Sivert som avla fagprøven i 2018, har nå vært montør i to år.
Tor-Erik Lundberg
Lundberg er redaktør i fagbladet Heismontøren.

Denne artikkelen stod første gang på trykk i Heismontøren nr 1 i 2018. Her er den i redigert utgave til glede for nye lesere.

Så snart du har bestått fagprøven og endelig kan kalle deg heismontør, forventes det av deg at du spanderer en fest på de eldre montørene i klubben. Og vi fikk være med da to ferske heismontører fra Schindlerklubben avholdt sitt krympelag.

Før festen virkelig tar til må de utvalgte gjennom et dåpsrituale. Her må de svare på en rekke heisrelaterte spørsmål, samt løse en praktisk oppgave med en wirekause for å vise frem hva de har lært. Består de prøvene blir montørene tatt høytidelig i ed. I Schindlerklubben blir dette ritualet normalt sett utført av klubbens eldste montør, men denne gangen var den unge montøren Marius som fikk gleden av å innvie de to nye montørene. Dåpen ble gjennomført mens Marius holdt en vaier på skulderen til en knelende Sivert. Det sies at selve festen holdt på til de lyse morgentimer, men det kan vi verken bekrefte eller avkrefte herfra.

Tradisjonen med krympelag

Vi tok en prat med heismontør Fritjof Johansson fra Kone, veteranen som har deltatt på flere krympelag enn de fleste. Han kjente heller ikke til hele historien med krympelag. «Det hele er et ritual ved at de nyutdannede blir tatt inn i montørenes rekker,» kunne han fortelle. Litt som frimurerlosjene praktiserer på sine nye medlemmer der altså. «Ordet krympe har bakgrunn i alkohol,» legger Fritjof til. Og ser vi i ordboka, defineres «krympe» som å feire noe ved å drikke. Det er jo heller ingen hemmelighet at det er alkohol med i bildet på heismontørenes krympelag. «Men de unge montørene får ikke lov til å drikke for mye før selve dåpen,» konstaterer Fritjof. «De må jo være klare i toppen når de skal svare på spørsmålene i selve dåpen.»

Ritualet skjer normalt ved at eldste montør gjennomfører en «dåp» av den ferske montøren.

Steinar Gærup i Thyssenklubben forteller at også de gjennomfører krympelag på det samme viset med mat, drikke og gode historier. «Og etter dåpen må poden holde en liten tale som avsluttes med en skål,» forteller han.

Hansing i sjøfarten

Vi har ikke kjennskap til hvor utbredt denne tradisjonen er innen andre yrkesfag, men et raskt Google-søk gir oss historier fra gammel sjøfart med hansing av nye førstereisgutter. Blant Lofotfiskerne innebar hansing at førstereisgutten (skårungen) skulle spandere brennevin på de andre i båtlaget.

Med henvisning til minneoppgave 46 fra Oslo i 1964 står dette sitatet:

Fik man arbeide et sted som ny mann, eller pålæg på timelønna så var det å krympe som det kaltes. Det var å kjøpe en flaske Akkevit og lidt å bite i, som regel en bit fleskepølse og så inviterte man de man arbeidet sammen med, å ikke glemme formannen, det var en æressak dette og du var ikke anerkjendt før plassen var krømpa.

Begrepet krympelag har også blitt brukt når nybakte fedre spanderer alkohol på sine venner. Likeledes benyttes utrykket krymping i forsvaret hvor man skal krympe stjerna i forbindelse med opprykk, står det å lese på lokalhistoriewiki.no.


ANDRE TRADISJONER FRA BYGGEBRANSJEN:
Kranselag, også kalt sperreskål eller mønsåsfest, er en gammel byggetradisjon som går ut på at snekkerne setter opp en krans eller en busk i mønet når huset er under tett tak. Byggherren skal så spandere en fest på håndverkerne innen en uke. Holdes festen i tide skal det til takk henges opp et flagg eller en blomsterkrans på et synlig sted. Vanligvis i mønsåsen på saltak, ellers i et hjørne av flattaksbygg. Dersom dette ikke gjøres innen en uke etter kransen/busken er reist, vanker det i stedet en fillemann eller mønsåskall. Tradisjonen har røtter som lar seg spore tilbake til Sentral-Europa omkring 1400-tallet, men er forskjellig fra land til land. I Polen heises en pyntet eviggrønn busk opp sammen med siste taksperre eller toppelement, mens danskene bruker tre kranser i sperrene. Kilde: Wikipedia