Vil det nye stortinget begrense EUs makt?

Tilhengerne av EU og EØS hevder at de er for europeisk samarbeid i motsetning til oss på nei-sida. Det ja-sida ikke sier er at dette baseres på et system der en kommisjon avgjør folks hverdag på tvers av lover og folkevalgte i hvert enkelt land.

Pedersen er leder i Nei til EU.

I tillegg basert på traktater som påtvinger markedstvang på stadig nye områder. Derfor er vi imot ACER og EUs fjerde jernbanepakke samt andre EU-direktiv som truer arbeidsplasser, offentlig velferd og arbeidsfolks rettigheter.

Vårt samarbeidsalternativ er en handelsavtale med EU som baserer seg på at stater selv bestemmer hvilke forpliktelser en vil påta seg, hvor omfattende det skal være og om de skal utvides eller innskrenkes. I motsetning til EU og EØS-systemet ivaretar dette folkestyre og demokrati. 

Med vårt perspektiv har vi jobba mye for å finne ut av hvordan det nye Stortinget kan se ut. Stortingskandidatene har fått en rekke spørsmål om EU og EØS. I tillegg har vi finlest partienes program. Svarene er samholdt med NRKs fylkesvise spørreundersøkelse som ble gjennom 26.mai til 11. juni. Meningsmålinger er ikke valg, men likevel.

Målingen tyder på at ja-partiet Høyre, arbeidsgiverorganisasjonen NHO, ja-sida i Arbeiderpartiet og LO samt aviser som Aftenposten, Dagens Næringsliv og VG vil bli skuffet. Det blir ingen søknad om norsk EU-medlemskap i kommende periode. Både stortingsflertall og opinion er imot. 

Det vil fortsatt være et stortingsflertall for EØS. Men flere enn før vil være imot og litt på kryss og tvers er man for økt bruk av reservasjonsretten eller vetoretten i EØS-avtalen.

Frp er det enste partiet som går for et EU-direktiv som sier ja til å innføre lovbestemt minstelønn. Innføres direktivet bryter det med at det er partene i arbeidslivet som avgjør lønn og øker lavlønnskonkurransen da minstelønna normalt vil ligge langt under tariffene. På sikt presses trygdeytelsene nedover, da lønna i enkelttilfelle kan ligge under nivået på ledighetstrygd. Til og med Høyre og NHO er imot lovbestemt minstelønn, men sistnevnte vegrer seg for å oppfordre til bruk av vetoretten.

Men brikkene falt mer på plass i vårt spørsmål om å bruke handlingsrommet i EØS til et forbud mot bemanningsbransjen. En bransje som fører til færre egne ansatte, lavtlønnskonkurranse, uthuling av arbeidstidbestemmelser, svekket fagopplæring, synkende produktivitet og færre fagorganiserte. Her er Høyre, Frp, KrF og Venstre til NHOs glede helt imot noe som smaker av forbud. Derimot sier AP, SP, SV, MDG og Rødt ja. 

Høyre er sammen med flere AP-representanter, Krf, V og MDG imot en offentlig utredning om alternativer til EØS-avtalen. Vi er for dette i håp om en mer kunnskapsbasert og saklig debatt. Dette landsmøtekravet fra Fellesforbundet kan bli en del av en regjeringserklæring. Mandat og sammensetning blir helt avgjørende for utfallet.

Etter Stortingsvalget kan det bli flertall for å behandle EUs jernbanedirektiv på nytt. Foto: Eikedalen.

Like før Stortinget tok ferie ble EUs fjerde jernbanepakke vedtatt med knapt flertall. Både Frp og KrF stemte for, selv om pakka er direkte underlagt EU som de begge i sine program er imot. 

Direktivet krever konkurranseutsetting av jernbanen uansett hvem som styrer landet, gir EU siste ord når det gjelder sikkerhet og fører til et konstant press på jernbaneansattes lønns- og arbeidsvilkår. Kampen er ikke over. Etter valget kan Stortingets mindretall før ferien være snudd til et flertall og saken bli behandlet på nytt. 

EU er via energibyrået ACER i ferd med å skape et europeisk strømmarked der nasjonale prioriteringer og kontroll må vike. ACER bestemmer ikke strømprisen, men økt markedstvang og fri strømflyt betyr økte strømregninger.

Statnett må allerede be RME om lov til å bruke flaskehalsinntekter for å redusere nettleia. Flaskehalsinntekter er ekstrainntekter fordi etterspørselen i den ene enden er større enn overføringskapasiteten i den andre. RME står for Reguleringsmyndighet for Energi og skal verken instrueres eller være påvirket av norske myndigheter, men via ESA være ACERs vaktbikkje. 

EU er via energibyrået ACER i ferd med å skape et europeisk strømmarked der nasjonale prioriteringer og kontroll må vike. Foto: Pixabay.


Men Norge prøver seg med å la NVEs direktør også være direktør for RME. Sånne forsøk på å kamuflere nasjonal innflytelse går ikke uten reaksjoner. ESA som passer på at vi følger EØS-avtalen, har derfor tatt saken opp med Næringsdepartementet. 

Ikke gå vill i alle disse forkortelsene, men få med at Frp ser ut til å ha snudd og sier de sammen med SP, SV og Rødt vil stemme imot nye direktiv. Godkjenner Stortinget EUs fjerde energimarkedspakke øker EU og ACERs kontroll og styring med strømnett og pris.
SP sier at ut av ACER er et viktige krav i eventuelle regjeringsforhandlinger med AP. Kan fagorganiserte ta en ny kamp mot at EU nuller ut billig strøm som et konkurransefortrinn for industrien?