Det som skulle bli en hyggelig førjulstur til Gran Canaria, endte opp som et mareritt. Jan Tore hadde ikke vært på ferie i mer enn to dager før det smalt. Sent fredag kveld den 12. desember fikk han flere kraftige støt fra hjertestarteren, en såkalt ICD. «Det smeller i kroppen, du kjenner det helt ned i tærne,» forteller Jan Tore oss. «Jeg skjønte at dette var alvor!»

Ambulanse ble tilkalt, og han ble sendt til nærmeste sykehus, som viste seg å være privat. Der ble han lagt på intensivavdelingen. Etter noen dager der, ble han skrevet ut mot en betaling på 3000 euro. Senere kom ytterligere krav, og totalt ble utgiftene på over 200.000 norske kroner. 

Få dager etter utskrivelsen kom det nye støt, men denne gangen ble han kjørt til et offentlig sykehus. Her ble han liggende i over to uker, og gjennomgikk omfattende utredning og til slutt ablasjon (hjerteoperasjon via blodårene) under full narkose.

«Hvis ikke dette er akutt og livstruende, så vet ikke jeg!» sier Jan Tore. 

AVSLAG

Forsikringen de fleste medlemmer i HMF har, er en kollektiv medlemsfordel gjennom LOFavør. Det er Fremtind Forsikring som er leverandøren. Fremtind er forsikringsselskapet til Sparebank 1. Jan Tore fikk avslag.

«Forsikringen dekker uventet og akutt sykdom som oppstår under reisen. Dersom kunden har en kjent diagnose eller er under behandling, og det foreligger sannsynlighet for at sykdom kan oppstå under reisen, vil forsikringen ikke gi dekning,» svarer pressesjef i Fremtind, Therese Hofstad-Nielsen, da vi spør om hvorfor de ikke vil dekke utgiftene til Jan Tore. Hun understreker videre at det er kundens ansvar å sette seg inn i vilkårene, og viser til punkt 10.1 og sikkerhetsforskrifter knyttet til kjent sykdom.

PACEMAKER

Vi tok en telefon til kundebehandlerne for å få forklart avslaget. Personen vi snakket med gikk langt i å antyde at personer med pacemaker (eller ICD) i praksis automatisk faller utenfor dekningsområdet for forsikringen. Fremtind hevder at pacemaker er en kjent tilstand hvor man «må forvente at noe kan skje når som helst», og at dette derfor ikke anses som en akutt, uventet hendelse i forsikringsmessig forstand.

Vi ba derfor Fremtind redegjøre for om det finnes en konkret liste over diagnoser som i realiteten diskvalifiserer kunder fra dekning.

På dette svarer ikke selskapet direkte, men holder fast ved at det er kundens ansvar å sette seg inn i vilkårene.

«Hvis det er sånn at vi med pacemaker egentlig ikke har dekning, så burde det jo stå med store bokstaver. Ikke gjemt i juridiske formuleringer,» sier Jan Tore.

HELSESJEKK SOM INGEN VET OM

Fremtind viser også til at kunder kan foreta medisinsk forhåndsvurdering hos SOS International før avreise. SOS International er enda et underselskap av Sparebank 1 og Fremtind.

På SOS sine egne sider anbefales den medisinske forhåndsvurderingen dersom man de siste to månedene har hatt endringer i medisiner, nye symptomer eller vært til lege utenom kontroll.

Ingen av disse punktene gjaldt Jan Tore.

Likevel mener Fremtind at saken ikke skal dekkes.

Informasjonen om forhåndsvurdering er fraværende på LOFavør sine sider – som er stedet de fleste LO-medlemmer orienterer seg om forsikringene sine. Graver du dypt nok inn på Sparebank 1 eller Fremtind sine sider, finner du til slutt noe informasjon, med liten skrift. Dette fremstår derfor som en gratis tjeneste Fremtind helst ikke vil du skal benytte deg av. 

Hofstad-Nielsen svarer at LOFavør henviser videre til forsikringsbevis og vilkår hos Fremtind.

LO

Dette handler ikke bare om Jan Tore og hans utgifter. Reiseforsikringen markedsføres som en medlemsfordel gjennom LO-systemet. For mange medlemmer oppleves den som en del av trygghetspakken man får gjennom å være organisert. Når et medlem som Jan Tore, med over 40 år som organisert, opplever å bli stående alene med utgifter på godt over 200.000 kroner etter en akutt innleggelse, blir spørsmålet politisk:

Har LO god nok kontroll med forsikringsordningene de markedsfører under sitt navn? Hvor tydelig informeres det om reelle begrensninger for medlemmer med kroniske, men stabile diagnoser? Og samsvarer medlemmenes forventninger med faktisk praksis?

FINANSKLAGENEMDA

Jan Tores sak er i skrivende stund til behandling i siste interne klageinstans hos Fremtind. Den vil med stor sannsynlighet også bli avslått her. Og da er det bare en instans som gjenstår: Finansklagenemda. «Det handler ikke bare om meg lenger,» sier Jan Tore. «Folk må få vite hva de faktisk betaler for.» 

Vi kommer til å følge saken videre, og forventer at LO og LOFavør svarer på hvilke vurderinger som gjøres når medlemsfordeler markedsføres som trygghet, men i praksis viser seg å være langt mer begrensede.@

TRE SPØRSMÅL LO MÅ SVARE PÅ

1. Hva betyr «akutt» i praksis?

Når et medlem blir fraktet i ambulanse, lagt på intensivavdeling og senere operert under narkose – men likevel får avslag – hvordan skal medlemmene forstå begrepet «uventet og akutt sykdom» i medlemsfordelen de betaler for?

2. Hvor tydelig informeres kronisk syke medlemmer?

Hvis personer med pacemaker eller andre stabile, kroniske diagnoser i realiteten risikerer avslag, bør ikke dette kommuniseres klart og tydelig på LOFavør sine sider – og ikke kun i juridiske vilkår hos leverandøren?

3. Hvem tar ansvaret for medlemsforventningene?

Reiseforsikringen markedsføres som en del av LO-medlemskapet. Når dekningen oppleves langt snevrere enn forventet, er det da kun et forhold mellom medlem og Fremtind – eller har LO også et ansvar for at medlemsfordelene faktisk gir den tryggheten som formidles?

Denne artikkelen stod første gang på trykk i Heismontøren nr 1/2026.