Heismusikk

I kjølvannet av den moderne teknologiske revolusjonen og bygging av skyskrapere, ble det vanlig med musikk i heisene for å dempe nervøsiteten, og for å få tiden til å gå på en langsom heistur.

Den tidligere generalmajor i den amerikanske hæren, George O. Squier, patenterte i 1922 en innretning for overføring og distribuering av bakgrunnsmusikk fra grammofonplater over elektrisitetslinjer til arbeidsplasser. Dette etter observasjoner om at arbeidere var mer produktive når det ble spilt musikk på arbeidsplassene. Denne volumjusterte musikken hvor vanskelige partier er fjernet og som ikke krever at man lytter, fikk navnet Muzak, inspirert av varemerket Kodak og ordet musikk. Det sies at det ble spilt Muzak under Apollo 11 for å holde astronautene rolige og fokuserte.

Muzak har av mange blitt omdøpt til heismusikk på grunn av den utbredte bruken i heiser. Ifølge en artikkel er begrepet heismusikk registrert for første gang i et tidsskrift utgitt i midten av forrige århundre. Blant annet viser tidsskriftet Buildings, utgitt i 1953, til at heismusikken fører til mindre utmattelse blant heisførere.

I 2011 ble Musac kjøpt opp av Mood Media for 345 millioner dollar, og forsvant dermed som selskap. Begrunnelsen er at det skal være vanskelig å få nye musikkoppdrag med det dårlige ryktet som Muzak har. Men arbeid med å lage bakgrunnsmusikk til butikker, venterom, og andre steder med kø eller venting, fortsatte.

Muligens vil vi igjen kunne høre musikk på heisturen. Ifølge heiskonsernet Kone jobber de nå med å gjenopprette heismusikkens image og vise at den rette musikken på rett sted kan påvirke personflytopplevelsen positivt.