19. mars 2024

Byggpatruljen

Byggpatruljen er et tverrfaglig samarbeid mellom fagforeninger i bygg- og anleggsbransjen i Oslo og Akershus. Rørleggernes fagforening, Tømrer og Byggfagforeningen, Oslo Bygningsarbeiderforening, Elektromontørenes forening Oslo og Akershus og Heismontørenes fagforening ble enige om å samles for å etablere Byggpatruljen i 2015. Formålet er å rydde opp i et uoversiktlig arbeidsliv, få bukt med ulovligheter som sosial dumping og andre kriminelle forhold, samt øke fagorganisering.

Vi ble med ut på et byggeplassbesøk, og fikk samtidig slått av en prat med tre dypt engasjert personer i Byggpatruljen. De tre er Ken Gordon Solfjeld (Leder i Tømrer og Byggfagforeningen), Jan-Ole Evensen (organisasjonssekretær i Elektromontørenes Fagforening) og Morten Sandaas (HMF).

Vi spør Ken Gordon om hvordan byggpatruljen ble opprettet og hvordan de gikk frem for å få det til.

– Dette blir veldig subjektivt, svar svarer Ken Gordon. Utgangspunktet for at jeg var med på å starte Byggpatruljen, var at jeg opplevde hvordan de forskjellige fagene fungerer sammen på byggeplassen når det gjelder selve produksjonen og HMS. Men når det er snakk om lønns og arbeidsvilkår så er det nesten ikke samarbeid, eller man snakker ikke sammen om dette på byggeplassene. Dette er også tilfelle oppover i våre organisasjoner og da var det naturlig for meg å tenke: «hvorfor kan vi ikke ha et større samarbeid på tvers av fagforeninger og forbund innenfor bygg?». Mine motiver er å kunne skape mest mulig aktivitet i forhold til lønns og arbeidsvilkår og fagorganisering blant bygningsarbeiderne.

– Da elektrikerne og heismontørene var enige med oss i dette, opprettet vi et samarbeid med Stiftelsen Byggfag og kunnskapssenteret De Facto og startet prosessen, fortsetter han. Vi kontaktet fagforeningen 3F i København. Vi ble invitert over og vi fikk bli med på en omvisning av byggingen av Metroen i København. På byggeplassen var det satt opp brakke. Her vekslet alle fagforeninger som dekket tariffområdet til de som jobbet der om på å ha representanter der til enhver tid under hele byggeprosessen. Brakka var plassert slik at alle som kom inn på byggeplassen måtte passere brakka for å komme til skiftebrakker osv.

Hvordan fungerer Byggpatruljen i dag?

– I dag reiser vi rundt til nye byggeplasser annenhver uke. Vi veksler mellom å avtale med klubber, tillitsvalgte eller direkte med ledelsen på byggeplassene først, men vi kommer og på uanmeldte besøk, sier Ken Gordon. På byggeplassen starter vi med å presentere oss selv og informere om hva vi har til hensikt å gjøre. Vi vil sjekke om det er sosial dumping eller andre ulovlige forhold, men og HMS-saker som byggeledelsen er glad for å bli kjent med for å forhindre ulykker. Det er som regel et godt samarbeid. Før vi kontrollerer byggeplassen, så viser de oss mannskapslister som vi går igjennom sammen. Gjerne sammen med lokale tillitsvalgte og/eller verneombudet. Vi forsøker å snakke med de som arbeidere på bygget fra alle yrker og nasjonaliteter. Samler informasjon og deler det med tillitsvalgte, verneombud og byggeledelse når vi er ferdige med runden.

En av oppgavene til Byggpatruljen er å spre informasjon på byggeplassen. Foto: Odd Jacobsen

Hvordan opplever du at byggeplassledelsen og arbeiderene reagerer på besøk fra Byggpatruljen?

– Vi har blitt veldig godt mottatt fra alle parter, sier han, og legger til at de kun har opplevd en byggeplass som har nektet de adgang.

Hvordan ønsker du at Byggpatruljen skal fungere i fremtiden?

– Jeg håper vi kan bli en større gruppe, og at flere klubbledere/tillitsvalgte vil være med på å organisere plassbesøk, avslutter Ken Gordon.

Jan-Ole Evensen, hvorfor valgte du å engasjere deg i Byggpatruljen?

– Jeg valgte å engasjere meg for å få i gang en slik byggpatrulje fordi jeg visste at fagforeningene var en sjeldenhet å se utenfor sine kontorer eller konferanselokaler svarer den engasjerte organisasjonssekretær i Elektromontørenes Fagforening Jan-Ole Evensen.

– Jeg mente vi og kunne bidra med å få avdekket en del sosial dumping og andre ulovligheter. Men for meg var nok det viktigste å synliggjøre oss både for medlemmer og potensielle medlemmer. Byggpatruljen har og vært en del av det å få avdekket all innleie som skjer i våre bransjer, og bidro sterkt til rapporten om ulovlig innleie som kom ut i 2017. Deretter har det og hatt ringvirkninger som gjorde at en del politikere fikk øynene opp for hvor jævlig det stod til. Trykket fra fagbevegelsen og politisk påvirkning resulterte jo som vi vet til endringene i Arbeidsmiljøloven om innleiebestemmelsene fra den 1. januar 2019.

(f.v.) Jan-Ole, Morten og Ken Gordon fra Byggpatruljen. Foto: Odd Jacobsen

Hvordan opplever du disse besøkene på byggeplassene?

– Jeg opplever byggeplassbesøkene som stort sett hyggelige. Vi blir gjerne tatt godt imot av prosjektledelse rundt omkring. Vi har også fått mange gode tilbakemeldinger fra medlemmer som har jobbet i bransjen i mange år. «JØSS, FAGFORENINGEN! DET ER DET FØRSTE GANGEN JEG HAR OPPLEVD Å FÅ BESØK AV!» Sånne tilbakemeldinger er nok for meg til å fortsette med denne typen aktivitet legger Jan-Ole til.

Vi spør Morten Sandaas om hvorfor han har valgte å engasjerer seg i Byggpatruljen.

– Jeg har vært verneombud i Schindler. Jeg ble tidlig engasjert i spørsmålet om sikkerhet ved rivning av heis, noe jeg har mye erfaring med og ønsket å lære bort videre. Dette er en potensielt livsfarlig jobb, så det er viktig å ha nok kunnskap om metoder og utstyr. Jeg så at det gradvis ble en vanlig praksis i heisbransjen med å sette bort rivejobber til andre firmaer som gjorde det billigere. Denne praksisen mener jeg er sosial dumping, da det er en del av vårt fagområde, sier Morten. Vi ser at det samme skjer i byggebransjen i varierende grad. Nå er det tydelig hvor dårlige forhold det er for innleide, midlertidig ansatte og underentreprenører. Dette må vi gjøre noe med forteller den engasjerte heismontøren fra HMF.

– Vi må tverrfaglig gå ut og spre informasjon om regler, lover og rettigheter, samt jobbe mot en ukultur, fortsetter han. Det er blitt vanskeligere for seriøse bedrifter å etablere seg, da de ikke kan konkurrere på pris mot utenlandske desperate arbeidere. Samtidig ser vi at organisasjonsgraden synker. Her må det jobbes med avtaler som gjør det lettere for utenlandske arbeidere å organisere seg.

– Forhåpentligvis gir arbeidet vårt ringvirkninger til en økt effekt i kampen mot sosial dumping og andre ulovlige forhold i byggebransjen. Arbeidsgiversiden burde også engasjere seg sammen med oss i Byggpatruljen, da et lovlig og ryddig arbeidsliv vil gjøre det letter for de å konkurrere på like vilkår i fremtiden.

Ken Gordon (t.v.) benytter tiden til å snakke med arbeiderne på byggeplassen. Foto: Odd Jacobsen

Hva tenker du om byggeplassbesøkene?

– Vi blir godt mottatt. De ser ut til å være prinsipielt enige og de viser oss respekt. Men de forteller ofte at selv om de ønsker å drive med 100 % egne ansatte, så blir de tvunget til å bruke innleide og underentreprenører. Byggeledelsen setter pris på når vi avdekker brudd på HMS og arbeidsforhold som for eksempel fallfarer. Noe som løses i samarbeid med byggeplassledelsen umiddelbart.

– Det meste kan se bra ut på papiret, men i virkeligheten er det ofte annerledes forteller Morten. Arbeidsmiljøet blir ofte et tema som går igjen ute på byggeplassene. Spesielt med hensyn til truende og utilbørlig opptreden fra ledelsen hos underentreprenørene. Dette blir selvsagt tatt opp med ledelsen og verneombudene på plassen.

Morten legger til at Byggpatruljen er avhengige av tips utenifra for å kunne se hvilke plasser de bør avlegge et besøk. Samtidig som han oppfordrer klubber til å engasjere seg i dette tverrfaglige samarbeidsprosjektet.

Har du tips? Send inn via Byggpatruljens hjemmeside.

Odd Jacobsen
Odd Jacobsen
Jacobsen er redaksjonsmedlem i Heismontøren.

Siste artikler

TONJE – IKKE BRENN’A PENSJON VÅR!

Den 14. mars gikk foreningen sammen med en rekke andre fagforeninger ut i en politisk streik mot den foreslåtte økningen av pensjonsalderen.

TID FOR ÅRSMØTER

Våren er i anmarsj og med det følger årsmøter i klubbene og i foreningen.

PENSJONSFORLIK ENDRER IKKE BEHOVET FOR POLITISK STREIK 

Til tross for at Arbeiderpartiet og Senterpartiet nå har fått med seg Høyre, SV, KrF, Venstre og MDG på et pensjonsforliket som går på å øke pensjonsalderen – så står den planlagte politiske streiken den 14. mars fortsatt ved.

HEISALARMER SOM BENYTTER 2G-NETTET MÅ OPPGRADERES

De store mobiloperatørene har varslet at de stenger ned 2G-nettet i løpet av 2025. Dette betyr at alle enheter som benytter 2G-nettet må byttes ut.
2,500FølgereLik
1,060FølgereFølg
42AbonnenterAbonnér
X