Litaueren ble skadet for livet i en arbeidsulykke i 2013. Da var han kun 21 år. Etter fem års hard kamp har Yrkesskadeforsikringsforeningen (YFF) endelig kommet med et tilbud til Ramunas. Det var etter en demonstrasjon foran stortinget at YFF endelig satte seg ned i forhandlinger med advokatfirmaet Helland & Ingebrigtsen og advokat Herman Skard. Hermann Skard representerte Heismontørenes fagforening. Ramunas er tilkjent 2,4 millioner kroner i erstatning. Ramunas har ingen formening om denne utmålingen er bra eller ikke, men her har han valgt å stole på sine norske venner, som han sier. Men fra et utgangspunkt om ingen erstatning, så er 2,4 millioner kroner å betrakte som greit.
Tilbudt 2,4 millioner
Det var til Helland & Ingebrigtsen at tilbudet på 2,4 millioner kroner i erstatning kom. Og 2,4 millioner kroner er mye penger det, men det er lov til å sette spørsmålstegn ved om det er tilstrekkelig med tanke på omfanget av skaden til Ramunas. Vi snakker om en medisinsk uførhetsgrad på 60 prosent – medisinsk, ikke arbeidsuførhet. Vi snakker om en 28-åring som må faste før han skal ut på reise, og snart ikke får lov til å løfte sin egen datter, da hun passerer 15 kg. Tross i at 2,4 millioner ikke er småpenger må vi vel spørre, som Larsen gjør i FriFagbevegelse, hadde ikke en norsk ungdom på 28 år, med tilsvarende skader blitt tilbudt en noe rausere sum?
Argumentasjon
Argumentet til YFF er at Ramunas er i cirka 40 prosent arbeid i Litauen. Ramunas har en ”jobb” å gå til i Litauen. Ramunas får lov til å betjene en maskin ved treforedlingsfabrikken til en venn av familien. Dette er å anse som en gest fra en som per nå har mulighet til det. Et slags sosialt bidrag fra lokalsamfunnet. Vennen har nå mulighet til å la Ramunas styre maskinen etter evne. Mot en 40 prosent godtgjørelse. Å være i vigør noen timer om dagen, er ikke det samme som å konkludere med at Ramunas i dag har restarbeidsevne på 40 prosent. Han må endre posisjon ved maskinen hvert tiende minutt på grunn av skadene, og det er en stor påkjenning for ham, men han har et sted å gå til enn så lenge. For hvor lenge har vennen mulighet til å gi Ramunas dette bidraget? De har i hvert fall nå fått et press på å fortsette med å ta vare på Ramunas. RVS sin oppgave delegert fra YFF.
Et annet argument fra YFF var at Ramunas og resten av kameratene hans kun hadde en tre måneders kontrakt med Norena Service (det norskregistrerte utenlandske foretaket Ramunas var ansatt i). Bare det å ha en kontrakt i seg selv er bra for en Litauisk arbeider. Tre måneder er også helt standard prøvetid ved en Norsk arbeidsplass. Videre sier YFF at alle arbeidskameratene hans hadde dratt hjem til Litauen, så hvor lenge ville arbeidsoppholdet til Ramunas i Norge vart? Det YFF ikke tar med i betraktningen, i et slikt argument, er at Norena Service slo seg selv konkurs som følge av at de ble kastet ut av byggeplassen etter ulykken. ABBL forlangte ovenfor RVS at Norena Service skulle vekk! Så hvor mange som hadde blitt i Norge og hvorvidt det selvstendig tenkende individet Ramunas hadde blitt værende, kan da ikke være av spekulasjonsverdig? Norena Service ble kastet ut fra ABBL og RVS, det var ikke flere arbeidsoppgaver for Norena Service, og konkurs ble resultatet.
Det som virkelig er trist er at syndebukkene i RVS går fri. Fri for ansvar, fri for skyld og fri for erstatningskrav.
RVS var hovedentreprenør, og leide inn Norena Service som underleverandør. RVS hadde hele HMS-ansvaret på byggeplassen i Kirkeveien 71 på Haslum i Bærum.
Om så erstatning er tilkjent, fem års kamp fra støttegrupper, politiske markeringer, aktive fagorganiserte, ildsjeler, politikere og journalister i Budstikka og FriFagbevegelse har ført til at Ramunas og familien nå har muligheten til en tryggere tilværelse, rettferdigheten har ikke seiret.
