I snart 130 år har arbeidsvilkårene vært regulert ved lov, selv om Arbeidsmiljøloven først ble vedtatt i 1977.
Fyrstikkarbeiderstreiken blant fyrstikkpakkersker i Kristiania i 1889 sies å være begynnelsen for den første arbeidervernloven i Norge. Bakgrunnen for streiken var lønnsnedsettelse og et urettferdig mulktsystem. Men under streiken ble blant annet dårlige arbeidsforholdene satt på dagsorden. Det gikk på barnearbeid, dårlige sanitære forhold og helsenedbrytende arbeid. Streiken fikk stor oppslutning og publikum reagerte med avsky.
Da Arbeidsmiljølovens forgjenger, Fabrikktilsynsloven, ble vedtatt i 1892 var det med store protester fra arbeidsgiversiden da loven brøt med liberale økonomiske prinsipper om personlig frihet. De mente voksne myndige mennesker måtte kunne sette opp arbeidskontrakter seg imellom uten innblanding fra myndighetene eller andre autoriteter.
Dagens Arbeidsmiljølov gjelder for alle virksomheter som har ansatte, og regulerer forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Loven skal sikre et godt arbeidsmiljø, trygge og rettferdige ansettelsesforhold, likebehandling, et inkluderende arbeidsliv og samarbeid mellom arbeidstaker og arbeidsgiver.
Underveis har loven vært under hardt press fra borgerlig hold for det de kaller å modernisere loven. Sist gang var da Høyre-Frp regjeringen, med støtte fra Krf og Venstre, åpnet for midlertidige ansettelser uten vilkår og mer bruk av pålagt overtid og de fjernet retten til kollektiv søksmålsrett. Partier på venstresiden i norsk politikk har lovet å reversere endringene dersom de vinner valget.
«Støtt opp om arbeidsmiljøloven – bruk din stemme riktig i Stortingsvalget!»
