Ivar Evjevollen, en siste hilsen

Et siste farvel til Ivar Evjevollen. En god sjef og kamerat.

Ord blir fattige når en leser julehilsen fra en god kamerat, og samtidig får beskjeden at Ivar døde fra oss.

Ivar var personalsjef og forhandler i mange år, og han var kjent for å behandle montører som kamerater, samtidig som han var klar på at han var bedriftens mann. Han var klar på at en avtale var en avtale, uansett på hvilken måte avtalen ble til på. Men når Ivar under lønnsforhandlinger sa at nå var det nok, da hadde vi fått et bra tillegg.

Ivar også kjent for å reise rundt til alle avdelingene og gjorde seg kjent med de ansatte og det sosiale livet.

Tenk om vi hadde hatt slike sjefer i dag. Bry seg om de ansatte og menneskene som jobber i bedriften på en verdig måte, slik Ivar og den ledelsen gjorde. 

Ivar var nysgjerrig og fulgte godt med, selv om det var mange år siden han ble pensjonist. Ivar var sjokkert over hva han opplevde i Schindler Norge siste året! En stor skandale – var hans ord. 

‘‘Nye ledelse’’ har mye å lære om personalpolitikk, for de kjenner knapt de ansatte eller tidligere sjefer.

La meg legge ut den siste politiske julehilsen Ivar skrev dagen før han døde, og som viser Ivars politiske side.

«Kjære alle sammen»

«Hadde jeg for et år siden fått beskjed om å skrive «Hvordan blir neste jul?» og så sammenliknet mot virkeligheten, hadde jeg fått sjokk. Jeg trodde faktisk at verden ville klare seg. Nå er jeg i tvil.
Vi forurenser, vi ødelegger natur, vi forsøpler, har psykiske plager, får korona, får forbud, normalt skal alt være forbudt. Det som ikke er forbudt, skal være påbudt.
Vi får beskjed om å gjøre alt grønnere. Bilene må bli utslippsfrie, alle skal sykle og ta kollektivt. 
Og så må vi føde flere barn, sier politikere.
Vi må ha reallønnsvekst, og kapitalistene må ha større utbytte. Tullprat sier jeg, vi må fø færre barn. Det er ikke vanskelig å fø flere barn, men menneskene lever ikke bare av mat. Man løser ikke problemene ved å flytte alle til skyskrapere i Oslo.
Er man ikke i balanse, går man til grunne.»

Dette var altså Ivars siste ord til meg, og som jeg vil dele med fleste mulig. Ivar ble 86 år.

For montørklubben (fra oss som opplevde Ivar over mange gode år!)

Tor Sundby