28. mars 2024

Koronasmitte er godkjent som yrkesskade

Yrkesskadereglene i folketrygden er nå endret slik at ansatte som pådrar seg Covid-19 med alvorlige komplikasjoner på jobb, kan gis rett til yrkesskadeerstatning.

Covid-19 var tidligere ikke listet som en sykdom som skulle kunne godkjennes som yrkessykdom, og gi rett til yrkesskadeerstatning. De nye reglene, som også vil gjelde for yrkesskadeforsikringsloven, har tilbakevirkendekraft fra 1. mars i fjor.

De nye reglene skal primært omfatte ansatte i helsevesenet, men det er også lagt opp til at de skal gjelde andre yrker der jobben gjøres i miljøer med særskilt sykdoms- eller smittefare, eller arbeidsområder hvor ansatte lett kan komme i kontakt med personer som er smittet av koronaviruset. Det må kunne vises til at smitten har skjedd under arbeid, og det er et krav til at det må ha oppstått alvorlige komplikasjoner som følge av sykdommen for å kunne ha rett til erstatning.

Vi spør Lars Aleksander Selebø, som er HMS-ansvarlig i foreninga, om det er nødvendig å melde fra om smitte til NAV hvis man er blitt frisk etter å ha vært syk med Covid.

«Det er som med alt annet, det er viktig å få dokumentert all skade og sykdom som skyldes arbeidet. Dette med tanke på de senskader som kan oppstå selv lang tid etter selve hendelsen. Da er det greit å ha registrert det som en yrkesskade,» sier Lars som oppfordrer alle til å melde inn også tidligere smittetilfeller som har skjedd før forskriften ble endret. «Vi vet enda lite om ettervirkningen av koronaviruset,» legger han til.

Hvordan skal eksempelvis en heismontør kunne bevise at smitten er skjedd i forbindelse med arbeidet?

«Det kan være vanskelig å bevise at smitten har skjedd under arbeid, særlig siden samfunnet for tiden er i en pandemi. Men i de tilfeller hvor du har blitt smittet etter et smitteutbrudd på arbeidsplassen eller på byggeplassen, så kan det lett dokumenteres at smitten er skjedd i arbeidet. Dette må derfor fremkomme av din skademelding,» sier Selebø.

«I tillegg kan heismontøren være innom mange steder i løpet av en arbeidsdag slik som sosiale institusjoner, medisinske institusjoner, aldershjem, sosialkontor osv. Steder som alle er nevnt i forskriften som arbeidsplasser med potensiell smittefare,» fortsetter han.

Han legger til at smittesporingsteamet til kommunene hjelper til med å finne smitteårsak hvis du lurer på om du er blitt smittet på jobb.

Les forskriften her.

Siste artikler

ETTER 30 ÅR ER EØS-AVTALEN FORUNDRINGSPAKKEN SOM FÆRRE OG FÆRRE VIL HA

EØS-avtalen trådte i kraft 1. januar 1994, forhandlet frem av Gro Harlem Brundtlands regjering som en forberedelse til EU-medlemskap. Tretti år senere har EØS-avtalen blitt mye mer omfattende enn den skulle være. Regjeringen garanterte for eksempel at alkoholpolitikken lå utenfor EØS. Men importmonopolet måtte oppheves og forbudet mot alkoholreklame er endret.

20 ÅR SIDEN DEN STORE STREIKEN MOT SOSIAL DUMPING 

For over hundre og femti år siden begynte arbeidsfolk her til lands å organisere seg for ikke å underby hverandre i lønn. Tariffavtalene skulle sikre alle arbeidstakere lik lønn for likt arbeid og forebygge sosial dumping.

TONJE – IKKE BRENN’A PENSJON VÅR!

Den 14. mars gikk foreningen sammen med en rekke andre fagforeninger ut i en politisk streik mot den foreslåtte økningen av pensjonsalderen.

TID FOR ÅRSMØTER

Våren er i anmarsj og med det følger årsmøter i klubbene og i foreningen.
2,501FølgereLik
1,061FølgereFølg
42AbonnenterAbonnér
X