På høstens landsråd fikk tillitsvalgte en innføring om fascismen og hvor skremmende det er at verden i dag ikke er immune mot fascismen. Det finnes mange ledere der ute med fascistiske trekk, selv om ingen selv vil vedgå at de er fascister. Teksten nedenfor er klippet fra bokens baksideomtale.
«9. april 1940 ble Norge okkupert av Nazi-Tyskland. Hva gjorde norske antifascister i dagene og årene som fulgte? Hvordan organiserte lærere, arbeidere, prester og andre grupper motstanden mot nazistenes terrorstat? I eksil og i fangenskap la nordmenn planer for et samfunn etter krigen uten undertrykkelse og rasisme. Men det de kjempet imot døde ikke med Mussolini og Hitler: I land som Spania og Portugal levde diktaturene videre, i Sør-Afrika var det apartheidstyre og i koloniene fortsatte volden i mange år til.
Den høyreekstreme terroren vendte tilbake i 1970-årenes Europa, sammen med nye former for fremmedfrykt. Det ble møtt av en rik, antirasistisk motkultur som vokste fram, med massemønstringer, organisering og en kamp om det offentlige rommet. I 1990-årene sloss antifascister og innvandrerungdom med nynazister i mange norske byer, noe forfatter Jonas Bals opplevde på nært hold.
De siste årene har ytre høyre vunnet fram i mange land, med katastrofale følger for blant annet palestinerne og ukrainerne. For fascister er frykt, vold og krig ikke bare et middel, men også et mål i seg selv. Hvordan kan vi bekjempe vår tids fascisme, og er det noe å lære av historien?
Kampen fortsetter. Mot fascisme og rasisme 1940 til i dag er en frittstående oppfølger til Våre kamper. Mot rasisme og fascisme 1865–1940 (2023).»
«Først tok de kommunistene
men jeg brydde meg ikke
for jeg var ikke kommunist.
Så tok de sosialdemokratene
men jeg brydde meg ikke
for jeg var ikke sosialdemokrat.
Deretter tok de fagforeningsfolkene
men jeg brydde meg ikke
for jeg var ikke fagforeningsmann.
Til slutt tok de meg
men det var ingen igjen til å bry seg.»
Martin Niemöller
