16. juni 2025

NY MASKINFORSKRIFT

Den 14. juni 2023 ble «Regulation (EU) 2023/1230 of the European Parliament and of the Council» vedtatt som erstatning for «Directive 2006/42/EC of the European Parliament and of the Council» og «Council and Council Directive 73/361/EEC». Direktiv 2006/42/EC er maskindirektivet, og Direktiv 73/361/EEC er forskrift om wire, kjeder og kroker.

Det alle disse fine ordene betyr, er at vi får en ny maskinforskrift om ikke så lenge. I EU er overgangsperioden frem til 20. januar 2027 for forordningen bortsett fra kapittel VI som ble innført med en gang. Kapittel IV handler om at hvis det viser seg at et produkt er farlig så skal det trekkes tilbake med en gang, og referanser til hvordan dette gjøres. Siden Norge jobber i det samme markedet med de samme maskinene betyr det at vi om ikke så lenge får en ny forskrift i Norge også, antagelig ca. 20. januar 2027.


Forordning eller på engelsk regulation er et begrep EU bruker på regler som alle må følge, mens direktiv har en litt annen og mer åpen modell hvor hvert medlemsland må godta reglene og implementere dem inn i eget regelverk. I Norge hadde vi forordninger fra 1600-tallet til vi var fri fra Danmark, så både måten EU gjør det og slik det var tilbake i tid høres det ut som overformynderi. Så får man gjøre tanker selv om det er en god ting eller ei. 

Og siden heiser og heisdirektivet henger sammen med maskindirektivet regner jeg med at dette også fører til en oppdatering av heisdirektivet og vår forskrift for heis om ikke så lenge.

For dere som leser er det viktig å huske på at dette er min tolkning basert på den nye reguleringen og litt på andre veiledninger andre aktører har lagt ut på sine nettsider. Dette er ikke en fasit, og det hender absolutt at mine forventninger til hva ordene betyr ikke er alltid det samme som det de som produserer og bygger maskinene mener ordene betyr.

Her kommer et lite sammendrag av noen av de punktene jeg ser er vesentlig endret eller nye.

Programvare og cybersikkerhet

Tidligere hadde ikke forskriften regler for elektronisk sikkerhet og beskyttelse, nå er det på plass. Elektronisk sikkerhet har vært i bruk lenge, både i maskiner og på heis, og her er det nok mest viktig at det er klarere regler som er forankret i forskriften/reguleringen. Men cybersikkerhet kommer nok til å bli en stor ting som kommer til å utvikle seg over tid, er maskinen koblet til et nettverk eller har trådløs styring kreves det at produsenten lager en plan og en sikkerhetsanalyse for at maskinen ikke skal kunne gjøre operasjoner som bryter med sikkerhetsnivået som kreves for trygg bruk.
Jeg ser også at kunstig intelligens nevnes i noen setninger, så det er noen regler på plass for maskiner som reguleres av KI. 

Digital FDV

Det er nå lagt inn at man kan ha digital dokumentasjon som medfølger maskinen. Antagelig kan dette bli bra, og så kommer vi nok innom noen løsninger som er tvilsomme. Hvis kunden ønsker det kan han også kreve å få dokumentasjonen skriftlig, og det er ingen hinder for at man kan få både skriftlig og digitalt. Digital dokumentasjon skal være tilgjengelig i minst ti år etter at produktet er levert. 

Løfteplattformer går inn under maskindirektivet. Foto: Johnny Leo Johansen.

Teknisk kontrollorgan (TKO)

Noen typer maskiner, deriblant løfteinnretninger til personløft skal nå godkjennes av et TKO. Hvor likt dette blir slik vi har det på heiser i dag vet jeg ikke, men maskiner som blant annet brukes til persontransport har fått et vesentlig strengere krav til at løsningene testes og godkjennes. Dette betyr at man ikke kan bygge og mekke som man vil. Det betyr også at endringer på utstyret må godkjennes. Løfteplattformer, rulletrapper o.l. vil også få krav om merking med CE og et nummer som viser hvem som har godkjent utstyret på lik linje med heiser.

Nasjonale regler

Maskinen i seg selv skal følge de nye reglene. Men det er lov for nasjonale myndigheter å ha egne regler for arbeid, og dermed også regler for hvordan sikkerheten skal være ivaretatt i montasjeboka. Disse nasjonale reglene har ikke lov til å bryte eller gjøre endringer på maskinen.

Eksisterende maskiner

Som for heis skal maskiner alltid forholde seg til dagens regelverk hvis man gjør endringer på maskinen. Det vil si at hvis du reparerer eller driver vedlikehold forholder du deg til den maskinen som er installert med det sikkerhetsnivået som fulgte med den dagen den ble levert. Men gjør vi en endring eller oppgradering, f.eks. bytter til nye typer bremser eller endrer hastigheten må maskinen godkjennes og testes på nytt for de funksjonene som endres.


Her kommer det en veldig stor endring, nemlig det at software/programvaren er underlagt kontrollen til maskinen. Det betyr at endres programvare på en motorregulering kan det være at det må gjennomføres nye tester. Jeg tror nok det kommer til å ta litt tid før alle deler av den nye maskinforordningen går seg til.

Dette var en enkel smakebit på noen av de tingen jeg har lagt merke til. Så kommer vi tilbake med mer detaljer når vi vet hvordan Norge tar inn de nye reglene. Når vi fikk ny heisforskrift var det en del regler som ikke fant veien til Norge fordi EU hadde skrevet dem inn i innledningen til direktivet. F.eks regler om sporbarhet av heisen og sikkerhetskomponentene til heisen. I den nye maskinforskriften må vi passe på at alle viktige regler blir med selv om vi ikke bare kan oversette 1 til 1 det vi synes er viktig. Jeg er også veldig spent på hva dette får å si for heisdirektivet og vår heisforskrift. 

Martin Granseth
Martin Gransethhttp://heisutdanning.no/
Granseth er instruktør på Heisbransjens Utdanningssenter (HBU).

Siste artikler

EN CUP FOR SAMHOLD

Siden 1983 har foreningen arrangert den årlige heiscupen, som har vært av stor betydning for et felleskap på tvers av klubber og landsdeler. Her tar vi et historisk tilbakeblikk til den spede oppstarten med den første heiscupen som ble arrangert i 1983 etter et initiativ fra Koneklubben.

Kollektivt selvmål: Stem Frp!

Det skjer hvert valgår; målingene tikker inn, og et lite knippe fagforeningsmedlemmer har plutselig begynt å sverge troskap til Fremskrittspartiet. På tampen av 2024 kunne vi lese i Fri Fagbevegelse at også medlemmer i EL og IT Forbundet nå vurderer å stemme på Frp. Målingen viser at Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet er de to største partiene i forbundet – begge med 18 prosent. Målinger som dette skaper panikk i LO, skuffelse i Arbeiderpartiet, og forbundsledere som lurer på hvordan dette er mulig! «Det er mørkt, veldig mørkt, folkens,» uttalte forbundsleder Geir Ove Kulseth om målingen. Men er det overraskende? Og er egentlig Frp og fagbevegelsen en så dårlig match som alle skal ha det til?

FRANK OM PENSJONISTTILVÆRELSEN OG MANNEHELSE

Mange kjenner den pensjonerte Kone-montøren som blant annet mangeårig kasserer i foreningen. Redaksjonen har tatt en prat med den trivelige østfoldingen om den nye tilværelsen som pensjonist og kanskje noe så tabubelagt som menns helse.

SIKKER SIKRING AV LØFTEREDSKAP

I denne artikkelen skal vi se nærmere på temaet «sikker sikring av løfteredskap».
2,491FølgereLik
1,122FølgereFølg
50AbonnenterAbonnér
X