22. juni 2024

MASKINER SOM TENKER

Når du ikke klarer å slutte å scrolle på sosiale medier er det databaserte algoritmer du kan takke for de minuttene du aldri får tilbake.

Algoritmer som fantes lenge før kunstig intelligens, og som i bunn og grunn er en samling av instruksjoner som kan utføres i en bestemt rekkefølge som en oppskrift for å oppnå et mål. 

I dag har utviklingen med kunstig intelligens gått raskt og den har nådd langt lengre enn til våre moderne heiser. Hvor raskt går utviklingen, og hvordan kommer dette til å påvirke livene våre i årene som kommer? Dette er spørsmål Inga Strümke forsøker å belyse i boka «Maskiner som tenker».

Utviklingen og forskningen på kunstig intelligens har foregått over flere tiår, men det var først sommeren 2022 at det ble varslet om et dataprogram som var blitt bevisst. Her til lands ble ChatGPT godt kjent etter at noen norsklærere samme år sendte en bekymringsmelding til Stortinget på grunn av elevenes bruk av den intelligente chatboten.

For bare få år siden slet de beste chatbotene med å holde en intelligent samtale gående, men i dag benyttes de til å forfatte artikler, skrive propaganda, skape bilder, utvikle spill – og når en av varehusmedarbeiderne i Amazon får sparken, er det godt mulig at det er en maskin som har tatt beslutningen. I 2017 ble verden sjokkert av videoer som viste en falsk Barack Obama som sa ting den ekte Obama aldri ville ha sagt. Dermed ble verden kjent med deepfakes– hvor kunstig intelligens benyttes for å lage falske videoer og lydinnhold som det er svært vanskelig å avsløre. 

Erstattende eller muliggjørende?

Under den industrielle revolusjonen på slutten av 1700-tallet erstattet maskinene mange manuelle arbeidsoppgaver. I dag ser vi fortsatt ut til å ha et sterkt ønske om å få maskiner til å overta arbeidsoppgaver for oss slik som å ta oppvasken, støvsuge og klippe plenen. Det at vi lar maskiner gjøre disse oppgavene ser man ikke på som fryktelig skummelt, men når maskinene begynner å utvikle intelligens og andre evner, så er dette noe helt annet som utfordrer alt fra samfunnsstruktur til selvfølelsen vår.

Mange mener vi står ovenfor en ny industriell revolusjon. Vil dette være erstattende eller muliggjørende? Ifølge World Economic Forum kommer 65% av dagens barneskoleelever til å ha jobber som ikke finnes i dag. En annen utfordring er personvernet da teknologien utvikler seg raskere enn vi klarer å skrive og innføre nye lover. For det er ingen som kan forutse hvilke muligheter teknologien kommer til å åpne for bare de neste årene.

Dette er julegavetips til den som vil vite mer om muligheter og framtidsscenarier som utviklingen bringer med seg. Kilde: «Maskiner som tenker» av Inga Strümke.

Om forfatteren: Inga Strümke er en norsk fysiker. Hun er forsker ved Institutt for datateknologi og informatikk ved NTNU der hun arbeider med kunstig intelligens (AI, KI).

Siste artikler

TARIFFOPPGJØRET – LO-LEDELSEN FORNEKTER SEG IKKE

En fagbevegelse uten streikerett - eller som ikke våger å ta rettigheten i egne hender dersom den formelt er fraværende, er ingen ordentlig fagbevegelse.

KARTLEGGER EKSPONERINGEN AV BYGGSTØV VED RENOVERING AV BYGG

Det er ikke kun på nye byggeprosjekter hvor bygningsarbeidere kan bli eksponert for byggstøv. I et pågående forskningsprosjekt skal Statens arbeidsmiljøinstitutt karakterisere støvet som dannes gjennom renovering av eksiterende bygg.

VIL BEDRE SIKKERHETEN PÅ ELDRE HEISER I SPANIA MED EN NY LOVGIVNING

Spanske myndigheter innfører en ny lovgivning hvor hensikten er å skjerpe sikkerheten på landets heiser. Det anslås at ca. 40 prosent av landets heiser må oppgraderes for å tilfredsstille det nye lovverket som trer i kraft 1. juli i år.

NYE HØYHUS I OSLOSENTRUM

I den nye høyhusstrategien for Oslo kommune som ble vedtatt i fjor høst, ble det åpnet opp for høyhus på mellom 42 til 125 meter i områdene rundt Oslo S.
2,500FølgereLik
1,061FølgereFølg
44AbonnenterAbonnér
X