1. juli 2025

HEISPLAN UNDERGRAVER FORTSATT DET ORGANISERTE ARBEIDSLIVET

Heisbransjen i Norge er godt organisert. Ca. 95% av heismontørene i Norge er med i en fagforening. Samtidig benytter de aller fleste heisfirmaene den landsomfattende tariffavtalen, Heisoverenskomsten, til å lage sine grunnleggende spilleregler mellom arbeidstakere og arbeidsgivere.

I april kom Heisplan med «revolusjonerende» nyheter: De hadde signert en tariffavtale. Det Heisplan ikke forteller er (1) at de har signert en tariffavtale for funksjonærer i NITO, at (2) Heisplan har en husavtale for arbeiderne, og til slutt at (3) Heisplan avviser en landsomfattende tariffavtale for sine arbeidere

De ansatte heismontørene på Heisplan krevde i 2022 landsomfattende tariffavtale, som er gjeldende for 90% av øvrig heisbransje. Bedriften avviste dette kravet bastant med å hevde at tariffavtalen ble for dyr i og med at de måtte lønne sine utenlandske arbeidere med like høy lønn som norske. I tillegg måtte de avslutte sin bruk av ufaglærte til selvstendig arbeid, og heller skolere sin arbeidstokk til å ta fagbrev som heismontører, samt skaffe godkjenning fra norske myndigheter til sine utenlandske arbeidere slik at de kan lovlig arbeide som heismontører i Norge. Dette ønsket ikke Heisplan å være med på.

Mens vi forhandlet om tariffavtale bedrev Heisplan regelrett fagforeningsknusing ved at samme dag som vi gikk fra forhandlingsbordet – opprettet en egen husforening. I husforeningen valgte de hustillitsvalgte, i regi av bedriftens ledelse. Samtidig pågikk et arbeid i deres ledelse å redusere antall organiserte, samt svekke støtten til en landsomfattende tariffavtale i bedriften. Kort tid senere fremlegger bedriften en husavtale som blir akseptert av de hustillitsvalgte, altså de uorganiserte. Dette for å stoppe Heisoverenskomsten.

I husavtalen, som i lovforstand er en «tariffavtale», men på arbeidsgivernes premisser, er det åpning for å heve lønn på to måter: Vanlig lønn er tilnærmet lik det øvrig heisbransje har – mens den andre avlønningsmetoden er hovedsakelig slik de utenlandske lønnes, altså lavere lønn.

I pressemeldingen Heisplan har sendt ut har de pakket tariffnyheten inn i at bedriften tilsynelatende støtter et organisert arbeidsliv, ønsker flere organiserte og at de gjør et «pionerarbeid». Først må vi gratulere funksjonærene med tariffavtale som gir de rettigheter – det er bra. Denne tariffavtalen «understøtter forretningsmodellen» til Heisplan. Altså å fortsatt beholde husavtalen slik at man kan bedrive sosial dumping både på utdannelse og på lønn. Tariffavtalen mellom NITO og Virke har ikke noen bestemmelser om hva som gjelder lønn eller pensjon, dette skal bedriften bestemme. Tariffavtalen for funksjonærene gir rett til AFP på lik linje som en vanlig tariffavtale – for alle ansatte. Så bedriften må betale 2,7% av all lønn i hele bedriften. Noe som er den største kostnaden til heisbedriftene som også signerer Heisoverenskomsten. Til gjengjeld får alle arbeiderne og heismontører nyte godt av alle avtalene og godene som følger med Heisoverenskomsten. Tariffavtalen som de «ansatte» har signert på, og som ledelsen på Heisplan har «valgt ut og passer forretningsmodellen bra» – gir så og si ingen goder til heismontørene eller arbeiderne på gulvet. Kun AFP. Ledelsen betaler altså det samme for funksjonær-tariffavtale som det Heisoverenskomsten koster – uten å gi de ansatte noe tilbake.

Markus Hansen
Markus Hansen
Hansen er leder i Heismontørenes Fagforening.

Siste artikler

ALT KAN REPARERES 

Slik som en kjent sykkelreparatør, så tenker han trolig i skruer og muttere – og opp igjennom oppveksten har han alltid søkt kunnskap ved å demontere ting for å se hvordan de virker.

TAKK FOR FERIEN!

Alle trenger et avbrekk i hverdagen, og det er takket være fagbevegelsen at vi her til lands kan glede oss over fem uker betalt ferie. Noe som mange arbeidstagere i land som for eksempel USA kan se langt etter, hvor de ansatte ikke har noen lovbestemt rett til ferie.

Urolige tider – eller en gyllen mulighet for EU-kåte liberalister?

Høyresiden i norsk politikk (og kanskje særlig partiet Venstre) bruker uro i verden som argument for norsk medlemskap i EU. Uten EU står vi uten et sikkerhetsnett, sier EU-tilhengerne, men dette handler egentlig om noe helt annet enn sikkerhet; nemlig det å få Norge inn i en union styrt av marked, konkurranse og kapital – med minst mulig fellesskapstekning, velferd og innblanding fra oss i fagbevegelsen.

EN CUP FOR SAMHOLD

Siden 1983 har foreningen arrangert den årlige heiscupen, som har vært av stor betydning for et felleskap på tvers av klubber og landsdeler. Her tar vi et historisk tilbakeblikk til den spede oppstarten med den første heiscupen som ble arrangert i 1983 etter et initiativ fra Koneklubben.
2,491FølgereLik
1,130FølgereFølg
50AbonnenterAbonnér
X