Denne artikkelen sto første gang på trykk i fagforeningsbladet «Heismontøren» nummer 1 i 2009.

Paternosteren ble bare montert i kontorbygg og ikke i eksempelvis varehus, jernbanestasjoner og fabrikker. Heistypen ble oppfunnet i England i 1884, men har etter hvert forsvunnet de fleste steder. Den ble forbudt i Tyskland utover museal bruk og i Norge er paternosterheis kun tillatt brukt i lukkede bygg med adgangskontroll og instruksjon av brukere.

I Oslo har vi, så vidt vi kjenner til, hatt flere Paternosterheiser. Blant annet en i Sjøfartsbygningen, Aftenpostens bygg i Akersgaten, Ullevål sykehus, Landbrukets hus i Schweigaardsgate, Rikshospitalet og en i Oslo Lysverkets bygg på Solli plass. Noen bygg hadde til og med to stykker, men det totale antallet kjenner vi ikke til.

Paternosterheisen i Landbrukets hus i Schweigaardsgate 34, ble ifølge papirer i maskinrommet, levert i 1958 av Asea. Redaksjonen i Heismontøren var i 2009 og så på den sjeldne, myteomspunnede og høyst interessante innretningen og kan bekrefte at det første møtet med herr Paternoster, som på latin betyr Fadervår, forståelig nok føltes litt skremmende.

Foran oss har vi to døråpninger, hvorav den ene heiskupeen går oppover og den andre går nedover. Det føles derfor som den går mye fortere enn de 0,3 m/s som den er oppgitt til å gå. Av- og påstigning kan føles litt ubehagelig for alle som er vant til at heisen står helt i ro i etasjen. For å gjøre det litt lettere, så er det montert to håndtak i hver kupé, samt to i hver etasje. Hver kupé tar høyst to personer, og det er dobbelt så mange kupeer som etasjer, pluss to, en i toppen og en i bunnen. På toppen, inne i maskinrommet, møter vi en forholdsvis stor heismaskin, og vi kan se hvordan heiskupeene blir løftet over fra den ene sjakta over i den andre før de starter på turen nedover.

I motsetning til det veldig mange tror, så blir man ikke snudd på hodet når den kommer på toppen, men man kan fint bli med rundt dersom en bommer på avstigningen i øverste etasje. Man står inne i kupeen, det blir mørkt, og så er det et voldsomt spetakkel idet man passerer toppen. Knirke og bankelyder samt duren fra motoren, gjør at du lurer på hvor du er på vei. Men så, noen sekunder etter så kommer den andre døren til syne igjen. Noen har uttalt i diverse forum på internett at denne opplevelsen er som å bli født på ny.  

Sikkerhet

Det er helt åpenbart at alle varselsskiltene og stoppknappene i hver etasje er der av en grunn. Paternosteren kan virke skummel for vanlige folk, og det er kanskje greit å begrense bruken slik det er gjort i Norge. I Danmark er det flere som hevder å ha kjørt heistypen i bygg som er åpne for allmennheten, men undertegnede har ikke fått bekreftet om dette kan være tilfelle.    

Når det gjelder sikkerheten, så sier det jo litt at bruken er såpass strengt regulert. Det sitter klemkontakter på terskel og over døråpningene, slik at turen skal bli så trygg som mulig. Samtidig kan vi i redaksjonen bekrefte at heisen stopper dersom du kommer nær veggen oppe eller nede i mørket. Det er til tross for dette, og til tross for det lave antallet paternosterheiser, rapportert om veldig mange ulykker med heistypen. Den som gikk på Ullevål sykehus ble stengt etter en ulykke for noen år tilbake, og det er kjent at det har vært flere ulykker med dødelig utgang tilbake i tid. Ulykker i oppstarten ble ofte forklart med konstruksjonsfeil, men det er helt klart at det kreves større aktsomhet av brukeren sammenlignet med andre heistyper.

Video av Norges siste Paternoster kan sees her: