2. juli 2025

Historie

Heisens historie er lang, og er man velvillig strekker den seg helt tilbake til før vår tid. Det sies nemlig at Arkimedes bygde heis allerede rundt år 200 før får tid. Men den moderne heisen, slik vi kjenner den i dag, har sitt opphav under den industrielle revolusjonen på 1800-tallet. Det var særlig innen kull og tømmer at behovet for raskere forflytting av materialer åpenbarte seg. Og det var også her den første heisteknologien ble utviklet – en teknologi som baserte seg på dampkraft.

De første heisene i de fleste land var hydrauliske. I Stockholm åpnet Katarinahissen i 1883 og Maria-hissen i 1886. Firmaet Graham Brothers begynte med levering av heiser i Stockholm i 1887, og i 1890-årene innledet de samarbeid med Wisbech. I følge Dagbladet ble den første personheisen i Norge tatt i bruk i april 1905:

Den første automatiske Personelevator her er i disse Dage tat i brug i Arkitekt Johnsens Gaards, Toldbodgaden 8 B. Elevatoren drives med Elektricitet, og det eiendommelige ved den er, at den er innrettet for Betjening af det kjørende Publikum selv, altså uten Elevatorfører.

Det er likevel grunn til å tro at dette slettes ikke var den første elektroniske heisen i Norge. Allerede flere år i forkant av dette, fremstilte Christian Wisbech A/S elektroniske heiser.

Siste artikler

FERIEHJEMMET

Etter en større debatt ble det den 30. mai i 1951 vedtatt at foreningen skulle gå til innkjøp av en eiendom på Nesoddtangen.

ALT KAN REPARERES 

Slik som en kjent sykkelreparatør, så tenker han trolig i skruer og muttere – og opp igjennom oppveksten har han alltid søkt kunnskap ved å demontere ting for å se hvordan de virker.

TAKK FOR FERIEN!

Alle trenger et avbrekk i hverdagen, og det er takket være fagbevegelsen at vi her til lands kan glede oss over fem uker betalt ferie. Noe som mange arbeidstagere i land som for eksempel USA kan se langt etter, hvor de ansatte ikke har noen lovbestemt rett til ferie.

Urolige tider – eller en gyllen mulighet for EU-kåte liberalister?

Høyresiden i norsk politikk (og kanskje særlig partiet Venstre) bruker uro i verden som argument for norsk medlemskap i EU. Uten EU står vi uten et sikkerhetsnett, sier EU-tilhengerne, men dette handler egentlig om noe helt annet enn sikkerhet; nemlig det å få Norge inn i en union styrt av marked, konkurranse og kapital – med minst mulig fellesskapstekning, velferd og innblanding fra oss i fagbevegelsen.
2,492FølgereLik
1,130FølgereFølg
50AbonnenterAbonnér
X