Åpent brev fra Terje Skog etter å ha vitnet mot Schindler i retten.

Terje ble kalt inn som vitne mot sin gamle arbeidsgiver i forbindelse med en pågående konflikt mellom Schindler AS og montørklubben. Konfliktens kjerne frustrerte den pensjonerte heismontøren. Her er hans åpne brev:

Konflikten på Schindler

Tilsynelatende ser det ut til at konflikten har sin årsak i tolkinga av en lokal avtale. I avtalen heter det at «endringer i bruken av PDAen skal ikke finne sted uten etter avtale med klubben.» Dette er en krystallklar tekst. Sakens kjerne er at bedriften «hater» denne bestemmelsen og veit godt hva innholdet innebærer, nemlig at klubben har vetorett på endringer. Det er derfor en dekkmantel fra bedriftens side når de hevder at de tolker avtalen annerledes enn klubben. 

Bedriften er nødt til å hevde et slikt standpunkt, altså at de tolker avtalen annerledes, for ensidig å kunne gjennomføre sitt standpunkt. De må framføre den påstand at dette er en «rettstvist», som det kalles på det juridiske språket. Grunnen er ganske enkel. Ved rettstvister har bedriften rett til å gjennomføre sin tolking mens rettstvisten pågår, altså under hele prosessen, fram til en rettsavgjørelse foreligger. Den rettigheten tilligger arbeidsgiverne i kraft av det som betegnes som «styringsretten». Annerledes ville det være hvis regelverket hadde hatt motsatt fortegn, at klubbens tolking skulle være gjeldende inntil arbeidsgiverne fikk rettslig medhold i sin tolking. Dette illustrerer på en utmerket måte at regelverket i arbeidslivet er til for arbeidsgiverne. 

Den rimelige framgangsmåten, hvis bedriften ønsket normale forhold, ville være å gå til forhandlingsbordet. Når de velger å ikke gjøre det, har det selvfølgelig sin bakgrunn i at de ikke tåler en avtale som til de grader griper inn i styringsretten. Deres oppfatning er rett og slett at avtalen er for god. Ved å dekke seg bak begrepet rettstvist, har de makta, og har lovlig rett til å ta seg til rette.

Avtalen, slik den foreligger, får den praktiske følge, hvis den overholdes, at bedriften hindres i fritt å innføre et system hvor de kan innkassere en ekstraprofitt, eller jukseprofitt, som kanskje er en bedre betegnelse. Det vil de ha seg frabedt. 

Grunnleggende sett er konflikten derfor noe langt mer enn en tolking og brudd på avtale. Det dreier seg om at bedriften har gått til kamp, og vil tilrane seg makt slik at de for framtida skal bestemme uinnskrenket – på alle områder. 

Terje Skog