Heismontørenes Fagforening fyller 90 år!

Ikke bare er tjuetjue et rundt år, symmetrisk i sin allitterasjon og nesten poetisk-rytmisk, sexy å skrive i loggboka. Det er et år for feiring. Heismontørenes Fagforening fyller 90 år i år. I 1930 startet eventyret og vi står stadig like støtt, mer eller mindre. I anledning den aldrende jubilanten skal vi unne oss et par høydepunkter fra karrieren. Kamper, slag og avtalehefter.

Av: Christian Olstad

Den spede begynnelsen tok form 5. desember 1930 med en viss skepsis, og ordlyden i jubileumsboken for 25-årsjubileet (Arvid G. Hansen) gikk slik:

En vellykket start.

Da heismontørene i Oslo stiftet sin egen fagforening den 5. desember 1930 var dette et meget dristig skritt – enkelte kalte det et skritt ut i mørket. Men utviklingen har vist at det var riktig, og ble til gagn for medlemmene. Det er derfor vi jubilerer.

– som ettertiden har vist seg fruktbar. Og om vi hadde grunn til å feire i 1955, så er det vel liten grunn til å tuppe i grusen nå?

Et lite tilbakeblikk

HMF ble som skrevet etablert i 1930, men da kun for heismontørene i Oslo. Det var først litt senere på 30-tallet at fagforeningen ble landsomfattende.

I 1932 truet Fortuna sine arbeidere med lønnsreduksjon. Heismontørene i fortuna meldte i fra at om så skjedde kom de til å gå ut i streik. Dette førte til at Fortuna meldte seg inn i N.A.F. (Norsk Arbeidsgiver Forening – det som heter NHO i dag) for støtte. LO advarte heismontørene, de trosset og gikk ut i ulovlig streik etter enstemmig vedtak. Heismontørene gikk på den tiden på verkstedoverenskomsten til Jern & Metall, men identifiserte seg stadig mer med elektrikerne som gikk på egen overenskomst og var et yrke av høy status, derfor bedre betalt. Dette selvfølgelig for at heisene stadig ble mer elektrifisert. At det ble gjennomført en ulovlig streik førte ikke bare til avverging av lønnsreduksjon, men lønnstillegg. En annen finurlighet dette resulterte i er en avtale mellom LO og N.A.F. direkte. Heismontørene var da altså på vei ut av Jern og Metall-overenskomsten. En direkteavtale hvor Jern og Metall, som heismontørene til da hadde gått på, ikke var part. Det første skrittet mot egen overenskomst.

I 1935 skulle denne avtalen mellom N.A.F. og LO reforhandles. Den hadde samme utløpstid som Jern og Metall, eller verkstedoverenskomsten som den het. I den anledning ville N.A.F. eller NHO at heismontørene igjen skulle over på Jern og Metall. Heismontørene på sin side hadde forlanget at de skulle ha en egen overenskomst som også gjaldt heismontørene på Wisbech. Etter sigende ble det brudd i forhandlingene, heismontørene var på vei ut døra, men hadde vist såpass med muskler i 1932 at de ble kalt inn igjen før de hadde forlatt forhandlingslokalene. Det ble nye forhandlinger, som endte med felles overenskomst for Wisbech og Fortuna. Trusselen om streik førte altså frem. Det ble også innført læretidsbestemmelser og formell dyktighetsprøve, forløperen til fagprøven og fagbrevet vi kjenner i dag. 1935. Forløperene til overenskomsten og til faget. Overenskomst for Heisfaget, heter den i dag. 

Wisbech og Fortuna var datidens dominerende heisbedrifter. Ved siden av hadde vi Hansen & Bjørnerud og Hjørnegaard, hvor heismontørene gikk på elektrikeroverenskomsten.

1937

Nye forhandlinger. Nok en gang var spøkelset med utløpstiden som samstemte med verkstedoverenskomsten tilstede. NHO ville ha heismontørene over på verkstedoverenskomsten. Heismontørene på sin side krevde at overenskomsten skulle gjelde hele heisbransjen, lønn som elektrikerne og utvikling av et akkordsystem. Uenigheter førte til at meklingsmannen ble satt inn. Han la frem sitt eget forslag, på lønn som ikke var tilstrekkelig, uten noen bestemmelser om akkord. Dette ble dermed nedstemt. Meklingsmannen tok så i bruk et knep som heter kopling: det vil si at ved uenighet kunne han koble sammen stemmene fra to arbeidstakergrupper, i denne anledningen heismontørene og Jern og Metall, som allerede hadde takket ja til sitt tilbud. Ved kobling er det summen av stemmene i sekken som teller. I og med at Jern og Metall var enstemmig ja til sitt tilbud, og antakeligvis mange flere enn heismontørene, ble det da et ja-flertall. Uten å bli kalt paranoid, er det vel grunn til å tro at meklingsmannen allerede visste dette. Resultatet var da at dette forslaget skulle bli en gledende avtale for heismontørene. Det ble ansett som jævlig provoserende hos heismontørene.

Kort tid etter havner elektrikerne i streik etter uenigheter med arbeidsgiverne i egne forhandlinger. Heismontørene går så ut i sympatistreik og streiker da i grunn om elektrikernes krav. Prøver flere ganger, under sympatistreiken, uten hell, å komme i forhandlingsposisjon med NHO sentralt selv.

Fjorten dager etter at elektrikerne legger ned våpnene og går tilbake til arbeidet, velger heismontørene å ta opp sin konflikt og gå ut i streik på sine krav om akkordbestemmelser og lønn som elektrikerne. De blir ført for arbeidsretten og dømt ulovlig. Hovedavtalens tekst om fredsplikt ble skrevet inn i 1935 og det hele ble en tilspisset konflikt. Flere heismontører ble tatt inn på Grønland politistasjon. LO ekskluderte heismontørene og erklærte arbeidet fritt, det vil si at det åpnes for streikebryteri. Konflikten kulminerte med nye forhandlinger i arbeidsretten, som i utgangspunktet skulle fastsette et erstatningskrav mot heismontørene. Rettsforhandlingene fant ikke sted, men ble byttet ut med nye forhandlinger, og full seier til heismontørene. Lønn som elektrikerne, nedsatte forhandlinger om akkord og en overenskomst som skulle gjelde alle utøvere av faget. Den harde kampen, det endelige gjennombruddet.

Takk!