Under helt andre samfunnsmessige forutsetninger enn i Norge, har de nord-amerikanske heismontørene en sterk fagforening med gode lønns og arbeidsvilkår, mye likt oss. De har ikke fult like stor organisasjonsgrad, men de har fokus på faglige rettigheter, opplæring og fagstolthet.
Historie
Allerede i 1894 dannet heismontører i New York den første fagforeningen for heismontører i USA kalt «The Elevator Constructors and Millwrights of New York City». Deretter fulgte Chicago i 1897, Boston i 1899, Philadelphia i 1900, Pittsburgh i 1901.
En sommerdag i 1901 samlet de seg i Pittsburgh, Pennsylvania og dannet National Union of Elevator Constructors (NUEC). Da de i 1903 fikk med seg heismontørene i Canada endret de navn til International Union of Elevator Constructors (IUEC). Sammen skulle de fremme og beskytte interessene til tusenvis av heismontører i hele Nord-Amerika.
Iblant annet 1914 har IUEC måtte kjempe for sin egen eksistens da AFL-CIO (LO) ville slå dem sammen med forbundet for mekanikere og metallarbeidere. Mot alle odds og med gode argumenter som sikkerhet beholdt de sin eksistens.
I dag har de 85 prosent organiseringsgrad innen heis, eller markedsandel som de selv kaller det. Med alle pensjonister utgjør dette ca. 25 000 medlemmer, fordelt over 77 avdelinger (Locations) over hele USA, Canada og nå nylig også i Puerto Rico.
Ansettelsesforhold og kontingent
Vi har alltid fått høre at heismontørene i Nord-Amerika er ansatt gjennom fagforeningen og leies ut til heisbedriftene. Under et besøk til IUEC får vi vite at alle blir lønnet fra bedriften som har det fulle ansvaret for montørene. Men at det hvert femte år forhandles frem femårskontrakter med heisbedriftene. Mye likt våres tariffavtale. De har ingen klubber og lokalavtaler i bedriften slik som vi har i Norge.
Alle medlemmer må betale en kontingent til fagforeningen som dekker pensjon, forsikring med mer. Dette har ført til at fagforeningen har vært nødt til å kjøre egne kurs for ektefeller og samboere hvor de forklarer hva alt går til. Først da bruker de å få en forståelse om hva pengene går til.
Ansettelsesvernet er ikke noe annerledes i IUEC som i USA forøvrig. Sjefen kan godt komme på fredag klokken halv tre å si at fra mandag har vi ikke mer arbeid. Men skulle en av en eller annen grunn miste jobben prøver fagforeningen å finne arbeid til vedkommende i en annen heisbedrift. Vil du vite mer om den Nordamerikanske fagforeningen så klikk deg inn på www.iuec.org.
FAKTA: IUEC
Det finnes i dag ca. 500 forskjellige heisbedrifter i USA, deriblant de fire store konsernene som OTIS, Kone, Thyssen og Schindler. Resten er uavhengige selskaper med opptil hundre ansatte. Orona finnes ikke i USA.
IUEC har to sett med tariffavtaler. En med de multinasjonale selskapene og en med de uavhengige.
Tariffavtalene beskriver hva slags arbeid som kan være prefabrikkert, og hvilket arbeid man skal være to på. Men det virket som at de hadde gitt etter for presset på servicetider.
De anser alt fra heiser og rulletrapp til vindmølleheiser som sitt arbeid.
Varier i de forskjellige avdelingene fra 40 til 67 dollar i timen. San Fransisco var best betalt.
100% på alle timer på montasje. 70% på Service/rep.
Tariffavtalene sikrer heismontørene 3,28 % lønnsøkning i hvert av de fem årene avtalen gjelder for. Under denne perioden hadde de ingen streikerett. De hadde ingen lokale avtaler utover dette.
Fire uker ferie i året, hvorav to av dem jobbes inn. Bedriften betaler 6 % feriepenger for de som har arbeidet under 5 år i bransjen. 8 % for de over 5 år.
8 høytidsdager fullt betalt i året.
De har et eget pensjonsfond som gir utbetaling. For hvert år man jobber opparbeider man seg en pensjonskreditt. 40 års arbeid utgjør utbetaling på ca. 4000 dollar i måneden til heismontører.
Man kan gå av allerede på 55 år men da tapte man store penger, så vanlig pensjonsalder i IUEC var på mellom 58 og 62 år.
Helseforsikring har har de gjennom IUEC.
Familien får en erstatning på ca. 100 000 dollar fra IUEC hvis et medlem skulle dø. Bedriften utbetaler ingenting.
