Fagforeningsknusing

Forsøk på å minske de fagorganisertes makt har eksistert helt siden arbeidsfolk gikk sammen for å selge sin arbeidskraft. Dette utført av fagforeningsfiendtlige arbeidsgivere og politikere.

Etter perioder med et godt samarbeid i bedriftene, merker nå flere klubber og fagforeninger at arbeidsgiverne er på offensiven for å frata arbeidstakerne opparbeidet innflytelse og goder. Dette med utslag iblant annet ignorering av fremforhandlede avtaler og av tillitsvalgte. Da med en målsetning om å svekke eller knuse klubbene. Noe som vi i dag dessverre ser på heisbedriften Schindler, med sin egen fri tolkning og ignorering av avtaleverket. Mens klubben er bundet av fredsplikten, bes klubben om å «sitte stille i båten» mens bedriften valser frem.

Oftere må arbeidsfolk ty til streik for å få noe så selvfølgelig som en tariffavtale. Alle husker streiken for tariffavtale i Orona som varte i 2 måneder. Elektrikerne i Traftec streiket i 300 dager før de fikk tariffavtale. Flere kan nevnes.

I 2017 streiket de ansatte ved Norse Production i fire uker før de fikk tariffavtale. Kort tid etter slo bedriften seg konkurs. Et nytt selskap ble etablert, men da uten at de organiserte fikk jobb videre. Historien er desverre ikke unik.

USA er et eksempel på hvordan fagforeningsknusing har vært politisk styrt. Her er i dag kun en av 20 organisert. Dagens president er nok ikke bedre enn forgjengerne. Deriblant Ronald Reagan som førte en hard linje ovenfor amerikanske fagforeninger. Omtrent på samme tid gikk Margaret Thatcher inn for å begrense fagforeningenes makt i Storbritannia. I dag opplever vi at EU-dyret puster oss i nakken med sine direktiver som blir tatt godt imot av EU-frelste politikere. Med en blå regjering her på berget, kan man neppe vente seg mye drahjelp fra det holdet. 

Med EU/EØS og politisk velsignelse har arbeidsgiverne fått tilgang til arbeidskraft gjennom bemanningsbranjen og ved bruk av midlertidige ansatte. Midlertidig arbeidskraft som er vanskeligere å organisere, særlig fordi de må «stå med lua i hånda» for å sikre seg neste oppdrag.

For å unngå amerikanske tilstander og for å ha innflytelse på egen arbeidsplass samt å sikre gode arbeidsvilkår, må vi stå samlet mot arbeidsgivere på offensiven. Da vil vi gå seiret ut.