Kjernen i konflikten ligger i Schindlers pågående omstrukturering av bedriften. I 2019 ble det ansatt to nye direktører; Gunnar Jesnes som servicedirektør og Leonard Celegin som montasjedirektør. Og det er i etterkant av denne omstruktureringen at konflikten med heismontørene har oppstått. Den nye ledelsen har fra start innført en ny lederstil i bedriften som ikke er forenlig med den tidligere oppfatta fagforeningsvennlige og samarbeidsvillige tradisjonen bedriften har stått for.

Lokomotivet

La oss ta noen steg tilbake. Schindler har nemlig i mange år vært lokomotivet i bransjen – både når det gjelder arbeidsmiljø og det rent faglige – i tillegg til å oppnå svært gode økonomiske resultater. Alt dette er nå i ferd med å briste. Bedriftens omstrukturering har ført til en ny ledelse som virker lite interessert i å opprettholde det gode samarbeidet med de ansatte. Et samarbeid som har fungert i mange år.

Vi blir fortalt at den nye ledelsen utviser svært respektløs atferd ovenfor de ansatte, og ser ikke ut til å være i stand til å styre en bedrift på en sunn måte, hvor de ansatte blir respektert og tatt på alvor. «Dette kan ikke klubben akseptere!» sier Alexander Jordnes. Han er leder i montørklubben i Schindler. Han er, som så mange av de andre ansatte i bedriften, svært provosert over den nye linja Schindler har lagt seg på. «Vi som jobber i Schindler har vært stolte av å jobbe i en bedrift hvor fagstoltheten har stått sterkt, og hvor vi som ansatte og tillitsvalgte blir respektert.»

VIDEO: Se Markus Hansen, leder i HMF, forklare hvorfor HMF mener Schindler bør skjerpe seg
(saken fortsetter under videoen)

Men en konflikt oppstår naturligvis ikke bare ved at en bedrift ansetter to nye direktører – hele ledelsen har helt klart et ønske om store forandringer. «Det begynte i 2019 med en personalsak, hvor vi umiddelbart fikk se hva slags lederstil den nye ledelsen la opp til,» sier Jordnes. «Det var ikke snakk om dialog. Her var det klart at det var bedriftens syn alene som skulle være det gjeldende!» Personalsaken endte likevel bra for den involverte, dog ikke uten en lang og omfattende konflikt.

Omstrukturering

Samtidig som personalsaken gikk sin gang, oppsto det en ny konflikt. Bedriften ville omstrukturere arbeidshverdagen til montørene. «I heisbransjen er det en gjensidig intensjon om allsidighet i arbeidshverdagen – eller gleden ved et helt stykke arbeid, som vi kaller det. Noe som forøvrig også er avtalefestet med bedriften, i tillegg til at det legges opp til et variert arbeid og faglig utvikling i arbeidsmiljøloven,» sier Jordnes. «Dette vil Schindler nå bryte med, ved å dele opp arbeidet i flere små spesialtilpassede oppgaver.» I praksis kan dette føre til at en montør får i oppgave å kun utføre wireskifte – en tung jobb som kan føre til større kroppslig slitasje, og i verste fall uførhet. «Allsidighet i arbeidshverdagen er viktig for helsa til montørene. Ved en omstrukturering som dette, vil vi kunne se et større frafall i bransjen som følge av utmattelse og slitasje,» mener Jordnes. Det har derfor vært svært viktig for montørklubben å få delta i omstruktureringsprosessen, noe de også ble lovet av Harald Torsøe, som er administrerende direktør i Schindler Norge.

I heisbransjen er det en gjensidig intensjon om allsidighet i arbeidshverdagen – eller gleden ved et helt stykke arbeid, som vi kaller det.

Alexander Jordnes, klubbleder Schindlerklubben

Men det ble aldri noen forhandlinger. Den nye ledelsen hasteinnførte endringer på serviceavdelingen, endret serviceinstruks uten avtale med klubben og endret arbeidsinstruks uten drøftelser med de ansatte. Som et ledd i dette endret også ledelsen på montørenes digitale verktøy – en endring som førte til en tvangsomlegging av hvordan et servicebesøk skal gjennomføres. «Det var denne endringen som førte til reaksjoner tidligere i sommer, hvor vi endte i arbeidsretten,» sier Jordnes. Som vi også før har rapportert her på heis.no, holdt Schindler tilbake lønna til heismontørene. Rettssaken endte med at både bedrift og klubb ble dømt. Bedriften ble dømt for å ulovlig holde tilbake lønna til heismontørene, mens klubben ble dømt for brudd på fredsplikten for å kollektivt skrive timesedler på papir.

I etterkant av dommen har heismontørene gjenopptatt bruken av iPad til å skrive timer, men bedriften har fortsatt ikke utbetalt korrekt lønn for perioden. Vi får attpåtil høre at personalsjefen i Schindler ringer og sender e-post til enkeltmontører med trusler om konsekvenser dersom de ikke etterregistrerer timene sine. «Personalsjefen forsøker her å innføre en fryktkultur, og skremme de ansatte til å rette seg etter ledelsen. Det er uhørt, fordi dette er en sak mellom de tillitsvalgte og bedriften, ikke mellom enkeltindivider og personalsjefen,» sier Jordnes.

Dobbeltfakturering av kunder?

En annen litt mindre kjent konsekvens av endringen på montørenes digitale verktøy, er det faktum at Schindler nå ønsker å dobbeltfakturere kundene sine. Som tidligere klubbleder i Schindler, Terje Skog, skrev tidligere i sommer, tilraner Schindler seg jukseprofitt. Hvordan kan det ha seg?

«En heismontør har, som en postmann, en egen rute å forholde seg til,» forklarer Jordnes. «På ruta utfører vi service, og naturligvis reparasjonsarbeider, når det trengs. Noen ganger er det behov for å gjøre begge deler. Det kaller vi kombinerte besøk. Når vi har en reparasjonsjobb oppfordrer systemet oss til å samtidig utføre service – noe som selvsagt er rasjonelt og som vi i klubben støtter fullt ut.»

Jordnes forklarer at reparasjonsarbeid er såkalt fakturerbart, altså en jobb som ikke inngår i kontrakten kunden har med bedriften, og som derfor må betales utenom. Servicen er derimot betalt på forhånd, og varierer fra kontrakt til kontrakt, men ligger gjerne på to til åtte servicebesøk i løpet av et år. Med det nye, tvangsinnførte systemet endres dette radikalt. «Systemet tvinger oss til å utføre kombinerte besøk, uansett, noe som fører til at tiden vi bruker på henholdsvis reparasjon og service ikke lenger skilles. I stedet blir 90 prosent av den totale tiden vi bruker fakturert.»

Tiden på et servicebesøk og et reparasjonsarbeid varierer fra heis til heis. Dersom en reparasjon tar to og en halv time, og en service tar en time, vil den totale tiden være tre og en halv time. Så langt er dette enkel matematikk. Kunden har allerede betalt for timen det tar på service, så dermed skulle faktureringsgrunnlaget være på to og en halv time. Men slik fungerer ikke det nye systemet. Jordnes forklarer: «Kundene blir i stedet fakturert for 90 prosent av den totale tiden, altså tre timer og ni minutter, noe som gir en overfakturering på hele 39 minutter!» Og overfaktureringen blir større jo mindre tid som blir brukt på reparasjon. Dersom reparasjonsjobben bare tar en time, vil faktureringsgrunnlaget være på en time og 48 minutter – altså en overfakturering på hele 48 minutter! «Kundene får dermed et dårligere produkt, og det kan ikke vi stå inne for!» sier en oppgitt Jordnes.

Krise i bedriften

«Den nye lederstilen har ført bedriften inn i en krise, som det blir vanskeligere og vanskeligere å komme ut av,» sier Jordnes. Han ser med stor bekymring på Schindlers fremtid i Norge. «Det er ikke mulig å ha et konstruktivt samarbeid med en ledelse som ikke har respekt for verken avtaleverk, sine ansatte eller de tillitsvalgte. Hele fundamentet for et sunt og godt arbeidsforhold ligger jo nettopp i den innflytelsen arbeidstakerne har over sin egen hverdag. Dette viskes nå helt ut i Schindler!»

Den nye lederstilen har ført bedriften inn i en krise, som det blir vanskeligere og vanskeligere å komme ut av.

Alexander Jordnes, klubbleder Schindlerklubben

Da koronapandemien snudde hverdagen vår på hodet tidligere i år, var det flere bransjer som varslet permitteringer i stor skala. Heisbransjen ble ikke rammet like hardt som mange andre bransjer, med få permitteringer over hele landet. Likevel var Schindler et av svært få heisselskap som valgte å permittere noen av sine ansatte. Schindler har en egen offshore-avdeling, som stort sett jobber i oljeindustrien – en bransje som ble hardt rammet av pandemien. Dette førte til at Schindler permitterte 13 av de ansatte i offshore-avdelingen med to dagers varsel. «Et klart brudd på Hovedavtalen!» sier Jordnes. «I tillegg var det fullt mulig å skaffe jobb til disse 13 montørene på land. Schindler har nok å gjøre, og hadde nok å gjøre også da. Så dette var helt unødvendige permitteringer.» Etter intet mindre enn to uker, måtte bedriften trekke permitteringene, og sende dem tilbake på arbeid.

Sosial dumping

Og Schindler har stadig nok å gjøre. Det finnes nå såpass mye arbeid at bedriften har sett seg nødt til å hyre inn arbeidskamerater fra Litauen. «Dette er i og for seg greit. Vi har tradisjoner for å avtale dette med bedriften når det er mangel på arbeidskraft,» sier Jordnes. Denne gangen hadde bedriften bestemt seg for å omgå innleiebestemmelsene i overenskomsten, ved å ikke betale dem diett, og dermed heller ikke lage den sedvanlige avtalen mellom klubb og bedrift. Montørene fra Litauen er allerede i fullt arbeid, dog uten full lønn. «Når vi hyrer inn arbeidskraft fra Schindler Litauen er det krav om at de skal lønnes likt som norske montører. Denne gangen har bedriften sløyfet de litauiske montørenes diettpenger, noe som utgjør en betydelig sum, og som i realiteten er sosial dumping!»

Schvindler?

Hva skjedde med lokomotivet Schindler? Hvordan kan en bedrift gå fra å være en høyt ansett, seriøs aktør, til å drive med forsøk på svindel ovenfor kundene sine, og i tillegg bidra til mer sosial dumping? Og det bare på ett år? Med 100 prosent organisasjonsgrad og en sterk fagforening i ryggen, vil det bli vanskelig for Schindler å fortsette denne linja, men enn så lenge fortsetter konflikten. Alexander Jordnes står rakrygget i kampen, til tross for at han før sommeren ble truet med oppsigelse. «Dette blir en langvarig kamp, men det er ingen tvil om at vi kommer til å vinne til slutt,» avslutter Jordnes.