Som barnebarn av Alfred Reber, en av grunnleggerne av Reber Heis, er jeg jaggu glad for han er død, og ikke får med seg det som skjer i Schindler i disse tider.
Sammen med sin bror Emil, solgte Alfred firmaet sitt til Schindler i 1977, mot at hovedkontoret skulle bli værende i Vennesla i 40 år. Schindler holdt løftet sitt, men …
Etter at de «nye sjefene» med bachelorgrader i Gud vet hva, har fått jobb i Schindler, har det blitt spennende å jobbe her! Schindler sitter på faste eiendommer i Vennesla og på Rommen, men det er ikke nok for sjefene. For å spare penger har sjefene både sagt opp folk, og blitt kvitt verdifull kompetanse ved å tilby sluttpakker til folk som var nær pensjonsalder. Erfarende folk med massiv kunnskap om bransjen – en bransje sjefene sjøl faktisk ikke har noen som helst innsikt i! Deretter leier de splitter nye kontorer til seg selv på Hasle – ja, jeg kødder ikke – slik at de kan fjerne seg enda lenger vekk fra de ansatte. Dette kan jo ikke bli annet en bra? Eller?
Ifølge min farfar, var noe av det viktigste for et godt arbeidsmiljø god kommunikasjon med de ansatte, og gjensidig forståelse mellom ledelsen og de ansatte. Uten noe så grunnleggende som det, får man ikke folk til å trekke i samme retning.
Nå har jo ikke jeg bachelorgrad i noe som helst, men slik jeg ser det nå, er jeg jaggu glad for akkurat det! Nei, takke meg til for god oppdragelse og respekt for andre mennesker. Jeg tror faktisk folk kommer lengre med det!
Eller som min far, som gikk av i fjor etter 50 år i bedriften, sier: «Det er noe i det, at alt var bedre før.» Sjøl om han egentlig er inhabil da.
