Verdens nordligste heismontør?

Heismontør Bengt Bjuri (59) i Schindler sin Tromsøavdeling har servicen på det som kan være noen av verdens nordligste heiser. Dette på Svalbard som utgjør den nordligste delen av Norge.

Johansen er redaksjonsmedlem i Heismontøren.

«Jeg har jo et stort dekningsområde i Nord-Troms med opp til sju timers reisevei, og i tillegg har jeg heiser på Svalbard. Så det blir en del overnatting og en firmabil med mye deler. Hvis ikke kan det jo bli veldig dyrt for kunden», sier den trivelige heismontøren som har vært i faget siden 1980.

«Slitasjedeler må man alltid ha med», forteller Bengt som legger til at firmabilen, en Volkswagen Caddy, egentlig blir litt for liten oppe i nord med de lange avstandene. Han skyter inn at det på denne årstiden er utfordringer med is og holke på veiene.

«I byen kan man jo stikke innom kontoret om det er noe, slik er det jo ikke alltid ute i distriktene. Så det blir en del kilo med bilen full av blant annet forskjellige batterier», sier han og påpeker at bilen er det viktigste verktøyet de har.

Heisene på Svalbard

Bengt forteller at det er omkring 20 heiser på Svalbard, og at han har service på 10 av dem fordelt på et bredt utvalg av både wire, hydraulikk, skrueheiser og nye maskinromsløse heiser. Men han er litt usikker på hvilken heis som er den absolutt nordligste, når vi spør han om det.

«Alle heisene er konsentrert rundt Longyearbyen, så vidt jeg vet. Longyearbyen er jo en ganske liten plass, så det er sentralt sånn sett». 

Hvor ofte er du på Svalbard?

«Normalt er jeg på Svalbard to ganger i året på service, og da må man notere det som trengs og være på forskudd med slitasjedeler og det som det er behov for. Da er jeg der i ca. en uke fra mandag til torsdag, og det blir alltid noen jobber når jeg først er der.»

Det høres jo ekstra kostbart ut med heiser med en slik reisevei – men slik er det vel med mange ting når det gjelder Svalbard?

«Det kan bli en eller to stoppjobber i året, og det kan bli dyre turer for kunden. Verktøy og deler må man pakke med seg når man først skal til Svalbard. Jeg har også fått rigget meg til med et lite lager der oppe av forbruksdeler», sier han og legger til at det er lett å få hjelp der opp ved mekanisk avdeling på energiverket. Der får han låne det han trenger uten noe problem. 

«De må jo være selvhjulpne med det meste, men heisdeler har de jo ikke. Stopp jobber må vi sjekke først via telefon.»

«Det kan jo være noe som man har glemt, og da må man få det tilsendt. Men folk er jo vant til dette der opp og vi har en grei dialog», sier Bengt og sier at han har et inntrykk av at det generelt er blitt vanskeligere å få tak i heisdeler etter pandemien.

Svalbard. Foto: Bengt Bjuri

Hva synes du om Svalbard?

«Det er en veldig koselig plass. Jeg har vært der fra midten av 80-tallet. Første gangene var når jeg hadde jobb på hurtigruta i 78-79. Det er blitt veldig mange endringer, med slutt på gruvedriften og mye av de norske er borte. Nå er det nesten blitt sånn at alt går på engelsk.

Det snakkes mye om klimaendringer og issmelting, har du merket noe endring på klima den tiden du har jobbet på Svalbard? 

«Det har jeg merket. Da jeg hadde sommerjobb på Hurtigruta i 1978 og 1979, hadde vi problemer med å komme med Hurtigruta på grunn av isforholdene. Slik er det ikke lenger.»

Men en ting er sikkert. Den hyggelige heismontøren trives med jobben både på og uten for Svalbard. Han setter særlig pris på kontakten med sine kunder og det sosiale. 

Skulle han stå fast, så er hjelpen aldri langt unna.

«Ungguttane er jo gode til å trykke på knapper på disse heisene om det trengs», forteller han med et smil. For det blir jo sånn med årene.  

Forrige artikkelKarlatornet – Nordens høyeste
Neste artikkelHvordan melde seg på kurs på HBU?