Bjørn Tore Egeberg
Egeberg er organisasjonssekretær i Heismontørenes Fagforening.

LO i Oslo oppfordret folk til å stemme AP, SV, Rødt eller Senterpartiet ved forrige kommunevalg. Det gikk jo bra. Hva har valgresultatet betydd for arbeidsfolk i Oslo?

Ingunn: Valgseieren førte til store forandringer i Oslo. Kommunen gikk fra å være utstillingsvindu for høyrepolitikk og privatisering, til å være et eksempel på at fellesskap fungerer. Byrådet har tatt tilbake offentlig kontroll over fellesskapets verdier, slik vi har sett i omsorgssektoren og i søppelhentingen.

Roy: Oslo har en jobb å gjøre med inkludering av arbeiderfamiliene med innvandrerbakgrunn. Høyre forholdt seg passivt til dette. Byrådet har derimot innført gratis kjernetid i barnehagene og gratis AKS (det som tidligere het skolefritidsordning). I bydelene Tøyen og Furuset har oppslutninga om AKS økt fra 30 til 100 %. Dermed lærer alle ungene norsk. Uten norsk starter du med et handicap i arbeidslivet. Pengene til dette kommer fra en eiendomsskatt med sosial profil. Det er vestkanten som betaler. Dette bidrar til litt mer rettferdig fordeling.

I tillegg har vi fått Oslo-modellen, som er et oppriktig forsøk på å rydde opp i sosial dumping.

Folk frykter jo at pengene fra eiendomsskatten forsvinner i det store kommunale sluket.

Ingunn: Det er det ingen grunn til. Bydelene i Oslo har de fleste oppgavene som avgjør om vi lever i en god kommune. Bydelene fikk 1,5 milliard av eiendomsskattpengene i 2018. Det har også blitt 500 ekstra årsverk i eldreomsorgen som kommer hjem til de gamle. De eldre får nå også bestemme fritt over litt av tiden som helsefagarbeideren er hos dem. Det er noen få fagorganiserte som betaler litt eiendomsskatt, og de synes det er OK, for de har sett at pengene går til mer velferd.

Roy: Før valget kalte arbeidsgiverorganisasjonene eiendomsskatt for næringseiendommer en trussel mot næringslivet. Det var selvsagt bare skremselspropaganda. Jeg har ikke sett ett eneste avisoppslag om bedrifter som flytter fra Oslo på grunn av eiendomsskatten. Det var på tide at bedriftene i Oslo bidrar mer til fellesskapet.

Hvis Høyre og Venstre med støttepartier vinner valget til høsten, hva kan det føre til?

Ingunn: Hvis de vinner vil det føre til en reversering av det vi har oppnådd. Det vil bli dyrere å ha unger. Når de skal gi skatteletter til sine støttespillere, så er det jo vanlige folk som må betale for det. Uten eiendomsskatt bli kommunen fattigere, og vi må regne med forslag om å selge byen arvesølv, Hafslund for eksempel.

Roy: For bydelene kommer innstrammingspolitikken tilbake. Det er trange rammer under dette Byrådet også, så hvis det strammes inn, vil innbyggerne merke at det blir en dårligere kommune. Forskjellene vil øke. Velferdsprofitørene får en ny vår. For de ansatte vil arbeidet med å erstatte deltid og vikarer med faste, hele stillinger stoppe opp.

Er Oslo spesielt, eller gjelder erfaringene deres for andre kommuner?

Ingunn: Jeg skal til Øvre Romerike i kveld og høre hva de sier der. Vi vet at overalt der fagbevegelsen har opptrådt som en uavhengig politisk kraft, så har dette gitt gode resultater. I Akershuskommunene har de ikke vært så veldig frampå, men det er flere og flere som synes det er en god idé å jobbe politisk på denne måten.

Roy: Vi har lært mye av LO i Trondheim, som på mange måter er i samme situasjon som oss. I dette kommunevalget er det flere fagforeninger enn før som reiser perspektivet om et rødgrønt flertall, og ikke kun forholder seg til et parti.

Mange steder har kommunepolitikken vært et reint partianliggende, og flertallet har skifta uten at folk har merka noe særlig forskjell. Er det engasjementet fra en uavhengig fagbevegelse som kan skape en avgjørende forskjell i kommunen?

Ingunn: Resepten er at fagbevegelsen må på banen med selvstendige krav som partiene må forholde seg til. Det var vel ikke selvsagt at alternativet til høyrestyre i Oslo skulle være et rødgrønt byråd, om vi går litt tilbake i tid. Vi har funnet fram til de viktigste kravene, og gjennom å se hvilke partier som støttet kravene våre har vi bygget stein på stein for å skape en allianse av partier vi kan samarbeide med. Denne prosessen har også radikalisert Oslo AP.

Roy: Når vi aktiviserer grunnplanet i fagforeningene, så slår dette inn i partiene. LO i Oslo driver sin egen valgkamp. Dermed blir det mer politisk engasjement blant medlemmene enn hvis vi bare skulle støttet valgkampen til et av partiene.

Mye er altså oppnådd, men finnes det saker hvor dere hadde forventet mer?

Ingunn: Det er det, men jeg vil først si at vi får møter med Byrådet med en gang vi ber om det. Det er viktig å ha politikere som hører på oss når noe ikke er bra. Hadde forventet mer – jeg hadde håpet at de hadde kommet lenger mer boligpolitikken. Det er mange folk som ikke har råd til å bo i Oslo. Vi trenger at kommunen etablerer en tredje boligsektor, altså en mellomting mellom å eie og å leie, med overkommelig inngangspris, som etter hvert bygges opp til egenkapital når du betaler leie, i stedet for at pengene går til utleieren.  Det er viktig at fellesskapet ikke overlater alt til markedet og eierlinja.

Fire år er egentlig kort tid for å endre et samfunn. Mye må komme etter hvert, som for eksempel 6-timersdagen. Jeg håper også at det blir større forståelse for å legge til rette for næring. Vi vil at flere skal jobbe i nærheten av der de bor, og da kan ikke arbeidsplassene bli fortrengt av stadig nye boligprosjekter. Klubbene må være opptatt av miljøvennlige jobbreiser.

Roy: Vi har god erfaring med fellesmøter med byrådspartiene, gjerne med tilslutning fra Rødt. Dette er en nyordning. Det er ikke forhandlingsmøter, men en god mulighet til å framme standpunkter, som blir tatt hensyn til av politikerne. Der jeg hadde forventet mer var i budsjettforslagene, blant annet at det var foreslått rammekutt til bydelene, visstnok for å skape effektivisering. Nå forhandlet Rødt bort disse rammekuttene hvert år, så de ble heldigvis ikke noe av.

Hva er uttrykk for at det tar mer enn 4 år å snu mange års høyrestyre, og hva er politiske uenigheter mellom Byrådet og LO i Oslo?

Ingunn: Vi blir informert om at det fortsatt er en høyrekultur blant lederne på kommunale arbeidsplasser. De tror på New Public Management. Å skape gode arbeidsforhold gjennom en tillitsreform tar mer enn fire år. Noen land bytter alle sjefer hvis valget gir et maktskifte – vi gjør ikke det, og må derfor føre en tålmodig kamp for å få slutt på arbeiderfiendtlig ledelse. Det hjelper at vi har støtte fra Byrådet i denne kampen.

Roy: Høyre brukte 18 år på å oppdra byråkratiet til å føre høyrepolitikk. En del av høyrepolitikken var å skille ut egne foretak, (som Oslo Havn, Omsorgsbygg og Utdanningsbygg – intervjuers kommentar), der poenget var at disse ikke skulle være underlagt folkevalgt styring. Dette kom også til syne i konflikten mellom utdanningsdirektøren og byråd for utdanning. Det var bra å markere at Oslo ikke skal være styrt som Norge før 1885, embetsmannsstaten.

Oslomodellen er et forsøk på å bekjempe sosial dumping, og å gi seriøse bedrifter monopol på oppdrag for Oslo kommune? Er dere fornøyd med Oslomodellen?

Som ramme for kommunale oppdrag er Oslomodellen bra, og vi støtter at modellen utvides til helse- og sosial. Den er et oppriktig forsøk på å bekjempe sosial dumping lokalt. Vær klar over at mange bygg blir satt opp etter kontrakter som var inngått før Oslomodellen kom. Kontrakter etter Oslomodellen har kommet etter hvert. Vi ser god effekt av kravet om lærlinger. Utsikter til læreplass fører også til at det er flere som søker yrkesfag på videregående skole.

Blant våre medlemmer med oppdrag for kommunen, er det noen som opplever oppfølging, mens andre opplever at Oslomodellen bare er en henstilling om seriøsitet. Vi hører lite om konsekvenser av brudd på reglene. Hva er deres erfaring?

Roy: Byrådet sier ikke så mye til oss om saker der brudd på Oslomodellen har ført til konsekvenser. Men vi hører fra bygningsarbeiderne at bestemmelser blir omgått, spesielt på innleie. Kontrollen må ligge et hestehode foran unna lurerne, og det tror jeg kommunen er klar over.

Ingunn: Det gjelder jo på alle områder at der det ikke er oppfølging og tilsyn, der skjer det veldig lite. Vil partiene ta i bruk mer bøtelegging?

Ny leder i LO Oslo Ingunn Gjerstad og Roy Pedersen. Foto: Bjørn Tore Egeberg

Er det satt av tilstrekkelig med ressurser for å følge opp kravene i Oslomodellen?

Roy: Jeg vet ikke om dette er et ressursspørsmål. Mer forskjell på ledere som støtter kommunens nye politikk, og ledere som ikke liker Oslomodellen, som har tiltro til markedet og internkontroll, slik Høyre stod for.

Oslo Havn har blitt et utstillingsvindu for uorganisert arbeidsliv. Er dere enig i denne påstanden? Hva må til for å få en opprydding i neste bystyreperiode?

Ingunn: LO i Oslo har tilsluttet oss transportarbeidernes stempling av Oslo Havn som Sjørøverhavn. Vi krever at alle som driver på havna respekterer ILO konvensjon 137, slik at fortrinnsretten for registrerte havnearbeidere kommer tilbake.

Ingunn: Havna er nå en slags skamplett i Oslos arbeidsliv, uten at det skal henges noen opp i stolpene. Det viktigste er at det ryddes opp. Nå har jo Transport gått inn i Fellesforbundet. Hva vil Fellesforbundet gjøre?

Roy: Nå har jo ett seriøst firma kommet inn og tatt opp konkurransen mot alle de uorganiserte bedriftene. Dette seriøse firmaet tilbyr utleie av registrerte havnearbeidere.  Dette kan være begynnelsen på en løsning, og vi vil samarbeide med de organiserte havnearbeiderne om å få det til.

Motstand mot bompengene mobiliserer. Er det sånn at Byrådet ikke forstår situasjonen til arbeiderklassen i Groruddalen og Søndre Nordstrand, eller er det en riktig miljøpolitikk som man ikke lykkes å få hele arbeiderklassen til å stille seg bak?

Ingunn: Godt spørsmål. Først: Vi er for å begrense unødvendig bilkjøring. Vekst i trafikken må skje gjennom kollektivtransport, sykkel og gange. Vi har kommet et stykke på vei. Byrådet satser på kollektivtransport. 30 % av Oslofolk kjører bil til jobb, mot 60 % i andre byer.

Med slike miljøtiltak, som endringen av bompengesystemet, må det informeres bedre i forkant. Info om at prisen er omtrent som før, kom for seint. Informasjonen fra kommunen har også til dels vært moraliserende. Vi må forstå frihetsberøvelsen som bilførerne opplever. Men også holde fast på nødvendigheten av at det skal være trygt å puste inn Oslolufta. Høyresida og Bompengepartiet bruker denne saken til å splitte arbeiderklassen. Legg merke til det.

Roy: Alle forstår at Oslo trenger god kollektivtransport. Luftforurensing fra bil er et stort problem i Groruddalen og andre bydeler der arbeidsfolk bor. Nå haster det med en ny T-banetunnel, og vi trenger Fornebubanen. Pengene til dette kan bare komme fra bompenger. Det er ikke lagt fram forslag til en annen finansiering, eller noen annen plan for å redusere forurensinga for bilkjøring. Vi stiller opp for kollektivtransporten. Det er arbeidsfolk som står på bussen og på T-banen. Bompengene i Oslo har et annet formål enn bompenger på nye veiprosjekt eller bruprosjekt. I disse tilfellene er det en ekstraskatt, som ikke gir omlegging til mer miljøvennlig transport.

Meningsmålingene viser at AP går tilbake, mens MDG, SV og går fram. Hvis dette blir valgresultatet, hva vil det si for styringa av Oslo, og for fagbevegelsens muligheter til å nå fram med sine krav?

Ingunn: Det viktigste for oss er at det blir flertall på vår side. I Oslo står SP og MDG lenger til venstre enn på Stortinget. Vi vil ha et skjerpet AP. Jeg er optimistisk for å beholde rødgrønt flertall i Oslo – Ta vare på det nye som ble skapt i valgseieren i 2015. Ikke få panikk av meningsmålinger.

Hva ligger i uttrykket «en ny politisk blokk». På hvilken måte kan oppbygging av en ny politisk blokk bli en viktig strategi for fagforeningene?

Roy: Nye politisk blokk er en tanke som er inspirert av italiensk venstreside. I stedet for å ha ett parti som eneste samarbeidspartner, vil fagbevegelsen jobbe for å få flere partier til å støtte fagbevegelsens krav. Slik dannes det et flertall. Fagbevegelsen må analysere, tenke sjøl, være pådriver for sitt eget politiske program, og deretter få partier til å støtte det viktigste. Denne måten å jobbe på engasjerer og aktiviserer grunnplanet i fagforeningene.

Det gror også fram et nytt faglig-politisk samarbeid, som utfordres av framstøt for å gå tilbake til den gamle modellen, for eksempel krav om at de som representerer fagbevegelsen i samarbeidsmøter med AP, sjøl må være medlemmer av AP. Men jeg understreker at dette aldri har vært noe problem i Oslo.

Hva vil dere si til slutt til medlemmene i HMF?

Ingunn: Vi sier ikke «Bruk stemmeretten». Det er helt bevisst. Vi sier «Velg side». Det er helt klart to sider som står mot hverandre i Oslovalget. Et byråd som vil gjeninnføre kommunal fattigdom står opp mot et byråd som støtter fagbevegelsens rettigheter, både i kommunen og i arbeidslivet generelt. Fellesskap fungerer – gir oss et dansegulv for livene våre – også for de som må betale bompenger.