15. juni 2025

Hvordan bli heismontør?

Er du interessert i å jobbe som heismontør? Utdanningskravet for å bli heismontør er to år på yrkesfag og to og et halvt år i en heisbedrift. Heismontørfaget bygger på Vg1 Elektrofag og Vg2 Elenergi som tilbys ved rundt 130 videregående skoler i Norge.

Etter to år på videregående skole, søker du læreplass i en heisbedrift som er godkjent som opplæringsbedrift. Det er en fordel å være utplassert i en medlemsbedrift i løpet av skoletiden. Når bedriften har tatt deg inn som lærling vil Opplæringskontoret for heisfaget (OPPHEI) utføre de praktiske detaljene rundt lærlingkontrakten.

De som får lærlingkontrakt gjennomfører et parallelt løp med teoriundervisning på OPPHEI i Oslo, og praktisk opplæring ved lærebedriften.

Etter to år avlegger du en teoretisk eksamen – HEI3002.
Etter to og et halv år begynner du på fagprøven – som består av montasje av et helt nytt heisanlegg, samt feilsøking og vedlikehold på en eldre heis.

Hele læreplanen i heismontørfaget kan du lese her.

Fagbrev i elektrofag

Dersom du allerede er utdannet elektriker, men ønsker å videreutdanne deg som heismontør, kan du gå i læretid i 24 måneder. Læretidkontrakten blir tegnet direkte med bedriften som har ansvaret for all opplæring. Du må ha bestått HEI3003 tverrfaglig elektroeksamen og HEI3002 Vg3 Heismontøreksamen før du kan gå opp til fagprøve.

Hjelpearbeider – praksiskanditat

Har du allerede et annet fagbrev, men vil søke arbeid i som heismontør? Da kan det være aktuelt å bli hjelpearbeider.

Også her må du først bestå HEI3003 tverrfaglig elektroeksamen og HEI3002 Vg3 Heismontøreksamen før du kan gå opp til fagprøve.

Du må søke jobb hos en av medlemsbedriftene. Arbeidskontrakt blir tegnet direkte med bedriften som har ansvaret for all opplæring.

Les mer om utdanningsløpet på sidene til OPPHEI og udir.

Siste artikler

EN CUP FOR SAMHOLD

Siden 1983 har foreningen arrangert den årlige heiscupen, som har vært av stor betydning for et felleskap på tvers av klubber og landsdeler. Her tar vi et historisk tilbakeblikk til den spede oppstarten med den første heiscupen som ble arrangert i 1983 etter et initiativ fra Koneklubben.

Kollektivt selvmål: Stem Frp!

Det skjer hvert valgår; målingene tikker inn, og et lite knippe fagforeningsmedlemmer har plutselig begynt å sverge troskap til Fremskrittspartiet. På tampen av 2024 kunne vi lese i Fri Fagbevegelse at også medlemmer i EL og IT Forbundet nå vurderer å stemme på Frp. Målingen viser at Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet er de to største partiene i forbundet – begge med 18 prosent. Målinger som dette skaper panikk i LO, skuffelse i Arbeiderpartiet, og forbundsledere som lurer på hvordan dette er mulig! «Det er mørkt, veldig mørkt, folkens,» uttalte forbundsleder Geir Ove Kulseth om målingen. Men er det overraskende? Og er egentlig Frp og fagbevegelsen en så dårlig match som alle skal ha det til?

FRANK OM PENSJONISTTILVÆRELSEN OG MANNEHELSE

Mange kjenner den pensjonerte Kone-montøren som blant annet mangeårig kasserer i foreningen. Redaksjonen har tatt en prat med den trivelige østfoldingen om den nye tilværelsen som pensjonist og kanskje noe så tabubelagt som menns helse.

SIKKER SIKRING AV LØFTEREDSKAP

I denne artikkelen skal vi se nærmere på temaet «sikker sikring av løfteredskap».
2,491FølgereLik
1,122FølgereFølg
50AbonnenterAbonnér
X