Alexander Jordnes
Jordnes er nestleder i Heismontørenes Fagforening.

Vi opplever det allerede i dag, spesielt mellom Kone og Schindler med elektroniske heisovervåkningssystemer. Det er selvsagt ikke uproblematisk i en fagmann og fagkvinnes perspektiv. Denne sannsynlige fremtidige arbeidshverdagen vil medføre store endringer og utfordringer på arbeidshverdagen, faget og mange av de rettighetene vi heismontører i dag tar for gitt.

La oss ta et tilbakeblikk. På 1800-tallet kom den industrielle revolusjon. Arbeid som tidligere ble produsert av menneskehender, ble nå – omtrent over natta – produsert på fabrikker av dampmaskiner. «Spinning Jenny» er kroneksempelet, hvor vevere og spinnere ble utkonkurrert av fabrikkene. Likhetene med det som har sin fremmarsj i dag er slående: ny teknologi utkonkurrerer gammel produksjonsmåte – gamle arbeidsplasser blir utkonkurrert av maskiner.

Mange kaller det vi ser i dag en teknologisk revolusjon, og det med rette. Den nye teknologien og dens inntog, må være den største omstillingen arbeidsfolk og samfunnet står ovenfor siden den industrielle revolusjon. Mildt sagt én hårete påstand, men vi trenger ikke se så langt; selvkjørende biler, busser og lastebiler, selvbetjente kasser i dagligvareforretningene, robotarmer som produserer, selvkjørende roboter på lager og på sykehus, for å nevne noe.

ny teknologi utkonkurrerer gammel produksjonsmåte – gamle arbeidsplasser blir utkonkurrert av maskiner.

Det er sikkert ikke alle som har fått med seg hva som er i gjære. For denne teknologien kom omtrent over natta. Ikke selve teknologien, den har vært der en stund, men det er først nå næringslivet ser nytte av den. Så hva er det egentlig som har skjedd? Jo det kan faktisk sies så enkelt som: ting (heiser i vårt tilfelle) har fått sitt eget internett, de sender data og informasjon til skyen som er kunstig intelligent og kan fortelle tingen hva som skjer og hva den skal gjøre. Dette gir oss uante muligheter og problemstillinger.

Først, mulighetene på heiser

Døren i tredje etasje går tregt (mulig sprukne trinser), da vil heisen via skyen (AI) gi beskjed til en heismontørs iPad om at heisen trenger service og at det er behov for å bytte dørtrinser i tredje etasje. Dørtrinsene har skyen allerede bestilt og det automatiske lageret har lagt trinsene i montørens hylle. Heisene vil selv gi beskjed når det er behov for service. Periodiske servicebesøk slik vi kjenner det i dag, vil overveiende sannsynlig ikke være rasjonelt lenger.

Eller; heisen føler økt motstand (W) i noen tyristorer på et bremsekort – heisen gir beskjed via skyen til en heismontør om at det er en potensiell «fatal feil» (en feil som medfører heisstans) og at montøren må rykke ut, ta med bremsekortet som allerede ligger i «hylla» og reparere heisen. Visjonen er at heisene skal repareres før de stopper.

Dette er kun to av uendelig mange eksempler en kunne ha skrevet om, men disse to eksemplene er et av de mest interessante. Ikke bare er teknologien utviklet, den er også montert på heiser i Norge i dag og venter bare på at noen teknikere på et kontor trykker «kjør» på dataen sin.

Problemstillingene er også mange og krevende; Personvernet er teknologiens største problem. Kjernen i problemet er at det er bedrifter som «Google», som er eier av alle spor og data som blir lagt igjen av alle brukere. Ikke bare eier de det, men de selger det også. Dermed har denne teknologien skapt en ny vare, nemlig persondata. Dette temaet kan det skrives mye om, men jeg lar det være med det.

Å arbeide i «real time» er noe denne teknologien er basert på. Måten vi gjør det på i dag iblant de organiserte bedriftene vil ikke harmonisere med denne nye fremtidige hverdagen og det tempoet det fremtidige «teknosamfunnet» krever. Overvåkning av ansatte vil bli enklere og enklere, og kanskje vanskeligere å motstå? Hvordan skal vi ha friheten til å ta egne avgjørelser som fagfolk når heisene forteller: når det skal tas service, når heisen kommer til å stoppe, hvor feilen ligger, hvem montør som skal rykke ut og heisen har bestilt delen for deg.

Produktiviteten vil øke, men på bekostning av hva, og til fordel for hva? Dette er noen av spørsmålene vi må stille oss, og ha et svar på.

Som nevnt kan ikke vi på klubbnivå gjøre noe med personvernet som verdens mest bemidlede selskaper eier, men vi kan sikre oss mot våre egne bedrifter her i Norge. Gode avtaler som har konkrete formålsbestemmelser, som angir hvem som har tilgang til systemene, kursing og utdanning i teknologien, og ikke minst å tvinge alle bedriftene til å etterleve personopplysningsloven og GDPR. Hvordan etterleve loven og GDPR? Jo, full åpenhet, full åpenhet om all informasjon bedriften, kunder, forsikringsselskaper, ue og utviklere har lagret om hver enkelt montør. Krev at bedriften legger inn betydelige ressurser for å utrede hvor og hva slags informasjon bedriften har er lagret om sine ansatte!

Det som er nevnt i avsnittet over er stort sett for å sikre oss selv mot overvåkning og usakligheter, men disse fremskrittene må også kunne bety fremskritt for fagfolk og arbeidstakere i det ganske land. Uten at jeg sitter på svaret, er vi som fagfolk nødt til å bli venn med denne teknologien. Vi må la den bli et verktøy i vår hverdag, ikke omvendt. Produktiviteten vil mest sannsynlig øke betraktelig – i stedet for å produsere mye mer på åtte timer, hva med å produsere litt mer på litt færre timer enn i dag?

Med de åpenbare utfordringene denne teknologien medfører, om foreningen og klubbene gjør sin del av jobben, er jeg sikker på at denne fremtiden vil bli en bedre fremtid, enn uten denne teknologien!