3. oktober 2024

MODERNE SLAVERI I NORGE

Slaveriet hører oldtiden til og er noe som er avskaffet for lengst. Når vi i dag hører om moderne slaveri tenker vi fort på stater som vi ikke liker å sammenligne oss med. Men er det virkelig slik?

Amnesty rapporterer om elendige arbeidsforhold for de tusener av migrantarbeiderne som i tolv år har ofret liv og helse for å ha rustet Qatar til fotball-VM. Brudd på arbeidernes menneskerettigheter er fortsatt utbredt til tross for lovnader til forbedringer fra vertskapet. Organisasjonen melder om ubetalt lønn, få innfridde hviledager, mistenkelige dødsfall og menneskerettighetsbrudd som ikke blir kompensert. 

Lukker vi øynene?

Dette har ført til at mange, også her i Norge, tok til orde for boikott av mesterskapet. For slike arbeidsforhold ønsker vi å ta avstand fra for det samsvarer ikke med vårt selvbilde. Men ville vi ha lukket øynene dersom vi innså at dette skjedde på norske arbeidsplasser?

For hva vet vi egentlig om de arbeiderne som vasker gulvene, fisker og foredler fisken, bygger, maler og pusser opp husene våre, rengjør bilen både utvendig og innvendig og leverer mat og varer på døren?

«I Norge har vi en ny gruppe arbeidere, hovedsakelig fra Øst-Europa, men også papirløse innvandrere. Mange lever i en form for tvangssituasjon, totalt avhengig av arbeidsgiveren. Dette er en situasjon som i store deler av befolkningen er mer eller mindre akseptert. Disse menneskene er blitt en viktig del av norsk økonomi, i likhet med situasjonen i en del oljestater vi helst ikke vil sammenligne oss med», skriver journalist Einar Haakaas i sin nye bok Moderne slaveri i Norge.

I boka forteller han om noen av ofrene for arbeidslivskriminalitet og det moderne slaveriet i Norge fra nettopp disse bransjene. Historier han selv karakteriserer som direkte skremmende. 

Arbeidslivets skyggeside

Gjestearbeidere fra blant annet land i Øst-Europa blir fort stigmatisert som mennesker som lettere lar seg utnytte enn andre. Men uavhengig av nasjonalitet blir man fort utnyttet av kyniske arbeidsgivere når man står alene utenfor resten av samfunnet.

For i det moderne Norge er det fortsatt noen som må stå med lua i hånda, og som må ta til takke med hva som helst av mat, arbeid, lønn, arbeid og boforhold. En verden med trusler, vold, doble arbeidskontrakter, lange arbeidsdager, manglende opplæring, uteblivelse av lønn, lønnstyveri, payback, urimelig høy husleie som trekke fra lønna for dårlig innkvartering, trygdesvindel mm. Dersom noen blir skadet i arbeidet blir det dysset ned og den uheldige blir forsøkt sendt ut av landet uten rettigheter.

Skulle arbeiderne bli «for norske» og velintegrerte i det norske samfunnet, med et fagforeningsmedlemskap i hånd og lære å kjenne sine rettigheter som arbeidere blir de byttet ut. I boka refereres det nettopp til en uttalelse fra en arbeidsleder som sier han foretrekker litauere siden de har vært kortere i landet enn polakkene. Han anså polakkene som mer integrert fordi de hadde større kunnskap om sine rettigheter.

Journalist Einar Haakaas skriver i sin nye bok om det moderne slaveriet i Norge.

Luselønn og livet som innsats

De skjebnesvangrene historiene er mange, men en historie som det refereres til i boka er velkjent for medlemmene av Heismontørenes Fagforening.

Det er historien om 21 år gamle Ramunas Gudas fra Litauen som kom til Norge i 2013 for å tjene penger. Men etter en arbeidsulykke ble han skadet for livet etter at han ble satt til en av de farligste arbeidsoppgavene innen heis. Demontering av heis, og det uten opplæring.

Etter arbeidsulykken ville ikke arbeidsgiver ta ansvar for ulykken og Ramunas Gudas ble sendt hjem til Litauen uten erstatning. Etter at både Arbeidstilsynet og Politiet sviktet, var det det heldigvis fortsatt hjelp å få. Heismontørenes Fagforening og andre gode krefter dannet Støttegruppa for Ramunas, og dermed var kampen for rettferdighet for Ramunas i gang.

Dessverre så får ikke alle menneskene med lignende historie den samme hjelpen. Men forhåpentligvis kan boka til Haakaas være et bidrag for å bevisstgjøre det norske folk til å kunne ta avstand fra leverandører som utnytter billig arbeidskraft, og åpne politikernes øyne slik at man kan gjøre tiltak som setter en stopper for det moderne slaveri.

Siste artikler

Døde etter å ha sittet fastklemt i en vindmølleheis

Fredag den 20. september satt en person fastklemt i flere timer i en heis ved en vindmøllepark i Piteå kommune i Sverige. Lørdag meldte politiet at personen hadde dødd.

ÅRETS LÆRLINGER

Den siste uka i september var årets lærlinger samlet til introuke ved Opplæringskontoret for heisfaget.

Støtteerklæring fra Heismontørenes Fagforening til de streikende brukerstyrte personlige assistentene (BPA) i NHO-området

Heismontørenes Fagforening ønsker å uttrykke vår fulle støtte til de brukerstyrte personlige assistentene som nå er i streik etter at meklingen mellom Fagforbundet og NHO brøt sammen natt til 12. september.

MARKUS TAR FOR SEG KVARTSTØV I SAMTALE MED ELEKTRIKERNE

Nylig var foreningen invitert med i podkasten til elektrikerne for å snakke om det helsefarlige og potensielt dødelig støvet.
2,494FølgereLik
1,088FølgereFølg
45AbonnenterAbonnér
X