Det er to momenter, som er mer vesentlig, som blikket bør rettes mot. Det gjelder fri markedspris og grunnrente.
Grunnrente må forklares
Begrepet grunnrente har sin bakgrunn fra jordbruket. To jordstykker, hvor det nedlegges like mye arbeid, og det legges inn like mye maskinkraft og innsatsmidler for øvrig, kan gi vidt forskjellig avkastning. Forskjellen ligger i at det naturmessig er helt ulike forutsetninger, med rik og fruktbar jord ett sted og skrinn jord med dårlige vekstvilkår det andre stedet. Poenget er at der det eksisterer knapphet på nødvendighetsvarer fastsettes prisen på produktene ut fra den minst fruktbare jorda. Kraftproduksjon kommer under samme kategori. Det er den dyreste produksjonen som bestemmer prisen.
Sånn er det ikke i sektoren for vanlige industriproduksjon. Der råder fri konkurranse, og prisen er utledet fra produksjonskostnadene pluss en profittrate som framkommer som en gjennomsnittlig fortjeneste.
Det er ellers et viktig poeng at det ikke er en naturlov at grunnrente fører til høye priser. Det skjer i et fritt prismarked. Det er mulig, hvis det er politisk vilje, å fastsette prisen av offentlige instanser, altså fastsette prisen politisk. Det blei gjort i Norge fram til 1990 – da energiloven, som gjorde kraft til vare, blei vedtatt. Å rette fokuset mot utenlandskablene, som årsak til himmelprisene, er rett, men bare under den forutsetning at det er fri prisfastsettelse. Med et krav om politisk styrte priser blir spørsmålet om utenlandskabler mindre viktig. Ja, det kan til og med argumenteres rasjonelt om fornuft med slike kabler.
Forbannelsen mot kraftprisene får til og med høyresida (inkludert AP, som var med på innføringa av energiloven) til å gi panna en bekymringsfull rynke. Vi bør være klar over at det samme fenomenet, med grunnrente i et fritt marked, gjør seg gjeldende på boligsektorens område. Grunnrenta er den viktigste faktoren, der også, for at boligprisene har skutt i været. Det er derfor på tide å reise en grunnleggende debatt om ufornuften bak prisfastsettelse på bakgrunn av et fritt marked. Spørsmålet er om ikke produktiviteten i samfunnet er blitt så høy at priser på de mest basale produkter bør fastsettes ut fra fornuft – ikke av profitthensyn. Men en slik diskusjon kan være ubehagelig – for grunneiere og kapitalister. Det kan fort bli en diskusjon om et nytt og bedre samfunnssystem.
