13. juli 2024

FIRE DAGERS STORSTREIK UTEN HEISMONTØRENE

Det sies at det ikke har vært streik i forbindelse med et mellomoppgjør siden krigen. Derfor var det kanskje heller ikke mange som hadde forventet at det skulle bli streik under vårens lønnsforhandlinger – selv etter bruddet i forhandlingene som hadde ført partene til riksmekleren.

Men på overtid under meklingen, som foregikk den 14. til 15. april, konstaterte LO at partene sto for langt fra hverandre til at de kunne oppnå enighet, og en storstreik var et faktum fra og med mandag den 17. april. 

«På lik linje med mange andre, ble jeg svært overrasket da LO tok bruddet under meklingen», sier Rune Larsen som for tiden er fungerende leder av Heismontørenes Fagforening mens Markus Hansen er ute i foreldrepermisjon. Rune legger til at han synes det var et riktig og viktig brudd, og at han håper at LO nå har styrket seg med denne streiken. «Det er kamp som må til – ikke prat», sier foreningsveteranen som gir skryt til LO for streikeviljen og kamplinja.

Landsorganisasjonen startet med å ta 23 000 medlemmer ut i streik. På samme tid hadde Heismontørenes Fagforening, på forespørsel fra EL og IT Forbundet, sendt over lister med i underkant av 260 medlemmer fordelt på Kone, Schindler, Otis, TKE og Orona som stod klare for å gå ut i streik ved en opptrapping allerede fredag samme uke sammen med flere enn 16 000 andre LO-organiserte.

I vårsolen samlet streikende seg til markeringer flere steder i landet, med blant annet en storstilt fanemarkering foran NHO bygget på Majorstua i hovedstaden. Streikeviljen var stor på tvers av fagforeningene, og det ble vist stor innsats og solidaritet for en reallønnsvekst og et ekstra løft for de lavtlønnede. Flere fagforeninger opplevde medlemsvekst under streiken, noe som kan bekreftes av Tømrer og Byggfagforeningen som HMF deler lokaler med i Østre Aker Vei.

Mediene hadde fokuset på alt annen enn streikens innhold, slik som de desverre som oftest har under arbeidskonflikter. Denne gangen var fokuset på frykten for at butikkene skulle gå tom for varer som Bamsemums og Pepsi Max, fremfor å skrive om streiken og alle de som sliter med å betale for seg. Men folk er ikke dumme. De aller fleste hadde sympati med at lønnsmottakere som har blitt hengende etter ønsket en reallønnsvekst i en tid hvor inflasjonen er på sitt høyeste på flere tiår. En undersøkelse gjennomført på oppdrag for LO og Fagforbundet viste at 63 prosent støttet streiken, og bare 15 prosent svarte at de var imot.

Da det ble klart at det ble streik, var heismontørene klare til å streike for en solidarisk økt kjøpekraft til alle. Men ingen visste hva LOs krav var i kroner og ører? Alle viste at LOs representantskap hadde gått inn for at hovedkravet skulle være økt kjøpekraft og heving av overenskomstenes satser. Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjøret (TBU) hadde anslått en prisvekst i 2023 på 4,9 prosent, så for å få økt kjøpekraft måtte kravet ligge høyere enn dette. Etter bruddet hos riksmekleren hadde det blitt lekket at LO hadde avslått en skisse på 5,2 prosent. I motsetning til de krav som LO stiller i forhandlinger på vegne av medlemmene, er riksmeklerens forslag underlagt taushetsplikt.

I foreningslokalene til heismontørene ble det på kort tid satt ned en streikekomite og ordnet med alt det praktiske som må på plass før man går ut i en streik. Historien har vist at arbeidskonflikt er den beste opplæringen av både medlemmer og tillitsvalgte, og flere fikk preppet på hvordan en streik skal gjennomføres.

«Kommunikasjonen med EL og IT Forbundet var god under planleggingen, og foreningen var på fanemarkeringer og på daglige møter med LO i Oslo under hele streiken», forteller Larsen.

Rune Larsen med fana til Heismontørenes Fagforening. Larsen er nestleder i foreningen, men han fungerer som leder mens Markus Hansen er ute i foreldreperm. Foto: Redaksjonen.

Men da alt var duket og klart for andre uttaket kom meldingen om at partene hadde kalt inn til en pressekonferanse og streiken var over torsdag ettermiddag den 20. april. Mest sannsynlig var det grunnet det varslede streikeuttaket i industribedrifter som Hydro og Elkem som fikk partene tilbake til forhandlingsbordet.

«Et historisk godt resultat. Det viser nytten av samhold. Dette er en streik LO-medlemmene kan være stolt av», sa LO-leder Peggy Hessen Følsvik. Resultatet var med den samme ramma på 5,2 prosent som ved bruddet, men med en annen fordelingsnøkkel som skulle sikre mer til de lavtlønnede. Alle LO-medlemmer får 7,5 kroner i timen, de lavtlønte får 11,5 eller 10,5 kroner, avhengig av om de har lokal forhandlingsrett eller ikke. 

Styret i Heismontørenes Fagforening har ikke evaluert resultatet, men oppfattelsene av resultatet virker delt blant de fagorganiserte. Noen skulle nok ha ønsket seg noen flere kroner sett i lys av at det de siste årene har vært reallønnsnedslag for mange arbeidstagere, samtidig som det har vært gode resultater i flere bedrifter og lønnsfest blant topplederne. 

Det positive med resultatet er at de lavtlønnede er sikret et høyere lønnstillegg med det fremforhandlede resultatet. Men den delen av ramma som er beregnet på lønnsglidning, som blant annet utgjør lokale lønnstillegg, vil desverre ikke alle arbeidstakere ha glede av da ikke alle har lokal forhandlingsrett.

«Det var viktig og bra med et løft av de lavtlønnede, men personlig hadde jeg ønsket meg et enda høyere kronebeløp til de lavtlønnede yrkene», sier Rune da vi spør om hva han synes om det fremforhandlede resultatet.

Vi vil aldri helt få vite hva LOs medlemmer synes om det fremforhandlede lønnstillegget, da resultatet i mellomoppgjøret ikke skal ut til uravstemning blant medlemmene.

«Det er kamp som må til – ikke prat», sier foreningsveteranen Rune Larsen som gir skryt til LO for streikeviljen og kamplinja mot NHO.

Resultatet

Ramma for oppgjøret ble på 5,2 % fordelt med 1,4 % overheng, 2,1 % tarifftillegg og 1,7 % lønnsglidning. Det generelt tillegg ble da på kroner 7,50 pr time, som utgjør kroner 14 625,- i året. Lavlønnstillegg: 3 kr pr time, dvs. 5850,- kroner i året.  Lavlønnstillegg for tariffavtaler uten lokal forhandlingsrett: 4 kr. pr time, dvs. 7800 kroner. (En gjennomsnittlig industriarbeiderlønn utgjorde i 2022 kroner 544 700,-.) Les om resultatet her!

Lønnsglidning

Lønnsglidning kalles også glidning. Dette er forskjellen mellom den lønnsveksten som er avtalt i et lønnsoppgjør og den som faktisk blir realisert (målt i ettertid). Lønnsglidningen kan blant annet omfatte lønnstillegg som er gitt ved lokale forhandlinger på de enkelte arbeidsplassene, personlige tillegg, ansiennitetstillegg, økt fortjeneste på grunn av økt akkord eller økt bruk av skiftarbeid mv.

Overheng

Lønnsoverheng er en prosentvis beregning som beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av et år ligger over gjennomsnittsnivået for hele året. Det forteller dermed hvor stor lønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis lønnstillegg eller foregår strukturendringer i det andre året. Lønnstillegg som gis sent i året, fører til større overheng til neste år enn tilsvarende tillegg som gis tidlig i året.

Siste artikler

HØYREBØLGEN OG FASCISMEN

Vi leser stadig oppslag i avisene om ytre høyres aktivitet i Europa, og hvordan de har gjort seg mer relevante i politikken. Reichsbürger-bevegelsens kuppforsøk i Tyskland i 2022 var en stor sak i mediene, der flere høyt profilerte medlemmer ble arrestert. Blant annet en tidligere dommer og politiker i Alternativ fur Deutchland – et parti som ble det tredje største partiet etter valget i 2017.

STATUS FRA KURSSENTERET

Vi er nå ferdig med FSE kurs for 2024, og vi er ca. halvveis med ukeskursene.

HEISMONTØRENE VISER SIN STØTTE TIL DE STREIKENDE PÅ IKT OVERENSKOMSTEN

I over en uke har IKT-arbeiderene organisert i EL og IT Forbundet streiket for en anstendig lønn og heving av minstelønna som i dag starter på 358. 000 kroner.

#Heiscup2024: Velkommen til Barcelona

August er ikke langt unna; her er alt du trenger å vite om årets Heiscup.
2,498FølgereLik
1,059FølgereFølg
44AbonnenterAbonnér
X