Kan du miste AFP?

Nærmer du deg pensjonsalder? Vi har her forsøkt å samle litt informasjon, men først en advarsel: Pensjonssystemet har så mange valgmuligheter at en vanlig smart person blir helt svimmel. De som nærmer seg pensjonsalderen blir frustrerte, og denne artikkelen kan nok ikke kurere det. Men kanskje er du som leser dette ung og sprek, og lurer på om pensjonen en gang i framtida vil bli noe å leve av? Vi prøver å skrive så du også vil ha noe utbytte av dette.

Egeberg er organisasjonssekretær i Heismontørenes Fagforening.

Vi har fått en del spørsmål om AFP fra HMF-medlemmer de siste årene. Pensjonssystemet er så komplisert, at det er ikke rart at det er mye man lurer på. Vi begynner der. Dette er hovedreglene, så vi skriver ikke om alle tenkelige unntak:

  1. Alle heismontører har valgfri pensjonsalder fra 62 år.
  2. Pensjonsalder betyr rett til å få utbetalt pensjon. Du kan jobbe hel eller redusert stilling mens du tar ut pensjon.
  3. Hvis du tar ut pensjon fra 62 år, så velger du sjøl om du skal ta ut AFP eller ikke. Du kan for eksempel ta ut 40 prosent av pensjonen, med eller uten AFP i tillegg.
  4. Så AFP er ikke noe du skal ha fra 62 år. AFP er en livsvarig tilleggspensjon.
  5. Hvis du venter med å ta ut AFP, så får du høyere årlig AFP.
  6. Hvis du venter med å ta ut alderspensjon, så får du høyere årlig alderspensjon.
  7. Ingen kan fortelle deg «hva som lønner seg». Du må ta dine egne valg.

I denne plakaten oppsummerer vi de viktigste tingene du må tenke på i forbindelse med pensjon og AFP:
Last den ned som PDF her! Artikkelen fortsetter under plakaten.

Pensjonsfellene

Overskriften var «Kan du miste AFP?». Svaret er ja. Det er først og fremst tre pensjonsfeller, som fører til at du mister AFP.

  • Du slutter i jobben når du blir 65, og planlegger å ta ut AFP når du blir 67. Da får du null. For å få AFP må du søke mens du fortsatt er ansatt. Så seinest når du varsler bedriften om når du skal slutte, må du søke AFP.
  • Du jobber i bedrift uten tariffavtale. Da blir det null i AFP. En av betingelsene for AFP er at du har jobbet i bedrift med tariffavtale minst sju av de ni siste årene før du fyller 62 år.
  • Du får innvilget uføretrygd rett før du fyller 62, og fortsetter på uføretrygd etter 62. Her er det to muligheter. Be om utregning før du velger:
    • Du sier fra deg uføretrygden når du fyller 62 og får AFP og alderspensjon i stedet.
    • Du fortsetter på uføretrygd, og får aldri AFP.

AFP, langvarige sykefravær og permisjoner

Innenfor dette området er det kompliserte, urettferdige og ulogiske regler. Det blir nok flere endringer av reglene framover, og det blir sikkert ikke mindre komplisert. Vi skal prøve å forklare hovedreglene, men går ikke inn på unntakene.

  • Fra 62 år får man enten AFP, uføretrygd, eller ingen av delene. Det er altså sånn at man ikke kan få AFP hvis man mottar uføretrygd etter 62 år.
  • Før man fyller 62 år kan man motta arbeidsavklaringspenger eller delvis uføretrygd under forutsetning at man fortsetter i jobb minst 20 prosent. Hvis man da sier fra seg uføretrygden ved fylte 62 år, vil man få AFP.
  • Hva lønner seg hvis man har fått innvilget uføretrygd? Uføretrygd eller AFP? Det må nok regnes ut for hver enkelt person.
  • De siste tre årene før uttak av AFP må man ha vært sammenhengende ansatt og reell arbeidstaker. Arbeidsforholdet må være på minst 20 prosent. Altså må klubbene gjøre en jobb for at langtidssyke 61-åringer som har helse der det lønner seg med litt arbeid, skal få tilrettelagt jobbtilbud på minst 20 prosent, og for all del unngå at arbeidsforholdet avsluttes.
  • Ved lange fravær de siste tre årene før uttak mister man AFP. For de fleste betyr dette at man må følge med på fraværene etter 59-års dagen. Grensene er:
    • Permisjoner på til sammen mer enn 26 uker.
    • Sykefravær på til sammen mer enn 52 uker. OBS – regelen om at delvis sykemelding kan regnes som at man er på jobb.
    • For arbeidere født etter 1. mars 1955 er grensen for sykefravær 78 uker. Arbeidsavklaringspenger regnes som sykefravær.

Hva kan man gi av råd i forbindekse med helse og AFP? Vi tenker at det er viktigere å ta vare på helsa enn å tenke økonomi. Hvis man blir friskere av å jobbe litt enn å være fullt sykemeldt, så jobb litt. Men hvis helsa forverrer seg av å gå på jobb, så må man lytte til kroppen, og prøve å bli frisk. Pensjonsalderen kan by på mange gode år, så ta vare på helsa.

Slitertillegg

Ordningen med slitertillegg er ny. Den er et plaster på såret etter pensjonsranet i 2009. Den gir et tillegg i pensjonen for de som slutter i arbeid seinest ved fylte 64 år. Mest til de som slutter ved 62 år.

Betingelsen for å få slitertillegg er gjennomsnittsinntekt de tre siste år før man søker er under 7,1 G, altså ca 700 000,-. Det er ikke anledning til å ha inntekt over 15 000,- hvis man skal motta slitertillegg.

Pensjonsranet

Pensjonsreformen som gjelder fra 2011 var et ran fra mange arbeidere, først og fremst de som slutter ved 62 år, eller som slutter tidligere på grunn av uførhet. Det var flere politiske streiker mot forslagene, men kampen for en god pensjon for arbeidsfolk nådde ikke fram. Det er mange som rammes hardere enn heis, men vi vil i stor grad merke at mange pensjonerte kamerater ikke blir med på turer, fotballkamper, på byen lenger. Det kan hende at det er fordi de ikke har råd.

Så den farligste pensjonsfella er at kampen for en rettferdig pensjon føres uten kraft og uten tro på resultater for tida. Og er du ung og tror det ikke kan komme nye kutt i Folketrygden – ikke vær sikker på det!