften eller ønsket om en tilnærming mellom de lønnssystemer som praktiseres
for arbeidere og funksjonærer, f.eks. ved utlønning pr. måned (4uker).
Hovedorganisasjonene understreker betydningen av å finne fram til de mest hensiktsmessige
lønnssystemer, og vil bistå med råd og veiledning hvis partene på den enkelte
bedrift med godkjennelse av tariffpartene, tar opp til drøftelse gjennomføring av nye
lønnssystemer. Man er i denne forbindelse klar over at valg av lønnssystem, enten det
gjelder fastlønn eller akkord, må vurderes på grunnlag av en rekke faktorer. Det gjelder
bransjens og bedriftens teknologi, arbeidets art, kravet til produktivitet og andre forhold
som partene i det enkelte tilfelle ønsker å tillegge vekt. Hvis drøftelser som nevnt i
disse bestemmelser fører til forslag om nytt lønnssystem, må dette godkjennes av
tariffpartene før det settes i verk.

Fondet har til formål å gjennomføre eller støtte tiltak til fremme av opplysning og utdannelse
i norsk arbeidsliv.

Opplysnings- og utdanningstiltakene, herunder kurs- og skolevirksomhet, skal bl.a. ta
sikte på:
1.
en moderne skolering av tillitsvalgte med særlig vekt på produktivitet, miljø,
økonomi og samarbeidsspørsmål,
2.
utdanning av bedriftsledere og ansatte innenfor de samme områder som nevnt i
punkt 1,
3.
forberedelse, tilrettelegging og utvikling av opplæringstiltak,
4.
gjennom ulike tiltak bidra til økt verdiskapning,
5.
fremme av et godt samarbeid innenfor den enkelte bedrift.

Fondets midler bringes til veie ved at arbeidsgiverne hvert kvartal etterskuddsvis innbetaler
0,36 prosent av bruttolønn (inklusive feriepenger og verdien av fri kost og fritt
losji) for de ansatte som kommer inn under Hovedavtalen for arbeidere mellom Landsorganisasjonen i Norge og Næringslivets Hovedorganisasjon. I de 0,36 prosent er inkludert kr 3,25 pr. uke som trekkes av arbeidstakernes lønn. Det maksimale premieberegningsgrunnlag for den enkelte arbeidstaker er begrenset til kr 210.000, .
Dette innebærer at bedriften ikke skal beregne premie av individuell bruttolønn utover dette
beløp. De bedrifter som måtte ønske det, kan istedet for grensen på kr 210.000, på årsbasis benytte en grense på kr 52.500, pr. kvartal (13 uker), kr 17.500, pr. måned, kr 8.077, pr. 14 dagers lønningsperiode eller kr 4.038, pr. uke. Forhøyelsen av det maksimale beregningsgrunnlag fra kr 120.000, til kr 210.000, gjelder fra og med 1. juli1990.
Premien gjelder også deltidsarbeidere med 50 % av tariffmessig bestemt
normalarbeidstid eller mer. For rengjøringsarbeid 15 timer pr. uke eller mer.
For arbeidstakere som begynner eller slutter i løpet av et kvartal skal det innbetales
premie for 7 uker uansett når i kvartalet arbeidsforholdet tiltres eller opphører.
Ved skifte av arbeidsgiver i samme kvartal blir premie for 7 uker i dette kvartal å innbetale
både av den gamle og den nye arbeidsgiver. Trekk av arbeidstakers andel av
premien skal i disse tilfelle foretas for den tid vedkommendes arbeidsforhold faktisk
varer.
Når arbeidsforholdet avbrytes i forbindelse med at arbeidstakere avtjener førstegangs
militærtjeneste, gjelder regelen om betaling av premie for 7 uker også de kvartaler fratredelse
og tilbakekomst skjer i.
Premie betales også for fraværsperioder som skyldes sykdom i inntil 3 måneder, permittering
i inntil 14 dager og for annen militærtjeneste enn førstegangstjeneste i inntil
28 dager. Premie blir i disse tilfeller bare å betale dersom arbeidstakeren gjenopptar
sitt arbeide i bedriften. Trekk av arbeidstakerens premieandel foretas samlet ved første
lønn utbetaling etter at arbeidet er gjenopptatt.

Den premie som er nevnt i paragraf 3 innbetaler arbeidsgiveren under ett til den lokale
trygdeadministrasjon sammen med premien til de andre LO/NHO- ordningene.

Fondet ledes av et styre på 6 medlemmer hvorav partene oppnevner 3 hver. Vervet
som styrets leder alternerer mellom Landsorganisasjonen i Norge og Næringslovens
Hovedorganisasjon ett år av gangen.
Organisasjonene inngår overenskomst med rikstrygdeverket om registrering, innkreving
av premie og om overføring av de innbetalte premier til fondet.

Fondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvis skal avsettes til fellesformål
som en finner det ønskelig å støtte. Fondets øvrige midler disponeres med en
halvpart til hver av spesialutvalg oppnevnt av hver av de to hovedorganisasjonene. Det
utarbeides spesialvedtekter for disse utvalgs virksomhet.
Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge holder hverandre
gjensidig underrettet om de planer spesialutvalgene har for midlenes anvendelse
og for hvilke tiltak som har vært gjennomført. Alle bedrifter som innbetaler til fondet,
skal etter nærmere fastsatte regler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres av
fondets midler.

Fondets regnskapsår er kalenderåret. Ved hvert regnskapsårs avslutning utarbeides et
årsregnskap som skal revideres av statsautorisert revisor. Regnskap sendes sammen
med årsberetningen til Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge.

Ved fondets eventuelle oppløsning tilfaller de innestående midler NHO og LO slik at
hver organisasjon mottar det beløp som den i henhold til avtalens paragraf 6 var berettiget
til å disponere. Gjenværende midler må anvendes i overensstemmelsemed avtalens
paragraf 2.

Denne avtale trer i kraft 1. oktober 1970 og gjelder til første alminnelige tariffrevisjon
etter Hovedavtalens utløpstid. Deretter følger avtalen den ordinære tariffperiode med
eventuell revisjon i forbindelse med våroppgjøret.
Merknader :
NHOs representanter gjorde oppmerksom på at de måtte regne med at samme avtale
ville bli inngått med organisasjoner utenfor LO som man hadde tilsvarende tariffavtaler
med, som med, forbund i LO. I den forbindelse vil det bli nødvendig å drøfte nærmere
den praktiske gjennomføring av såvel innkreving av avgiften som fordelingen av
midlene.
Disse organisasjonene er omfattet av § 7 i avtalen LO og NHO.

Tidligere protokolltilførsel nr. 5, nå nr. 4, er tatt inn i dette bilaget og gjelder til forhandlingene
er sluttført i hh. til overenskomstens protokolltilførsel 4.

(Tariffrevisjonen 1974)
Partene drøftet sluttføring av forhandlingene og ikrafttreden av den nye akkordprisliste.
Arbeidsgivernes representanter meddelte at de innen utgangen av mars ville drøfte
og ta stilling til de foreliggende forslag til ny prisliste.
Partene akkordutvalgene, vil deretter før 1. april 1976 komme sammen for å
avslutte forhandlingene. Under forutsetning av partenes godkjennelse av forslaget i
sistnevnte møte, trer forslaget i kraft som en prøveordning for anlegg hvor arbeidet
påbegynnes etter 1. juni 1976.
Prøvetiden fastsettes til 1 år, men kan hvis partene finner det nødvendig forlenges.
Det nedsettes et utvalg med representanter for partene som hvert kvartal i prøveåret
(regnet fra 1. juni 1976) foretar kontroll og eventuelle justeringer på enhetsprisene.
Ved prøvetidens utløp blir avtalen, eventuelt etter ytterligere forhandlinger og juste-ringer
eller korrigeringer, bindende mellom partene. Totalresultatet kan, hvis partene
blir enige om det, eventuelt justeres ved endring av den til enhver tid gjeldende
akkordmultiplikator. Hvis partene ved forhandlinger ved prøvetidens utløp ikke blir enige,
faller man tilbake på den akkordprisliste og de generelle bestemmelser som i henhold til
overenskomstens del III var gjeldende fram til 1. juni 1976.
I forbindelse med den kvartalsvise kontroll, foretar utvalget utregning av akkorder såvel
etter den gamle som den nye liste på et representativt utvalg av anlegg, påbegynt etter
1. juni 1976.
Merknad:
(tariffrevisjonen 1978)
Partene er enige om innen 1. januar 1979 å ta opp drøftelser om et nytt lønnssystem
basert på en fast timesats og en bevegelig del. Man var enige om at inntil slike drøftelser
er avsluttet, opprettholdes prøveordningen med den nye akkordprisliste. I forbindelse
med disse forhandlinger drøftet partene også Lorentzen-utvalgets innstilling.
Merknad:
(tariffrevisjonen 1982)
Ved årets tariffrevisjon er det fremmet krav om endringer i overenskomstens del III
akkordtariffens alminnelige del samt i akkordtariffens prisliste (jf. vedlegg A og B til
arbeidsgivernes krav ved tariffrevisjonen).
Partene er enige om snarest mulig etter tariffrevisjonens avslutning og senest innen
31. desember 1982, å ta opp drøftelser med henblikk på å nå fram til enighet om framlagte krav, for deretter å kunne ta endelig stilling til ikrafttreden til den nye reviderte akkordtariff.
I den utstrekning partene ved forhandlingene ikke når fram til enighet, forutsettes at
tvisten løses av Tariffrådet i overensstemmelse med bestemmelsene i overenskomstens
del III.
Partene tar forbehold om å fremme ytterligere forslag om tilføyelser og endringer i de
gjeldende bestemmelser.
Forsåvidt gjelder overenskomstens del III, akkordtariff, vises til den trykte overenskomst
av 1966 med endringer og tilføyelser i de Alminnelige bestemmelser i henhold
til protokoll av 14. og 15. mai 1968.
I overenskomstens del III, akkordtariffens alminnelige del, pkt e), endres teksten til:
Ved fellesakkorder får arbeidstakerne andel i overskudd i forhold til sin timelønn og
det antall timer som har medgått i akkorden. Utregningen foretas av bedriften.
Ved tariffrevisjonen i 1982 er den tidligere bestemmelse i protokolltilførsel 6 om tariffråd
overført til akkordtariffens alminnelige del.

A.
Den økonomiske situasjonen tillater ikke en alminnelig nedsettelse av pensjonsalderen.
Partene mener imidlertid det er nødvendig med et verdig alternativ til de
ordninger som i dag praktiseres. Partene er derfor blitt enige om å etablere en
avtalefestet pensjon med rett for yrkesaktive omfattet av avtalen til å fratre ved fylte
64 år.
B.
Vilkår for å komme inn under ordningene:
1.
Arbeidstakeren må ha fylt 64 år, og ha minst 10 års poengopptjening i Folketrygden
etter fylte 50 år.
2.
Pensjonsgivende inntekt i de 10 beste opptjeningsår etter 1. januar 1967 må
være minst 2G i gjennomsnitt for de samme år.
C.
Pensjonsnivåer:
1.
Arbeidstaker som benytter seg av ordningen skal være sikret et beløp som minst
tilsvarer Folketrygdens minstepensjon.
2.
Tilleggspensjonen beregnes som om arbeidstakeren var fratrådt ved fylte 67 år
og var enslig. Regjeringen har imidlertid meddelt partene at arbeidstakere som
forsørger hjemmeværende ektefelle som har fylt 60 år og som ikke oppebærer
egen pensjon, ytes et ektefelletillegg svarende til 0,5 G som betales av ordningen.
3.
I førtidspensjoneringsperioden fra fylte 64 år til fylte 67 år, utbetales et tillegg
som pr. måned utgjør kr 950, . Partene forutsetter at tillegget blir skattefritt slik
det er for sluttvederlag i dag.
4.
Partene forutsetter at arbeidstakerens alderspensjon ved fylte 67 år ikke blir
redusert på grunn av manglende opptjeningstid som følge av den avtalebaserte
pensjonsordning. Partene forutsetter således at arbeidstakere som benytter seg
av ordningen vil få like mye utbetalt fra Folketrygden ved fylte 67 år som om
arbeidstakeren hadde fortsatt i stillingen til dette tidspunkt.
D.
Ordningen finansieres på følgende måte:
1.
Utgiftene fordeles mellom det offentlige og arbeidsgiverne.
2.
Arbeidsgivernes andel finansieres ved:
a)En fellesavgift som utgjør 2,7 promille av samlet lønnssum i NHO-bedriftene.
b)En egenandel for hver bedrift knyttet til hver person som benytter seg av ordningen.
c)Egenandelen skal utgjøre 10 % av den enkeltes årlige pensjon.

E.
Arbeidstakere som benytter seg av ordningen garanteres full utbetaling uavhengig
av bedriftens betalingsevne.
F.
Partene forutsetter at Styret for sluttvederlagsordningen skal være styre for AFP.
G.
Foruten medlemsbedrifter i NHO, skal avtalen også kunne gjøres gjeldende for tilsvarende
bedrifter utenfor NHO som har tariffavtaler med forbund innenfor LO.
H.
Den avtalebaserte pensjonsavtalen skal gå inn som en del av hver enkelt tariffavtale
mellom NHO og forbund tilsluttet LO.
I.
Endringene i AFP-ordningen gjøres gjeldende fra 1. oktober 1992 og 1. oktober
1993 (64 år).

1.Avtalens omfang
Denne avtale skal omfatte medlemmer av NAF/NLF og NEKF/LO som arbeider
innenfor heisbransjen i Norge.
2.Mål
Partene er enige i at forholdene skal legges til rette slik at bransjen er i stand til å
montere, reparere og vedlikeholde heiser i samsvar med samfunnets behov. Dette
fordrer at partene i samarbeid finner frem til tiltak for å forbedre produktiviteten og
kvaliteten i bransjen, til beste for kundene, den enkelte bedrift og ansatte.
Dette innebærer videre at partene skal bestrebe seg på å utvikle et saklig og tillitsfullt
samarbeid. Avtaler og regler som gjelder i arbeidslivet skal følges av begge
parter, og uenigheter og tvister skal søkes løst ved forhandlinger etter Hovedavtalens
bestemmelser.
3. Kgl. res.
a)
Partene er inneforstått med at Forskrifter om faglig utdanning av elektrofagfolk
er rene sikkerhetsbestemmelser som det er NVE's oppgave og ansvar å
forvalte på beste måte.
b)
Når det gjelder forståelsen av kgl. res. av 19. sept. 1975, tar partene til etterretning
den fortolkning som er gjort av NVE i brev av 20.10.87. Se vedlegg.
Partene ser det videre som ønskelig at dagens kgl. opprettholdes.
4.Opplæring
Partene anerkjenner heismontøryrket som et fag som gjennom opplæring og
videreutdannelse av heismontører skal styrkes og utvikles, slik at montørene på en
mer effektiv måte kan montere forskjellige typer heisanlegg, igangkjøre og reparere
disse, samt foreta heisteknisk service og vedlikehold. Partene er enige om at dette
området er forsømt og vil derfor:
a)
nedsette et partssammensatt utvalg på hver 3 personer som innen 1.3.88 skal
ha utarbeidet et forslag til funksjon og innhold i et felles etter- og videreutdanningssystem
for bransjen. Utvalget skal ta utgangspunkt i at
utdanningen skal være almen og heisrettet
være frivillig for den enkelte montør
ha et omfang på ca. 40 timer pr. år pr. montør, samt i at
utdanningen forestås av en kvalifisert person.
Partene er enige i at denne personen straks tilknyttes utredningsutvalget som
sekretær. Partene er også enige i at utgiftene i forbindelse med utredningsarbeidet
dekkes av bedriftene.
Det er partenes intensjon at et slikt etter- og videreutdanningssystem skal
startes opp fra 1.8.88.
b)
Partene er enige i at et etter- og videreutdanningssystem innen bransjen ikke vil
være tilstrekkelig til å møte den teknologiske utvikling. Den enkeltebedrift bør
derfor tilby supplerende og mer produktrettet opplæring.
5.Produktivitet
Partene er enige i at produktiviteten og effektiviteten innen den enkelte bedrift må
bedres. Det vises til avtalens pkt. 3 og 4. Partene vil derfor på den enkelte bedrift ta
del i arbeidet med rasjonalisering, herunder utvikle bedre planleggings- og oppfølgingssystemer.
6.Lønn og lønnssystemer
Partene er enige i at lønnsutviklingen som har vært de siste år ikke kan fortsette.
Partene vil derfor nedsette et partssammensatt utvalg på hver 3 personer som
innen 1.3.88 skal foreslå endringer i dagens lønnssystem som gjør det mulig å fastsette
fremtidig lønn på fritt grunnlag og som gir en lønnsutvikling i bransjen som er
i samsvar med det øvrige arbeidsliv og sammenliknbare bransjer.
Oslo, den 4. januar 1988

for NEKF	for HLF
Ronald Rooth	J.D. Melbye

Med henvisning til Hovedavtalens § 11-1 og 11-4 er partene enige om følgende
retningslinjer for den praktiske gjennomføring av prosentvis kontingenttrekk:
1.
Kontingenten beregnes av bedriften i forbindelse med hver utlønning.
2.
Kontingenten beregnes prosentvis.
Prosentsatsen dekker både kontingenten til NEKF og den lokale fagforening/avdeling.
Prosentsatsen oppgis av tillitsvalgt/den lokale fagforening/avdeling. Endring i
prosentsatsen må meddeles senest 3 måneder før ikrafttredelsen og slik at den
først gjennomføres fra og med første hele lønningsperiode etter varselfristen.
3.
Beregningsgrunnlaget skal være som bestemt i Hovedavtalen, den organiserte
arbeidstakers bruttofortjeneste.
Med bruttofortjeneste menes summen av de beløp som skal oppgis i rubrikk 1.1 og
1.2 i den årlige lønns- og trekkoppgave. Unntatt er honorarer utover vanlig fortjeneste
til medlem av styre eller bedriftsforsamling og erkjentlighetsgaver.
Feriepenger/ferielønn inngår som en del av bruttofortjeneste og skal kontingentbelastes.
4.
Kontingent ved sykefravær behandles etter følgende regler:
Prosentvis beregning av trekk av kontingent av den lønn som utbetales i henhold til
sykepengeordningen i arbeidsgiverperioden (14 dager).
14-dagersperioden gjelder også hvis arbeidsgiver forskutterer sykelønn utover
14-dagersperioden mot senere refusjon fra trygdekontoret.
Hvis arbeidsgiveren ikke forskutterer lønn utover 14-dagersperioden, vil
fagforeningskontingenten bli trukket av det stedlige trygdekontor i henhold til avtale
mellom Rikstrygdeverket og Landsorganisasjonen i Norge. Det trukne beløp spesifiseres
på lønnsslippen for hver enkelt arbeidstaker i lønnsperioden.
5.
Den beregnede kontingenten trekkes med prioritet etter tvungne trekk slik som
pensjonspremie, premie til sykelønnsordning eller bedriftssykekasse, opplysnings-og
utviklingsfond, bidragstrekk samt forskudds- og påleggstrekk for skatt. Dersom
det ikke er dekning for den beregnede kontingent, trekkes beløpet i en senere
lønnsperiode.
6.
De trukne kontingentbeløp overføres samlet for hver lønnsperiode til oppgitt
kontonummer i NEKFs/fagforeningens bank.
7.
Ved utgangen av hvert kvartal sender bedriften en samlet oversikt til den lokale
fagforening/avdeling over trukne kontingentbeløp pr. organisert arbeidstaker i kvartalet.
Oversikten kan gis på forhåndsutfylte lister over de organiserte arbeidstakere.
Slike lister vil før utgangen av hvert kvartal bli tilsendt bedriften fra NEKF. For
bedrifter som benytter Edb i lønningsregnskapet, kan oversikten gis på egne Edblister.
For bedrifter hvor dette faller mest praktisk, kan rapporteringen i stedet for det
trukne kontingentbeløp i kvartalet, omfatte trekk fra årets begynnelse.
Rapporteringen skal også omfatte organiserte arbeidstakere som ikke har fått
utbetalt lønn i rapporteringsperioden, men fortsatt er ansatt i bedriften: Syke utover
arbeidsperioden eller fraværende pga. permisjon, militærtjeneste o.l.
8.
Den lokale fagforening/avdeling skal gi bedriften melding om hvem det skal foretas
trekk for samt om nye eller utmeldte medlemmer. Innføring eller opphør av trekk
skal følge lønnsperioden. Melding må værebedriften i hende senest 14 dager før
lønnsberegningen finner sted. Den nødvendige kontroll med at kontingenttrekk
påbegynnes og avsluttes i rett tid, tilligger den lokale fagforening/avdeling. Noe
ansvar som følge av oppståtte feil kan her ikke gjøres gjeldende overfor bedriften.
9.
Bedriften skal gi den lokale fagforening/avdeling melding om opphør av arbeidsforholdet,
oppnådd pensjonsalder, første gangs militærtjeneste og innvilget permisjon
av minst 3 måneders varighet for organiserte arbeidstakere. Dersom bedriften blir
kjent med at en sykemeldt arbeidstaker innvilgesuførepensjon, bør melding om
dette også gis.
10.
Meldinger i henhold til pkt. 8 og 9 kan gis på blanketter som stilles til disposisjon av
NEKF.
11.
For bedrifter som av tekniske årsaker ikke kan følge retningslinjene fullt ut, avtales
lokalt nødvendige tilpasninger eller overgangsordninger.
12.
Medlemskap i NEKF innebærer betydelige forsikringsordninger for det enkelte
medlem. NEKF vil på denne bakgrunn understreke betydningen av at både avdelinger
og bedrifter oppfyller ovennevnte bestemmelser/retningslinjer for å unngå
forsikringsmessige vansker (manglende rapportering og/eller manglende innbetaling
(overføring) av kontingent).
Oslo, 19. februar 1993

for NEKF	for HLF
Ronald Rooth	John E. Kaasa

vedrørende beregning av timelønn for service- og reparasjonsarbeid i heisefaget
I h.h. til Riksmeklingsmannens forslag til ny overenskomst for heisfaget for perioden
15.5.1986 15.5.1988 og med senere endringer også vedtatt at
I stedlig avtale vedrørende beregning av timelønn for service- og reparasjonsarbeid
i heisfaget utgår punkt 8 og første og annet avsnitt i pkt. C og erstattes med:

b. Ny regulering av satsene blir å foreta pr. 15.5. og 15.11. hvert år.
c. Reguleringen 15.5. baseres på N.A.F.s lønnsstatistikk for 3. og 4. kv. året før.
Reguleringen 15.11. baseres på N.A.F.s lønnsstatistikk for 1. og 2. kv. samme år.
Særavtalen følger opprettet og ajourført som vedlegg.

Med bakgrunn i dette gjelder følgende avtale fra og med 15. mai 1986:
Stedlig avtale vedrørende beregning av timelønn for service- og reparasjonsarbeid i heisfaget
A.
Med virkning fra begynnelsen av første lønningsperiode etter 15.5.86 betales
faglært montør med 1 års praksis en fast timelønn på kr 95,34 for den tid de er
beskjeftiget med service- og reparasjonsarbeid. For de øvrige arbeidstakeres
vedkommende beregnes godtgjørelse i overensstemmelse med tidligere praksis.
Se vedlagte beregning.
B.
Ny regulering av satsene blir å foreta pr. 15.5. og 15.11 hvert år.
C.
Reguleringen 15.5. baseres på N.A.F.s lønnsstatistikk for 3. og 4. kv. året før.
Reguleringen 15.11. baseres på N.A.F.s lønnsstatistikk for 1. og 2. kv. samme år.
Beregningen baseres på N.A.F.s lønnsstatistikk, kolonne 6 for fagarbeidere.
Servicelønn beregnes som 92 % av den nevnte gjennomsnittslønn for fagarbeidere
(kolonne 6), veiet gjennomsnitt av de 2 kvartaler.
D.
Hjelpearbeideres og lærlingers timesatser for service- og reparasjonsarbeid, reguleres
ved de samme datoer som for fagarbeidere bestemt.
E.
Differansen mellom den til enhver tid gjeldende timelønnssats for service- og
reparasjonsarbeid for fagarbeidere utregnet som ovenfor bestemt og overenskomstens
timelønnssatser på samme tid for fagarbeidere med 1 års praksis, utregnes som
prosent av den samme tarifftimesats. Denne prosentsats anvendes for utregning
av satsene for lærlinger, montører med mindre enn 1 års praksis samt for hjelpearbeidere
på begynnersats og med 2 års praksis.
F.
Fagaldertillegg (skjeggtillegg), smusstillegg og liknende blir å utbetale i tillegg til de
satser som måtte følge av foranstående beregninger.
G.
Eventuell regulering av fortjenesten ved indeksregulering, tariffoppgjør, innebygget
tillegg m.v., blir å utbetale i tillegg til den beregnede timesats for service-og reparasjonsarbeid.
Tillegg som nevnt blir å utbetale inntil tilleggene har slått fullt ut i kvar-talstatistikken
for beregningsperioden (2 kvartaler). Når tilleggenehar hatt full
utslagsvirkning i statistikken for beregningsperioden (2 kvartaler), blir godtgjørelsen
for service- og reparasjonsarbeid å beregne av statistikkens fortjenestetall og
således at øretillegget (tarifftillegget, indekstillegget etc.) bortfaller.
H.
Avtalen hindrer ikke bruk av pkt. 3 i overenskomstens III for arbeider som det kan
avtales reelle slumpakkorder for, men er beregnet å brukes der arbeidet består av
feilsøking eller reparasjoner hvor bedriften ikke finner slumpakkorder hensiktsmessig.
I. Denne avtale har samme varighet som tariffavtalen for heisfaget, jf. Hovedavtalens
§ 4-4.
Likelydende stedlige avtaler er inngått ved samtlige heisbedrifter tilsluttet Norsk
Arbeidsgiverforening og Heisleverandørenes Landsforening.

Ny lønn for service- og reparasjonsarbeider fra 25. september 1996
Servicelønn

Fagarbeider 1. år	160,66	99,70 %
Fagarbeider etter 1 år	161,14	100,00 %
Hjelpearbeider begynner	134,65	83,56 %
Hjelpearbeider etter 2 år	144,97	89,97 %

Lærlinger fra ordningen før Reform '94:

1. halvår	92,23	57,23 %
2. halvår	93,13	57,97 %
3. halvår	94,98	58,94 %
4. halvår	97,12	60,27 %
5. halvår	100,15	62,15 %
6. halvår	110,76	68,74 %
7. halvår	117,39	72,85 %
8. halvår	145,73	90,43 %

Merknad:
Norsk Arbeidsgiverforening (N.A.F.) endret navn fom. 1. januar 1989 til Næringslivets
Hovedorganisasjon (NHO).

Norsk Elektriker og Kraftstasjonsforbund	Heisleverandørenes Landsforening
Knut Olav Bakk	Emse Lote

Den 24. september 1996 ble avholdt forhandlingsmøte vedrørende tariffrevisjonen for heisfaget.

Til stede:

LO: Yngve Hågensen, Jan Balstad, Bjørn Kolby
NEKF: Anders Kristoffersen, Knut Olav Bakke
HMF: Terje Skog

NHO: Karl Glad, Lars Chr. Berge
NELFO: Tore Bergum
HLF: Knut Hovind, Emse Lote

LO og NHO har i forbindelse med årets tariffoppgjør for heisfaget drøftet i hvilken grad
andre overenskomster enn Heisoverenskomsten kan gjøres gjeldende for arbeid med
heiser og kommet fram til følgende:
1.
Partene konstaterte at Heisoverenskomsten og landsoverenskomsten for elektrofagene
er selvstendige tariffavtaler.
2.
Medlemsbedrifter i NHO som utfører ordinært installasjons-, reparasjons- og servicearbeid
på heiseanlegg skal følge Heisoverenskomsten.
3.
Når bedrifter hos seg selv utfører service og reparasjon av heiseanlegg eller utfører
slikt arbeid hvor dette er en mindre del av en totalavtale om vedlikehold av elektroinstallasjoner
i bygg eller byggekompleks kan dette arbeid utføres etter annen
overenskomst.

Yngve Hågensen	Lars Chr. Berge
Anders Kristoffersen	Tore Bergum
Terje Skog	Knut Hovind