Dette så sant man ikke mottok fattigstøtte, for det var ikke før i 1919 at Stortinget opphevet Grunnlovens bestemmelse om at økonomisk og sosial status ikke lenger var avgjørende for om folk fikk fulle borgerrettigheter.
Både fagbevegelsen og kvinnebevegelsen har vært avgjørende i kampen for allmenn stemmerett. De konservative motstanderne mente at arbeiderklassen ikke kunne betros stemmerett da det ville forrykke samfunnsorden og skjerpe de sosiale konfliktene. De viste til radikalismen hos arbeiderne, som sto for anti-religiøsitet, samfunnsbrytende tanker, og manglende respekt for kultur og sivilisasjon. Blant argumentene for at kvinner ikke kunne få stemmerett ble det hevdet at de var nervesvake, drevet av emosjoner og impulsivitet.
I dag betinger det at du må fylle 18 år i løpet av valgåret og være norsk statsborger for å kunne stemme ved Stortingsvalget. Allikevel var det kun 64 prosent av de mellom 20 og 24 år som benyttet seg av sin stemmerett under Stortingsvalget i 2017, og knapt 47 prosent under kommune og fylkestingsvalget to år senere. Samlet sett var det 78,2 prosent av de stemmeberettigede som benyttet seg av sin stemme under forrige Stortingsvalg.
Det finnes en rekke valgomater som guider deg gjennom de politiske valgene. Vi i redaksjonen vil hver uke frem mot valget den 13. september legge ut informasjon som vil gjøre valget enklere for deg. Dette blant annet med spørsmål og svar fra partiene om arbeidslivspolitikk!
La din stemme gå til politikere som snakker fagforeningenes sak, de som er imot løsarbeidersamfunnet, de som aktivt vil bekjempe arbeidslivskriminalitet og sosial dumping, de som vil styrke Arbeidsmiljøloven, de som ikke vil ha profitt på velferd og de som vil ta tilbake mandatet som EU har i norsk politikk og arbeidsliv. Løsningen finner vi ikke på høyresiden i norsk politikk.
Du kan forhåndsstemme fra 10. august til og med 10. september.
Her finner du praktisk informasjon om valget og ditt valglokale for forhåndsstemming.
Godt valg!
