Teksten nedenfor er hentet ut fra foreningas historiebok «Meningsløst god» (1981-2005) som er skrevet av historiker og forfatter Jørn Magdahl.
Høstens store begivenhet
I dag er den årvisse heiscupen i fotball et av høstens store høydepunkt for mange av de ansatte i heisbransjen. Arrangementet går på omgang og har gått av stabelen på mange av de plassene hvor det fins heismontører. Det har vært mang en kameratslig kappestrid, lystig fest og gledens stund. En skal ikke undervurdere den betydninga heiscupen har for å sveise sammen medlemmer på tvers av landsdelene – og ingen skal heller være i tvil om hvor viktig dette er i en fagforening som er så geografisk spredt og samtidig så utsatt for press utafra. Derfor kunne heiscupen forsvart en større plass i denne boka (Foreningas historiebok for årene1981-2005, red.anm.), men vi har i det minste funnet plass til opprinnelsen.
Terje Pettersen tok initiativet
I 1983 inviterte bedriftsidrettslaget på Kone, ved Terje Pettersen, som også var klubbformann, til en fotballcup for heisbransjen. Det var noe det var «prata om» i mange år, og som altså skulle vise seg å bli en stor suksess og en flott tradisjon. Men det var det ingen som visste da. Da var en opptatt av å lage reglene slik at terskelen for å delta ikke skulle bli for høy. Det skulle være sjumannslag. De firmaene som likevel hadde problemer med å stille, kunne gå sammen for å danne ett felles lag. Ved sida av seierspokal skulle det også̊ settes opp en jumbopokal. Kone skulle delta med begge sine lag, «og dersom idrettslaget på Reber ikke må sette opp heisen de har revet ved en feiltagelse akkurat den dagen turneringen går», så håpet, Pettersen det i hvert fall ville stille ett lag derfra. Hans relativt vennskapelige ironisering over «kollegaene» i Reber henspilte på en episode der de i forbindelse med en dugnadsjobb ved en misforståelse hadde revet feil heis på Lillestrøm jernbanestasjon.
Da avsparket gikk på Voldsløkka søndag den 11. september kl. 10.00, hadde HMF allerede tatt på seg det viktige arrangøransvaret, og deltakelsen var over all forventning, nemlig hele åtte reine firmalag pluss Melbys representant Kjell Syversen Deglum, som «går inn der det trengs». Riktig nok var det foreløpig ikke økonomi til at «utenbyslaga» kunne delta, og til bankett etter cupen, som det var visse planer om, men det fikk komme et seinere år.
I finalen slo Kone Reber 5-2, etter 1-2 ved pause. «Sportsjournalist» Pettersen var smule inhabil da han skulle referere den siste scoringa, men løste problemet: «Sluttresultatet ble fastsatt på et vidunderlig skudd. En brasse på hel volley av Kones spiller nr. 10. Det har dessverre ikke lykkes oss å få navnet på denne spilleren. Enkelte synes vedkommende lignet noe på Halvard Thoresen, men så vidt styret vet så jobber ikke han på̊ Kone.»
