Et løfteredskap defineres som utstyret som befinner seg mellom krankroken og lasten under en løfteoperasjon.

Selv om det finnes mange typer løfteredskaper, er det noen av dem som krever ekstra sikring for å unngå utilsiktet åpning eller svikt under bruk. De løfteredskapene som krever særlig oppmerksomhet og sikring fra brukeren er: sjakler, øyebolter, øyemuttere.

Ved riktig valg av låstype og sikringsmetode kan man redusere risikoen for uønskede hendelser og øke sikkerheten under løfteoperasjoner.

Når man benytter løfteredskaper, er mange av disse utstyrt med sikringer som skal hindre at de kan åpne seg uten en bevisst handling. Når man skal velge låstype, er det viktig å skille mellom låsing av for eksempel en sjakkel som skal brukes i det vi kaller for «løpende rigg».

Dette innebærer et sammensatt redskap som henger fra krankroken og brukes kontinuerlig gjennom hele dagen eller over flere dager før man bytter til et annet redskap.

Ved enkeltløft, hvor sjakkelen stadig monteres og demonteres, kan man også vurdere alternative låsemetoder. I dag finnes det mange typer sikringer som kan brukes på løfteredskaper.

Saksesplint

Dette regnes som den beste sikringen av løfteredskaper. Flere operasjonelle standarder, som Kranteknisk Forenings standard «Sikre løft i bygg- og anleggsbransjen», angir dette som beste praksis.

Låse-pin, Sikkerhetsnål

Dette er også en mye brukt sikring, men den har svakheter, spesielt når redskapet brukes hele dagen uten mulighet for kontroll. I bransjen benyttes denne derfor hovedsakelig i forbindelse med engangsløft, der man har god kontroll og oversikt over løftearrangementet.

Hårnålssplint

Hårnålssplint kan benyttes og er ikke uvanlig på sjakler. Den har imidlertid en stor svakhet: Den kan lett slås av dersom man kommer borti noe under løfteoperasjonen. Hårnålssplint kan brukes ved engangsløft, forutsatt at arbeidslaget er klar over farene og har implementert kompenserende tiltak som en del av løfteplanen.

Orepinne 

Orepinne (traktorpinne) regnes som den dårligste låse- og sikringsmetoden for løfteredskaper. Den har en tendens til å miste spennet over tid, og selv lett berøring kan få låseringen til å sprette opp.

Derfor anbefales ikke denne låsemetoden i Kranteknisk Forenings standard «Sikre løft i bygg- og anleggsbransjen». Flere andre operasjonelle standarder, som NORSOK R-003 for offshore-bruk og NORSOK R-005 for petroleumsanlegg på land, forbyr denne typen sikring.

Et eksempel på bruk av slik låsing er kastblokk, som vist på bildet nedenfor, og som flere av heisleverandørene benytter. Ser vi nærmere på dette, ser vi at det er montert en plate foran orepinnen for å forhindre at man ved et uhell kommer borti låsemekanismen under bruk.

Dette er et godt tiltak, men det sikrer ikke 100 % at orepinnen ikke kan åpne seg og falle ut. Et bedre tiltak vil være å bytte orepinnen ut etter en viss tid, samt ha ekstra fokus på førbrukskontrollen før man tar slikt utstyr i bruk.

Øyeskruer og øyemuttere

Et siste tema er bruken av øyeskruer og øyemuttere. Dette er også et område der feilbruk ofte forekommer. De vanligste feilene inkluderer å ikke skru øyeskruer og øyemuttere helt ned til anleggsflaten. I tillegg er de ofte ikke tilstrekkelig tiltrukket eller sikret med for eksempel Loctite.

Den største og mest vanlige feilen er bruk ved skjevtrekk. Det er viktig å være klar over at denne typen redskap ikke tåler mye skjevtrekk. Dette kan man finne spesifikasjoner på i løftetabellene som følger med brukermanualen.

Hvis vi ser på en typisk RUD M16 øyeskrue, har denne en WLL (Working Load Limit) på 4,0 tonn ved rett opp-løft, men kun 1,0 tonn ved sidetrekk. RUD skiller seg ut når det gjelder merking av øyemuttere og øyeskruer, da de angir WLL ved 90 graders sideveis belastning direkte på produktet. Derfor er M16-øyeskruen merket med 1,0 tonn. Dette fremgår tydelig av sertifikatet.

Førbrukskontroll

Oppsummert ser vi at det finnes flere typer sikringer for løfteredskaper. Som bruker er det viktig å kjenne til både svakheter og styrker ved de ulike sikringene, slik at man kan ta nødvendige forhåndsregler ved bruk.

Selv om det finnes mange skriftlige rutiner for kran- og løfteoperasjoner, er det ofte operatøren selv som utgjør den siste barrieren mot uønskede hendelser. Dette innebærer blant annet en grundig førbrukskontroll for å sikre at løfteredskapene er trygge å bruke, samt at nødvendige barrierer, som sikker låsing, er på plass og fungerer som de skal.

Krav til sikker bruk finner man i brukermanualene for løfteredskapene, og det er viktig å sette seg inn i disse før man starter arbeidet. De fleste løftehendelser skjer i den operasjonelle fasen, og brukeren er ofte den som risikerer å bli skadet.

Ha en trygg og sikker dag!